Forkunnskapskrav

Emnet krever opptak til årsstudium/bachelor i interkulturell forståelse.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Emnet gir innføring i sentrale faglige temaer innenfor kulturforståelse, kommunikasjon og religion som kan anvendes på alle studieemner og nivåer innenfor Interkulturell forståelse.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten har

• kunnskap om interkulturell forståelse, kommunikasjon og samhandling.
• kunnskap om interkulturelle utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt og sosialt mangfold.
• kunnskap om kulturbegrepet og om betydningen av religion og virkelighetsforståelser i sosiale og kulturelle kontekster.
• kunnskap om produksjon av fellesskap, forskjeller og identitet i lys av nasjonalitet, religion, etnisitet, klasse og kjønn.
• kunnskap om inklusjons- og eksklusjonsprosesser, minoritet og majoritet, diskriminering, rasisme og ekstremisme, makt og avmakt.
• kjennskap til hvordan politiske og økonomiske institusjoner og strukturelle faktorer skaper forutsetninger for identitet, meningsdanning og livssjanser.
• kunnskap om interkulturelle utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt og sosialt mangfold.
• kjennskap til etiske og menneskerettslige perspektiv på aktuelle interkulturelle problemstillinger.
• kjennskap til faghistorisk utvikling av interkulturelle studier.

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende interkulturell forståelse og faglige perspektiver på identitet, inklusjons- og eksklusjonsprosesser, minoritet og majoritet for å forstå og reflektere over interkulturelle utfordringer og muligheter i flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.
• kan anvende faglige perspektiver på religion, riter og myter og gjøre rede for religioners betydning for individ og samfunn.
• kan reflektere over etiske og menneskerettslige perspektiv på aktuelle interkulturelle problemstillinger samt tematisere eurosentrisme og rasisme.
• kan diskutere produksjon av fellesskap, forskjeller og identitet i lys av nasjonalitet, religion, etnisitet, klasse og kjønn.
• kan reflektere rundt begrensninger og muligheter for interkulturell kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i politiske, økonomiske og andre faktorer.

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i sentrale interkulturelle problemstillinger, og har kunnskap om kommunikasjon og samspill mellom mennesker i et flerkulturelt og flerreligiøst perspektiv.
• kan gjøre rede for faglige perspektiver på inklusjons- og eksklusjonsprosesser og forholdet mellom minoritet og majoritet.
• har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til sosial ulikhet og menneskeverd.
• kan drøfte interkulturelle problemstillinger i samtiden og legge til grunn faglige perspektiver, kultursensitivitet og etisk refleksjon skriftlig og muntlig.

Innhold

Emnet er et innføringskurs i interkulturell forståelse. De faglige perspektivene setter studenten i stand til å reflektere over og drøfte interkulturelle problemstillinger i samtiden med tanke på kommunikasjon og samhandling på tvers av kulturelle, religiøse, etniske og andre skillelinjer. Ett av målene er at studenten skal få kunnskap om inklusjons- og eksklusjonsprosesser og forholdet mellom majoritet og minoritet. Emnet belyser hvordan koblinger mellom kjønn, klasse, etnisitet, religiøs tilhørighet og nasjonalitet/statsborgerskap er viktige aspekter ved identitet og produksjon av sosial ulikhet i en samtid preget av økende globalisering.

Temaene som introduseres blir også belyst gjennommenneskerettslige perspektiv og ved å peke på hvordan politikk, og strukturelle og institusjonelle faktorer, har implikasjoner for identitet, meningsdanning, tro og livssjanser i flerkulturelle samfunn. Fokuset er både på å forstå andre på deres egne premisser og å bygge bro av forståelse. Emnet er tverrfaglig og er tuftet på blant annet kulturstudier, språk- og kommunikasjonsstudier, antropologi, sosiologi, religionsstudier, filosofi og psykologi.  Gjennom ulike arbeidsformer lærer studentene å reflektere over dagsaktuelle interkulturelle og etiske problemstillinger.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, akademiske seminar med gruppearbeid, diskusjoner og presentasjoner i plenum, individuelt arbeid.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gjennomføre avsluttende vurdering:

• Obligatorisk deltagelse på fire akademisk seminar (minimum 80 % frammøte)
• Akademisk logg (individuelt arbeid) innen gitt frist. Loggen har et omfang på ca.3000 ord og føres etter nærmere oppgitt mal. Loggen skal reflektere temaer som er behandlet i undervisning, på akademisk seminar og arbeid i kollokviegrupper.

Akademisk logg l vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Ved ikke godkjent kan ny levering skje innen utgangen av eksamensperioden samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Hjemmeeksamen (5 dager). 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt under hjemmeeksamen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

20 sp overlapping med IKF110 Innføring i interkulturell forståelse

15 sp overlapping med 3IK101 Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Pensum: ca. 1500 sider. (1499 s.)

