Forkunnskapskrav

Emnet krever opptak til årsstudium/bachelor i interkulturell forståelse. Emnet bygger på IKF130 Innføring i interkulturell forståelse.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Emnet gir en teoretisk og praktisk fordypning som viderefører begrep og tematikker fra IKF130. Studenten får en innføring i samspillet mellom globale og lokale strukturer, prosesser og fenomen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten

• har kunnskap om hvordan migrasjon, transnasjonale prosesser og institusjoner virker inn på interkulturell kommunikasjon, samhandling og identitetskonstruksjon.
• har kunnskap om utvikling og endring av samfunn, religion og kultur i et kritisk globalt perspektiv.
• har kunnskap om utviklingen av transnasjonale fellesskap med fokus på sosiale og religiøse bevegelser.
• har kunnskap om rettighetsspørsmål og etikk i globalt perspektiv.
• har kunnskap om globale utfordringer knyttet til sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling.
• har kunnskap om utfordringer knyttet til utdanning, helse, miljø og utviklingsproblematikk, og til misjon og bistand i det globale sør.

Ferdigheter:

Studenten

• kan reflektere faglig rundt sammenhenger mellom globale prosesser og lokale forhold
• kan vurdere etiske problemstillinger knyttet til globale utfordringer som bærekraftig utvikling, miljø, helse, utdanning og menneskerettigheter.

Generell kompetanse:

Studenten

• har innsikt i sentrale interkulturelle problemstillinger knyttet til dagens globale utfordringer, med fokus på bærekraftig utvikling, miljø, helse, utdanning og menneskerettigheter.
• har innsikt i samspillet mellom globale prosesser og lokale forhold i et historisk og samtidsperspektiv.

Innhold

Emnet tar for seg globalisering og transnasjonale prosesser både i historisk- og nåtidsperspektiv. Et sentralt tema er hvordan kolonialisme og dekolonisering, økonomiske strukturer og politiske prosesser har lagt føringer for transnasjonal samhandling og globale utfordringer i dag. I forlengelse av dette ser vi på samspillet mellom transnasjonale religiøse og sosial fellesskap og lokale uttrykk. Vi tar også for oss utfordringer knyttet til miljø og bærekraftig utvikling, fattigdomsproblematikk, helse og utdanning. I tilknytning til dette ser vi på forholdet mellom stat og sivilsamfunn, NGOs og bistand.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminarer.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gjennomføre avsluttende vurdering:

• Obligatorisk deltakelse på to akademiske seminar
• Akademisk logg (individuelt arbeid) innen angitt frist. Loggen har et omfang på ca. 1500 ord og føres etter nærmere oppgitt mal. Loggen skal reflektere temaer som er behandlet i forelesning, på akademisk seminar og i kollokviegrupper.

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet logg.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Skoleeksamen 5 timer.

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

10 sp reduksjon mot IKF117.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Pensum ca. 760s

* Pensumlitteratur i elektronisk kompendium

**Pensum tilgjengelig for lesning på nett og/eller ta utskrift (via Oria bibliotekstjenesten.

Globale og lokale sammenhenger (174s)

*Boli, John & Velina Petrova (2007). Chapter 5. Globalization today.  I:  The Blackwell companion to globalization, G. Ritzer (red). Malden, Oxford & Victoria: Blackwell Publishing Ltd., s. 103-124. (21 s).

*Eriksen, T.H. (2008). Innledning. I: Globalisering: åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforlaget, s. 13-29. (16 s.)

*Larsen, T. (2009). Innledning: Om å tenke i forskjeller. I: Den globale Samtalen. Om dialogens muligheter. Oslo: Scandinavian Academic Press, s. 11-52, s. 378, s. 399-416. (59 s.)

*Sharp, L.  (1952). Steel Axes for Stone-Age Australians. I: Human Organization Summer 1952, Vol. 11, No. 2, s. 17-22 (5 s.)
 

 *Smith Maguire, J. og Hu, D. (2013). Not a simple coffee shop: Local, global and glocal dimensions of the consumption of Starbucks in China. I: Identities, Vol.19 (5), s.670-684. (14 s.)

*Sørensen, N.N. (1997). There are no Indians in the Dominican Republic. The cultural construction of Dominican identities. I: Siting Culture. Fog Olwig & Hastrup, K. (red)London: Routledge s. 292-310 (18 s.)

*Thomas, G. M. (2007). Chapter 4. Globalization: The major players. I:  The Blackwell companion to globalization, Ritzer, G. (red). Malden, Oxford & Victoria:  Blackwell Publishing Ltd:, s. 84-102. (18 s.)

