EX102 Examen facultatum
Alle versjoner:
EX102 (2024—2025)
EX102 (2023—2024)
EX102 (2022—2023)
EX102 (2021—2022)
EX102 (2020—2021)
EX102 (2019—2020)
EX102 (2018—2019)
EX102 (2017—2018)
Emnekode: EX102
Emnenavn: Examen facultatum
Undervisningssemester: Vår, Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2019–2020
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Ja
Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb
Forkunnskapskrav
Det kreves generell studiekompetanse for å tas opp på innføringsstudiet.
Relevans i studieprogrammet
Obligatorisk emne i:
Bachelor i pedagogikk
Bachelor i teologi
Bachelor i interkulturell forståelse
Bachelor i religion og kultur
Årsstudium i pedagogikk
Innledning
Studiet til examen facultatum skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet, slik at studentene kan bli kjent med normer for redelig og fruktbar forskning. En vil arbeide med begreper og tenkemåter som særpreger humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Studiet drøfter også etiske grunnlagsspørsmål, yrkesetikk og menneskesyn med relevans for undervisning, forskning og vitenskapelig arbeid.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om vitenskapsteoriens historie
- kjenner til grunnleggende spørsmål om erkjennelsesteori og ulike vitenskapsteoretiske skoleretninger
- har kunnskap om etiske grunnlagsproblemer og normative teorier
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende vitenskapsteoretiske problemstillinger i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag
- kan reflektere rundt moralfilosofiske spørsmål på bakgrunn av presentasjonen av sentrale tenkere og filosofer i etikkens historie.
Generell kompetanse
Studenten
- har kunnskap om vitenskapsteoretiske, metodiske og hermeneutiske problemstillinger
- har kunnskap om ulike typer menneskesyn og viktige etiske, aktuelle problemstillinger i tilknytning til menneskeverd
- kan drøfte ulike etiske problemstillinger ut fra etiske modeller ut fra ulike synsvinkler
Innhold
Studiet er inndelt i følgende to underemner:
Faghistorie og fagforståelse
- Innføring i noen vitenskapsteoretiske (framfor alt erkjennelsesteoretiske) spørsmål og retninger som aktualiseres i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag.
Etikk og menneskesyn
- Innføring i etiske grunnlagsproblemer, teorier og argumentasjonstyper ut fra en presentasjon av noen sentrale etiske tenkere. Studentene utfordres til etisk refleksjon omkring sentrale moralske spørsmål som aktualiseres i arbeid med mennesker.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen gis i form av fellesforelesninger. Undervisningen er lagt opp som et første møte med akademiske studier.
Arbeidsomfang
Ca. 300 timer. Dette omfatter også selvstudium.
Arbeidskrav
Ingen.
Avsluttende vurdering
Det skal leveres en mappe bestående av to hjemmeoppgaver.
*Den ene skal være knyttet til faghistorie og fagforståelse (vitenskapsfilosofi)
*Den andre til etikk og menneskesyn.
Hver hjemmeoppgave skal bestå av ca. 2000 ord.
Oppgavene vil bli gitt ved starten av forelesningene i det enkelte delemne.
Det gis en samlet karakter på mappen.
Tillatte hjelpemidler
Alle.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk, skandinavisk eller engelsk.
Praksis
Ingen.
Evaluering av emnet
Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Ja
Pensum
Gilje, N. og Grimen, H. (2005) Samfunnsvitenskapenes forutsetninger : innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. (266 s.) (Eldre utgaver av boken kan også brukes.)
Hauge, L.S. og Holgernes, B. (2005). Del 1: Vitenskapsfilosofi. I: Vitenskap og språk. En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk (s. 11-138). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (127)
Hauge L.S. og Haga, S. (2014). Handling, valg og ansvar. Etikk og menneskesyn i historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (289)
Hellesnes, J. og Skirbekk, G. (2002). "Hans Skjervheim - ein filosofisk fornyar", forord i: Hans Skjervheim: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-19.
Sontag, S: "Mot fortolkning", i Agora. Journal for metafysisk spekulasjon, nr 2-3 2011, s. 168-178.