Forkunnskapskrav

For å kunne begynne i KO 3, må studenten ha bestått avsluttende vurdering fra KO 1. Studenten må i tillegg ha bestått praksis fra KO 2. Avsluttende eksamen fra KO 2 må være bestått før eksamen for KO 3 kan avlegges.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i barnehagelærerutdanning.

Innledning

Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi alle barn, fra de yngste til de eldste og barn med ulike behov, varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole og overgangen fra barnehage til skole.

 Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og matematikkutvikling, samt kartlegging og vurdering. Språklige og matematiske praksiser er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene.

Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del.

Læringsutbytte

I dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv
• har kunnskap om barns matematiske begrepsutvikling, problemløsningskompetanse og utforsking av antall, rom og form
• har kunnskap om lekens betydning for språk- og matematikklæring
• har kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold
• har kunnskap om matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking, og matematiske områder som er relevante for barn, særlig antall, rom og form
• har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrer fra muntlige
• fortellertradisjoner, inkludert den samiske, og moderne tekst- og mediekulturer
• har kunnskap om barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov, særlig knyttet til overgangen barnehage/skole
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunnskapsområdets innhold

FERDIGHETER

Studenten

• kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling
• er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling, læring og danning i arbeid med språk, tekst og matematikk
• kan organisere et lekende, inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking
• kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger
• kan formidle tekster slik at de blir en kilde til estetiske opplevelser, læring og danning
• kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet
• kan tilrettelegge allsidige aktiviteter som fremmer sammenheng mellom barnehage og skole, og kan samarbeide med skole og hjem om en best mulig overgang fra barnehage til skole

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere, og framstår som en tydelig leder og fagperson i disse relasjonene
• kan gi relevante bidrag til samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk
• mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng

Innhold

Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner:

Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

• Språk, tekst og matematikk sett i lys av gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Språkutvikling og flerspråklig utvikling
• Barnelitterære sjangre
• Problemløsingskompetanse og matematisk begrepsutvikling
• Antall, rom og form

Barnehagen som språk - og matematikkstimulerende miljø

• Barnehagelæreren som tilrettelegger, veileder, samtalepartner, fagperson og leder
• Leken og det fysiske miljøets betydning for språk- og matematikkutforsking og utvikling
• Barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov
• Språklig og kulturelt mangfold som ressurs
• Holdningsskapende arbeid
• IKT som pedagogisk verktøy
• Litteraturformidling

Barnehagen som del av utdanningsløpet

• Sammenhengen mellom barnehagen og skolen og overgangen fra barnehage til skole
• Barnehagens samarbeidspartnere
• Kartlegging og vurdering av barnas språk- og matematikkutvikling
• Skriftspråkutvikling og -stimulering

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. De behandles både enfaglig, flerfaglig og tverrfaglig i forelesninger og seminarer. Studentaktive læringsformer vektlegges, og gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviter, som PBL, skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og profesjonsutøvelse.

Egen språkutvikling står også i fokus, og studenten får veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne i begge målformer. Målformene er sidestilte.

Arbeidsomfang

Ca.600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering:

• Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter (forelesninger, seminar, individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter og profesjonssamtalen)
• Litteraturliste over selvvalgt pensum
• En fagtekst
• En muntlig presentasjon
• Ett profesjonsskriv
• En bokmelding
• Kartlegging av språk og -matematikkutvikling hos barn
• Et refleksjonsnotat knyttet til overgangen barnehage-skole

Til hvert arbeidskrav blir det gjort rede for omfang, presentasjonsform, vurderingskriterier og målform.

Ved ikke godkjent arbeidskrav gis det to nye forsøk i samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En fem dagers individuell hjemmeeksamen. Hjemmeeksamenen organiseres som en mappe bestående av følgende tekster:
•  

•  
• • • • En fagtekst
      • Et profesjonsskriv
      • En bokmelding
      • Et refleksjonsnotat knyttet til overgangen barnehage – skole

Eksamenstekstene skal være nyskrevet i henhold til oppgavetekstene i eksamenssettet.

Det vil bli gjort rede for omfang, vurderingskriterier og målform i eksamenssettet. Mappen skal ikke overstige 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Ved bedømmelse av hjemmeeksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Alle tekstene i mappen må vurderes til minst karakteren E for at studenten skal bestå kunnskapsområdet.

Praksis  vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

15 dager, inkludert 5 dager med forkus overgang barnehage-skole.

I praksis fokuseres det på barnehagen som læringsmiljø og danningsarena og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Fem av femten praksisdager i barnehagen skal ha særlig fokus på sammenhengen mellom barnehage og skole, og overgangen fra barnehage til skole.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom bildebøker (s. 134 - 145).  Oslo: Universitetsforlaget.

Alvestad, M. (2010). Perspektiver på læring i barnehagen (s. 101-117).  I Ø. Kvello (Red.), Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Askland, L. (2011). Kontakt med barn (s. 80-116). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Aukland, S. (2010). Overgangen barnehage - skole. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 1 (s. 298-325). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Aukrust, V. G. (2007). «Røverkjøp» og «bra kjøp»: om språk og leseforståelse i et utviklingsperspektiv. I I. Bråten (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (s.110-127).  Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Birkeland, T. & Mjør, I. (2018). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (3. utg., s. s.13-170).Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (Red.),Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s. 43-72). Bergen: Fagbokforlaget.

Birkeland, Å. & Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere (3. utg., s. 16-23, 44-88 og 149-173). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bjorvand, A.- M. (2012a). Når barn leser bildebøker. I A.- M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.),Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s. 69-81). Oslo: Universitetsforlaget.

Bjorvand, A.- M. (2012b). Vurdering av barnelitteratur. Formidlerens rolle i jakten på de gode leseopplevelsene. I A.- M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den andre leseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg., s. 150-173). Oslo: Universitetsforlaget.

Bjørklund, C. (2012). Blant baller og klosser. Matematikk for de yngste i barnehagen (s. 156-177). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bjørklund, C. (2014). Den første matematikken. Matematikk 3-5 år (s. 87-107). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Carlsen, M., Wathne, U. & Blomgren, G. (2017). Matematikk for barnehagelærere (2. utg., s. 11-244). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Gujord, A.-K. H. (2017). Språkutvikling hos barn i ulike språklæringssituasjonar. I M. Selås & A.-K. H. Gujord (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 95-143). Bergen: Fagbokforlaget.

Haug, K. H. & Jamissen, G. (2015). Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. (s. 143-157). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hirvonen, V. (2014). Samisk barnekultur - mellom lokal og global kultur. Kan lastes ned fra http://barnebokinstituttet.no/fagartikler/host-2014-grunnloven-og-barnelitteraturen-gar-i-samme-klasse/ samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/

Hoel, T. & Helgevold, L. (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom lese-aktiviteter. Kan lastes ned fra http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/B%C3%B8ker%20og%20hefter/pdf_utgaver/UIS _Bok_i_bruk_Barnehage_web.pdf.

Hoel, T., Oxborough, G. H. & Wagner, Å. K. H. (2011). Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen (s. 51-65, s. 79-93, s. 95-103, s. 113-119, s. 121-129 og s. 131-139). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Høigård, A. (2013a). Frå barnehage til skole. I H. Traavik & B. K. Jansson (Red.), Norskboka. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 15-37). Oslo: Universitetsforlaget. 

Høigård, A. (2013b). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (3. utg., s. 175-216 og s. 231-278). Oslo: Universitetsforlaget.

Jahr, E. & Øgaard, O. (2006). Matematikk i barnehagen. Antall, rom og form (s. 23-38). Oslo: Sebu Forlag.