*Wilk, R. (1995). Learning to be local in Belize: Global systems of common difference. In: Worlds apart. Modernity through the prism of the local. Miller, D. (red.). London: Routledge, s. 110-133. (23 s.)

Religion i møtet mellom lokale og globale prosesser (147s)

*Cole, J. og K. Middleton. (2001). Rethinking Ancestors and Colonial Power in Madagascar. I: Africa: Journal of the International African Institute, Vol. 71, No. 1, s. 1-37. (36 s.)

*Drange, L. D. (2008). Urbefolkningsmobilisering og revitaliseringen av andinsk religiøsitet i et misjonsvitenskapelig perspektiv. I: Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap. 3, s. 135-155. (20 s.)

*Devisch, René (1996). ‘Pillaging Jesus’: Healing Churches and the Villageisation of Kinshasa. I Africa 66(4), s. 555-586 (31s).

*Meyer, Birgit (2007). Pentecostalism and Neo-Liberal Capitalism: Faith, Prosperity and Vision in African Pentecostal-Charismatic Churches, i Journal for the Study of Religion, 20(2), s.5-28 (23s)

*Rekdal, O. B. (1996). Money, Milk and Sorghum Beer: Change and Continuity among the Iraqw of Tanzania. I: Africa: Journal of the International African Institute, Vol. 66, No. 3 (1996), s. 367-385. (18 s.)

*Seeseman, Rüdiger (2007). Kenyan Muslims, the aftermath of 9/11, and the “War on Terror”, kap. 8, s.157-176, i Soares, Benjamin F. & René Otayek: Islam and Muslim Politics in Africa. London: Palgrave. (19 s.)

Utdanning (93 s.)

**Breilid, A. (2013) “Indigenous Knowledge Systems, Sustainability, and Education in the Global South” i Education, Indigenous Knowledges, and Development in the Global South. Contesting Knowledges for a Sustainable Future. London: Routledge kap. 3, s. 30-76 (46 s.)

http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=513548&site=ehost-live

*Harries, Patrick (2001) Missionaries, Marxists and Magic: Power and the Politics of Literacy in South-East Africa. I Journal of Southern African Studies 27(3), s. 405-427 (22s)

**Lieten, G. K. (2008) School and Education, kap 5, s 63-88 i Children, structure and agency: realities across the developing world. Routledge. (25 s.)
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=222666&site=ehost-live

Helse (64 s.)

*Flikke, Rune (2003) Offentlig helse som rasisme: epidemier og biopolitikk I Sør-Afrika. I Norsk antropologisk tidsskrift 14(3), 70-83 (13 s.)

*Greene, J. Basilico, M. T., Kim, H. & Farmer,P. (2013). Colonial Medicine and Its Legacies. I: Farmer, P. et. al. (reds). Reimagining global health : an introduction. Berkerley: University of California Press. 33-73 (40 s.)

*Mignone J, Bartlett J, O’Neil J, Orchard T. (2007). Best practices in intercultural health: five case studies in Latin America. J Ethnobiol Ethnomed. 2007;3:31. p.1-11 (11 s.)

Miljø, bærekraftig utvikling, stat og sivilsamfunn, misjon og bistand (282s)

*Fretheim, K. (2012). ‘Religion, utvikling og menneskerettigheter’. I Jøssang, A. og Øyhus, A. O. (red.): Religionens rolle I bistand og utvikling. Portal akademisk s. 81-97. (16 s.)

*Gullestad, M. (2007): Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse. Oslo, Universitetsforlaget, Kap 1 (17-42); Kap. 10 (225-240). (40 s.)

*Harvold, Kjell (2003) Bærekraftig utvikling, i Nytt Norsk Tidsskrift 4/2003 (406-410), (4 s.)

*Kaag, Mayke (2007) Aid, Ummah and Politics: Transnational Islamic NGO’s in Chad, kap. 4, s. 85-102, i Soares, Benjamin F. & René Otayek: Islam and Muslim Politics in Africa. London: Palgrave. (17 s.)

*Tvedt, T. (2007). International Development Aid and Its Impact on a Donor Country: A Case Study of Norway.  The European Journal of Development Research, Vol 19, No.4, pp.614-635. (20 s.)

**Lieten, G. K. (2008) Child Labour, kap. 6, s 89-117, i Children, structure and agency: realities across the developing world. Routledge. (28 s.) http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=222666&site=ehost-live

 *Talle, A. (2002). Kvinner og utvikling - tjue år seinere. Norsk Antropologisk Tidsskrift 1-2, Vol. 13, s. 47-61. (14 s.)

Tolo, A. og Ytrehus, L.A (red.) (2011): Interkulturell forståelse i bistand. Tapir akademisk forlag. (143 s.)

Utfyllende lesning

*Global Education Monitoring Report 2019 (UNESCO)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla