Forkunnskapskrav

For å kunne begynne i KO 6, må studenten ha bestått avsluttende vurdering fra kunnskapsområdene KO 1 - KO 4. Studenten må i tillegg ha bestått praksis fra KO 5. Avsluttende vurdering fra KO 5 må være bestått før eksamen for KO 6 kan avlegges.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i barnehagelærerutdanning. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Innledning

Kunnskapsområdet bygger på kunnskap om pedagogisk ledelse som studenten har tilegnet seg gjennom studiet. KO6 vektlegger ledelse av barn og barnehagen. Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer på bakgrunn av strukturelle endringer på internasjonalt og nasjonalt nivå. Dessuten belyses endringer som skyldes kulturelle forhold i og utenfor organisasjonen. Arbeid med barnehagens grunnleggende verdier fokuseres på for å skape en bærekraftig utvikling. KO 6 tematiserer ledelse av barnehagen som lærende organisasjon, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser. Dessuten omfatter det samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I kunnskapsområdet vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena. Slike lederhandlinger skal sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns lek og læringsprosesser og medarbeideres kompetanseutvikling har en sentral plass. Det legges også vekt på bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid.. Å utvikle seg til leder i barnehagen er en danningsprosess. Kunnskapsområdet legger vekt på studentens danning, yrkesetiske bevissthet og utvikling av profesjonelt skjønn. Dette skjer blant annet gjennom endelig utforming av pedagogisk credo som har vært arbeidet med gjennom utdanningen.

Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter og begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende i dette kunnskapsområdet. Sentrale begrep i slik refleksjon vil være verdier, kultur, makt, ledelse, medvirkning og demokrati. Praksis er en integrert del av arbeidet ved at studentene skal lede, planlegge, gjennomføre og evaluere et utviklingsarbeid i praksis. Erfaringene skal danne grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til begrepene ledelse, endring og utvikling.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten:

• har kunnskap om hvordan prosesser på politisk nivå og eiernivå kan påvirke barnehagens virksomhet og mandat.
• har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om personalledelse, profesjonsetikk og veiledning av mennesker som arbeider i barnehagen
• har kunnskap om makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen
• har kunnskap om hvordan egen ledelse påvirker samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale med hovedvekt på personalsamarbeid.

FERDIGHETER

Studenten:

• kan analysere og kritisk reflektere over internasjonale føringer, lovverk og styringsdokumenter som danner grunnlag for arbeidet i barnehagen
• kan vise selvstendighet i å lede, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid.
• kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid
• kan ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser
• kan motivere til, veilede og kritisk reflektere over lek og læringsprosesser i barnehagen
• kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til profesjonen
• kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i utviklingsarbeidet med fokus på redskaper knyttet til fagområdet «Antall, rom og form»

GENERELL KOMPETANSE

Studenten:

• kan utøve profesjonelt skjønn og identifisere verdier og holdninger som preger den pedagogiske praksisen
• har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte, personale og eksterne samarbeidspartnere til barnets beste
• kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid
• kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

Innhold

Studiet vil inneholde følgende hovedemner:

Hva er den gode barnehagen?

Barnehagens egenart og mandat utforskes og arbeides med på bakgrunn av lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner. Etiske og verdimessige perspektiver belyses og det fokuseres på makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser. En vil ha fokus på utvikling av barnehagens kvalitet gjennom bruk av veiledning og ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid.

Hvordan lede den gode barnehagen?

Studiet fokuserer på forståelse av hva en lærende organisasjon er, hvordan den kan ledes og redskap knyttet til slik ledelse. Her vektlegges samarbeid og relasjonskompetanse, kommunikasjon og systemtenkning. Godt samarbeid og lederskap oppøves i studentenes basisgrupper, gjennom muntlig og skriftlig presentasjon av faglig arbeid, i praksisfeltet og i møte med barn, ansatte og foreldre og foresatte der. Arbeid med pedagogisk credo understøtter studentens danning som profesjonell leder.
Barnehagefeltet- aktører og verdier.

Studiet vil vektlegge samfunnsutviklingens påvirkning av barnehagen og pedagogisk utvikling som følge av denne. Studentene gis innføring i kritisk refleksjon over internasjonal påvirkning, lovverk og styringsdokumenter på overordnet og barnehagenivå som danner grunnlag for beslutninger og pedagogisk arbeid.