Faglitteraturen foreligger som:

Bøker som kan bestilles/kjøpes i bokhandel eller lånes.

*Elektronisk kompendiump (merket med én stjerne) som kan lastes ned i Canvas og trykkes ut.

** Artikler som er elektronisk tilgjengelige (merket med to stjerner) gjennom NLA Høgskolens bibliotektjeneste (klikk på lenke: kan leses online og/eller trykkes ut).

Introduksjon til Interkulturell forståelse:

IKF –flerfaglighet og egenart, faghistorie, kulturkonstruksjon & kulturteori, emisk - etisk perspektiv.

* Barth F. 2004 Analyse av kultur i komplekse samfunn I: Manifestasjon og Prosess. Oslo: Universitetsforlaget, s. 106-128 (22 s.)

Båtnes P.I. og S. Egden (red) Flerkulturell forståelse i praksis. Kap. 1-4 Oslo: Gyldendal Akademisk. 13-126 (113 s).

Døving, C. A. (2009). Integrering. Teori og empiri. Oslo: Pax forlag. (169s.)

Eriksen, T. H. (2010). Små steder store spørsmål, Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-2, s. 13-33, kap. 3 (fra "Teori og data") s. 38-45, kap. 4-7 s. 49 -97, kap. 8 og 9 s. 122-141, kap. 10 (fra "klasser og lagdeling") s. 148 -153, kap. 12 s. 173-188, kap. 13 (fra "Ervervsformer") s. 198-205, kap. 14-19, s. 207-299. (213 s.)

*Talle, Aud. (2001) «But it is mutilation…»: antropologi og vanskelige temaer i Norsk antropologisk tidsskrift, nr. 1-2, 2001, s. 25-33 (8s.)

Identitet og samfunn:

person og sosial prosess, etnisitet, minoritet majoritet, flerkulturelle samfunn, nasjon – nasjonalisme, kjønn –klasse, integrering / inkludering

**Archetti, E.P. (2003). Den norske «idrettsmodellen»: Et kritisk blikk på sivilt samfunn i Norge. I: Norsk antropologisk tidsskrift, Vol. 14 (01), s. 8-15. (7 s.) https://www.idunn.no/nat/2003/01/den_norske_idrettsmodellen_et_kritisk_blikk_pa_sivilt_samfunn_i_norge

*Berg, A- J., A.B. Flemming og B. Gulliksrud. 2010. Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer. I: Berg, A.-J. et. al (red). Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir Akad. Forlag, s. 11-37. (26 s.)

**Bonnet, F. (2014). How to Perform Non-racism? Colour-blind Speech Norms and Race-conscious Policies among French Security Personnel. I: Journal of Ethnic and Migration Studies, Vol. 40 (8), s.1275-1294. (19 s.)

*Brunstad, P. O. (2002). Hvorfor føder ikke norske kvinner i indre Agder franskmenn? I: Bergem, T. et al. (red): På rette stigar. Bergen: NLA-Forlaget, s. 119-130. (11s). (nasjonalisme, modernitet)

* *Eidheim, H. (1969. When ethnicity becomes a social stigma. I: F. Barth (red): Ethnic groups and boundaries. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-58. (19 s.)

**Husu, H. M. (2013). Bourdieu and Social Movements: Considering Identity Movements in terms of Field, Capital and Habitus. I: Social Movement Studies, Vol.12(3), s.264-279 (15 s.) http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=0&sid=83e8c1e3-b0f0-48f1-856a-31914aebe7f8%40sessionmgr101&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=89073156&db=aph
Rysst, Mari (2015). Friendship and gender identity among girls in a multicultural setting in Oslo . Childhood, vol. 22 (4) 490 -505. (15 s)

*Selle, P. (2015). Den norske staten og samene. I: Selle, P. et al. Den Samiske medborgeren. Oslo: Cappelen Damm, s. 38-77. (39 s.)

**Thornberg, R. (2015). School bullying as a collective action: Stigma processes and identity struggling. I: Children & society, (29), 4, s. 310-320 (10 s.) http://web.a.ebscohost.com/ehost/detail/detail?sid=56644af6-0a08-4f53-a651-ef8bf871ba07%40sessionmgr4007&vid=0&hid=4106&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=102990070&db=aph
**Ørvig, K. (2011) The bureacracy's voices in Norwegen client Interviews. I: Journal of social work practice 25 (3), s. 323-334. (11 s.) http://hdl.handle.net/11250/184987

Kommunikasjon:

kommunikasjon og kontekst, verbal og nonverbal, kommunikasjonsstrategie, posisjonering makt-avmakt, diskurs (hegemoni / analyse)

Dypedahl, Magne og Henrik Bøhn (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. s. 11-138 (137 s.)