Juuso, R. & Bjørn, I. M. E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen (s. 14-17). Kan lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Temahefter/Temahefte-om-samisk-kultur-i-barnehagen/

Kunnskapsdepartementet (2007). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Kan lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Veiledere/Fra-eldst-til-yngst---samarbeid-og-sammenheng-mellom-barnehage-og-skole/

Lee, B. (2017) Facilitating Reading Habits and Creating Peer Culture in Shared Book Reading: An Exploratory Case Study in a Toddler Classroom. Early Childhood Education Journal 45(4) Kan lastes ned fra: http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=2&sid=425b8187-92f8-46e6-81ac-ae1f950412e%40sessionmgr101&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=123023728&db=ehh

Lyster, S.- A. H. (2009). Ordforråd og leseutvikling. I J. Frost (Red.), Språk- og leseveiledning - i teori og praksis (s. 231-251). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Nakken, A. H. og Thiel, O. (2014). Matematikkens kjerne (s. 19-40, s. 77-91, s. 135-217 og s. 281-310). Bergen: Fagbokforlaget.

Reikerås, E. K. L. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen (s. 32-45). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/temahefte/temahefte-om-antall-rom-og-form.pdf

Rostvåg, Å. (2010). Hvilke valg tar barna når de selv velger bøker? I E. S. Tønnessen (Red.), Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis (s. 46-61). Oslo: Universitetsforlaget.

Selås, M. (2017). Språkstimulering. I M. Selås & A.-K. H. Gujord (Red.), Språkmøte i barnehagen (s. 181-220). Bergen: Fagbokforlaget.

Skorpen, L. B. (2012). Utforskande tenking og samtale. I T. Fosse (Red.), Rom for matematikk - i barnehagen (s. 43-58). Bergen: Caspar forlag.

Solem, I. H. & Reikerås, E. K. L. (2008). Det matematiske barnet (2. utg., s. 155-184). Bergen: Caspar forlag.

Solstad, T. & Tønnesen, E. S. (2014). Estetiske erfaringer i bok og ved skjerm. I E.S. Tønnesen (Red.), Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s. 149-169). Oslo: Universitetsforlaget.

Tholin, K. R. & Jansen, T. T. (2011). Demokratiske samtaler i barnehagen? Nordisk barnehageforskning 4(2), 103-114. Kan lastes ned fra https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/310/324

Tysvær, Aa. (2017) Med nynorsk i skulesekken. I E. Bjørhusdal & I. B. Budal (Red.), Nynorsk med dei minste (s. 133-150). Oslo: Samlaget.

Tønnesen, E. S. (2014). Fra bildebok til app, eller bare litterær app? I E. S. Tønnesen (Red.), Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier (s. 128-148). Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet (2013). Språk i barnehagen. Mye mer enn bare prat. Kan lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Temahefter/Temahefte-om-sprakmiljo-og-sprakstimulering-i-barnehagen/

Selvvalg pensum

Studentene skal legge opp 140 sider selvvalgt pensum. Dette skal godkjennes (se arbeidskrav, vurdering underveis).

Tekstpensum

Tre pekebøker/utvida pekebøker

Seks bildebøker

Fire fagbøker

To fortellingsbøker

Ei samling rim, regler og dikt

Ei samling eventyr og fabler

To samiske eventyr

To bildebokapplikasjoner

Referanselitteratur

Gjervan, M. (Red.). (2006), Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/290160-temahefte_om_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf

Høigård, A., Mjør, I. & Hoel, T. (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Temahefter/Temahefte-om-sprakmiljo-og-sprakstimulering-i-barnehagen/

Kunnskapsdepartementet. (2011).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2006).  Lov om barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.Kan lastes ned fra http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html

Kunnskapsdepartementet. (2013). Framtidens barnehage.Stortingsmelding 24. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nyttige nettsider

www.didaktiv.no www.lesesenteret.no www.matematikksenteret.no www.matematikk.net www.nynorsksenteret.no www.nysgjerrigper.no www.skoleipraksis.no www.skrivesenteret.no www.sprakradet.no www.udir.no