IKT i barnehagen
Studentene skal øve seg i praktisk bruk av digitale hjelpemiddel knyttet til profesjonen både i presentasjoner og arbeid knyttet til utviklingsarbeidet som gjennomføres i praksis. Det gis innsikt og opplæring i bruk av digital programvare for barn ut ifra alder og forutsetninger knyttet til fagområdet «Antall, rom og form». Dette omfatter også kritisk refleksjon og etiske utfordringer knyttet til digital programvare som tilbys barn og ansatte i barnehagen.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet vil organiseres med fokus på studentaktive læringsformer. Problembasert læring (PBL) legges til grunn som didaktisk modell. Seminar og forelesninger vil også være viktige læringsarenaer. Det settes krav til aktivt studentarbeid med regelmessig deling av ny kunnskap gjennom faglige diskusjoner og muntlige presentasjoner.

Studentene skal få erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid gjennom et utviklingsarbeid i praksisperioden som omfatter 15 dager. Utviklingsarbeidet vil ha fokus på Rammeplanens fagområde «Antall, rom og form» og bruk av digitale verktøy. Arbeidet skal dokumenteres som en rapport. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret.

Arbeidsomfang

Ca.400 timer inkludert egeninnsats.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende muntlig vurdering:

• Alle læringsaktiviteter er obligatoriske (minimum 80 % frammøte).
• Innlevering av pedagogisk credo og obligatorisk veiledning knyttet til arbeidet
• En individuell, skriftlig rapport fra utviklingsarbeid knyttet til praksis

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser.
• En individuell muntlig eksamen:

-Presentasjon av oppgave og pedagogisk credo.
Oppgavetekst utleveres to dager før muntlig eksamen. .

Tillatte hjelpemidler

Pedagogisk credo og notater fra forberedelsene.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Ved muntlig eksamen benyttes graderte karakterer på en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for barnehagelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Pensum har et omfang på ca. 1000 sider, fordelt slik: Kjernepensum: 900 sider

Selvvalgt pensum: 100 sider. Titler merket med * finnes i elektronisk kompendium.

*Andersen, C. E. (2012). Profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen. I Bente Aamotsbakken (red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (14s)

*Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap.2 s. 45-65) (21s) Kap 3. s. 67- 86) (19s)

*Bøe, M. (2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon. I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. (s.87-100) (13s)

Børhaug, K. og Moen, K.H. (2014). Politisk- administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2, 3, 4 og 6 (101s)

*Carson, N. og Birkeland, Å. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.8 og 10 (s.111-140 og 168-179) (40s)

*Foss, V. og Børhaug, K. (2014). Barnehageleiing i ein endra politisk kontekst. I Eilifsen, M. og Dysvik, A. (red.). Barnehagelederen. En samling av erfaringsbasert teori. Oslo: Universitetsforlaget (s. 176-193) (18s)

Gotvassli, K. Å. (2019). Boka om ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.35-220 og 247-305) (243s)

Hardersen, B. (2016). App'legøyer og app'estreker? Oslo: Cappelen Damm. Kap. 2,3,4,7 og 8 (122s).

*Haukedal, K.S. (2015). Pedagogiske ledelse i barnehagen. I Greve, A Gjerde, H og Pedersen L. Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.187-201) (12s)

Larsen, og Slåtten (2015). En bok om oppvekst. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 190-225) (35 s)

Lingås, L. G. (2019). Etikk for pedagoger. 3.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6-9.s. 93-156 (65s)

*Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I Eva Skogen (red.). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.153-182) (28s)

Mostad, V., Skandsen, T., Wærness, J.I., Lindvig, Y. (2013). Entusiasme for endring i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.17-186) (169s)

 *Pålerud, T. (2018). Se og forstå barn. Vurdering i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 2. s 41-70) (29 s)

 *Thoresen, I.T. (2015). Internasjonal innflytelse på barnepolitikkens område. I Barnehagelæreren. Profesjon, politikk og forsking. Oslo: Cappelen Damm AS. (kap. 2, s. 42-59) (16s)

 *Thoresen, I. T. (2017). Foreldresamarbeid i barnehagen. Til barnets beste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3. s. 54- 76) (22s)