Heradstveit, Daniel og Tore Bjørgo. (2007). Politisk kommunikasjon. Introduksjon til semiotikk og retorikk. Oslo: Tano Aschehoug. S 21-38 (17. s )

Nilsen, Anna Birgitta. (2014): Hatprat. Oslo, Cappelen Damm. (97 s.)

Religion:

Religionsbegrepet, religion og kultur, religion og samfunn, riter, religiøse symbol, religiøse fellesskap, kjønn, religion og identitet, etikk

**Geertz, C. (1973) Religion as a Cultural System. I: The Interpretation of Cultures. Basic Books. 87-125 (38 s.)

Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L. (2012, opptrykk). Nytt blikk på religion: Studiet av religion i dag. Oslo: Pax Forlag. Kap. 2 (s. 15-35), 5 (s. 80-101), 7 (s. 121-140), 8 (s. 141-163) (s20+21+19+22= 82s.)

Henriksen, Jan.Olav. (2009). Religionen og menneskets identitet. I Brunvoll A., H. Bringeland, N. Gilje og G Skirbekk (red.) (2009) Relgion og kultur –Ein fleirfaglig samtale. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76-86 (10 s.)

*Jacobsen K.A (2018). En flerreligiøs verden og religionsmangfoldet I Norge. I: Jakobsen K.A (red.) Verdensreligioner i Norge (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 13-31 (18 s.)

*Larsen, K. (2000). Kosmologi og rituelt liv. I Nielsen, F.S. og Smedal, O.H. (red.) Mellom himmel og jord. Tradisjoner, teorier og tendenser i sosialantropologien. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke s. 239-273 (34 s.)

*Roald, Anne Sofie. (2009) Religiøse og kulturelle endringer i muslimers kulturmøte. I Brunvoll A., H. Bringeland, N. Gilje og G Skirbekk (red.) (2009) Relgion og kultur –Ein fleirfaglig samtale. Oslo: Universitetsforlaget, s. 129-143 (14 s.)

Schmidt U. og J.O. Henriksen (2010) Religion, etikk og moral: nye sammenhenger? I: K Botvar og U. Schmidt (red.) Religion i dagens Norge –mellom sekularisering og sakralisering. Oslo: Universitetsforlaget 132-148 (16.s).

*Turner, V. (1967). Kap. 4. Betwixed and Between: The Liminal Period in Rites de Passage. I The Forest of Symbols. Aspects of Ndembu Ritual. London: Cornell University Press, s. 93-111. (18 s.)

Migrasjon – minoritet/majoritet – vekt på europeiske erfaringer

**Alzaghari, L. & E. Reiss (red). (2014). Radikalisering blant unge muslimer i Norge - en antologi. Minotenk: Oslo, s. 10-45 og s. 54-59. (40 s.) http://www.krad.no/images/stories/Radikalisering/radikalisering_blant_unge_muslimer_i_Norge.pdf

**Debesay, J. et al. (2014). Dispensing emotions: Norwegian community nurses' handling of diversity in a changing organizational context. I: Social Science & Medicine; 119: s. 74-80. (6 s.)

**Fossland, T. (2013). Crossing borders – getting work: Skilled migrants– gendered labour market participation in Norway. I: Norsk Geografisk Tidsskrift–Norwegian Journal of Geography, Vol. 67, No. 5, s. 276-83. (7 s.) http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?sid=1acd951e-813d-4751-aa4d-65301373dde5%40sessionmgr106&vid=0&hid=118&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=91949532&db=aph
*Jacquemet, Marco (2011). Crosstalk 2.0: Asylum and communicative breakdowns. I: Text & Talk, Vol. 31 (4), s. 475-498. (23 s.)

**Longva, Anh Nga. (2003) Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. I Norsk antropologisk tidsskrift, No. 1, s. 16-26. (10 s.) http://www.idunn.no/nat/2003/01/nordmenn_hoflighet_og_kunsten_a_omgas_fremmede

Nielsen, Rikke Skovgaard, Emma Holmqvist, Hanna Dhalmann og Susanne Søholt (2015). The interaction of Local Context and Cultural Background: Somalis’ Perceived Possibilities in Nordic Capitals’ Housing Markets I Housing Studies, Vol. 30, No. 3, 433-452 (19s)

Sandberg, Sveinung. (2010) ‘The Sweet Taste of Sin’ – A Muslim Drug Dealer in a Nordic Welfare State I Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, vol. 11, pp. 103-118 (15 s)

Shakar Zeshan. (2017). Tante Ulrikkes vei. Oslo, Gyldendal (#422 s)

#Fordi det er en roman og ikke en fagbok, teller boken halvparten i omfang.