Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 1 -7. Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen.

Innledning

Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i faget i grunnskolens 1.-7. trinn. Evne til å forstå religiøse og livssyn/ideologiske tekster og uttrykk, deres interne mangfold i samtid og fortid utvikles gjennom øvelse i å analysere og kritisk tolke kilder knyttet til religioner og livssyn/ideologier. Evne til å ta etisk ansvar og engasjement oppnås gjennom møter med medmennesker og erfaring med aktivt arbeid for å bedre andres livsvilkår og ivareta felles interesser. Filosofisk tenkning utvikles gjennom øvelse i å analysere, ta stilling til og prøve ut argumentasjon knyttet til klassiske filosofiske spørsmål og aktuelle utfordringer.

Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om ulike religioner, livssyn og verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står derfor sentralt i faget. Kristendommen har i særlig grad preget norsk kultur og har derfor fått stor plass.

Lærerutdanningsfaget KRLE er et danningsfag og legger et særskilt grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag. Faget inneholder fagemnene fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi.

KRLE-lærere skal legge til rette for engasjerende KRLE-undervisning i tråd med relevant forskning og grunnskolefagets læreplan. KRLE-lærere må kunne analysere elevers KRLE-faglige utvikling og være gode veiledere og samtalepartnere i religiøse, livssynsmessige, etiske og filosofiske spørsmål. De må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer alle elevers kompetanse og nysgjerrighet på dette området. KRLE-lærere må ha et bevisst forhold til egne muntlige ferdigheter som forteller, saksformidler og samtalepartner.

KRLE-studenten skal utvikle en vurderings- og handlingskompetanse for møtet med elever på 1.-7. trinn.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om grunnskolens læreplan i faget og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
• har kunnskap om begynneropplæring i KRLE, didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
• har kunnskap om Bibelen og andre tekster og fortellinger som grunnlag for kristendommens lære, høytider, praksis, etikk, estetikk og mangfold
• har kunnskap om og kjenner til bruken av tekster i skolen av andre religioners og livssyns tekster, fortellinger, høytider, lære, praksiser, etikk, estetikk og mangfold
• har kunnskap om kristendommens historie og om et utvalg kristne kirkesamfunn
• har kunnskap om filosofihistorie fra antikken og til i dag
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger
• har kunnskap om sammenligning i faget og utfordringer knyttet til sammenligning som metode
• har kunnskap om didaktisk bruk av estetiske uttrykksformer

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning og læremidler i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring, tilpasset de yngste elevene og de grunnleggende ferdighetene, med særlig vekt på muntlige ferdigheter
• kan bruke grunnlagsetikk på emner fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, foreldre og foresatte og andre aktører i lokalmiljøet
• kan tilrettelegge for estetiske læringsprosesser, med vekt på fortelling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• har grunngitte synspunkt på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Innhold

Studiet i KRLE 1 inneholder fagemnene kristendom, religioner, livssyn, filosofi og etikk og fagdidaktikk. Det holder tett kontakt med grunnskolefaget og forholder seg til dets fagområder i omtrent samme vekting som vi finner der. Kristendommen skal således ha størst plass.

I tråd med skolefaget legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til fagemnene. I KRLE skal i studenten lære å arbeide med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming i forhold til alle tema i faget hva angår stoff, arbeidsmåter og begrunnelse for valg av disse. Det blir særlig lagt vekt på religionenes fortellinger, høytider, etikk, estetikk og ulike former for religions- og livssynsutøvelse. I etikk er elevorientert områdeetikk prioritert, i filosofi blir eldre filosofihistorie vektet mest.

I praksisarbeidet skal studenten spesielt arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremidler, begynneropplæring og samarbeid hjem-skole.

Studentene skal kjenne til sentral forskning i fagemnene, særlig om de yngste barnas utvikling når det gjelder religion, livssyn og etikk og om de kulturelle forholdene som elevene vokser opp i. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter er hovedsakelig knyttet til utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter med vekt på arbeidet med fortellingsstoffet.

Arbeids- og undervisningsformer

• Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer og gruppeaktivitet med studentframlegg, lokale ekskursjoner og selvstudium.
• Studentene anbefales å opprette kollokviegrupper.
• Praksisgrupper er en naturlig samarbeidende arbeidsform gjennom hele studiet siden en del av læringsprosessen i faget foregår i praksis på barnetrinnet i grunnskolen.

Studenter som ikke har anledning til å delta på lokale ekskursjoner leverer i stedet skriftlig arbeidskrav knyttet til tilsvarende læringsutbyttebeskrivelse som ekskursjonen er rettet mot.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student på ett semesters arbeid: ca. 900 timer. Dette omfatter også selvstudium

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal bidra til at læringsutbyttet oppnås. Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
• En forprøve/kortprøve
• Ett seminarinnlegg/framføring (10-15 min.)
• En time (a 45 minutter) undervisning i KRLE på 1.-7. trinn pr uke studenten er i praksis det semesteret en tar KRLE1, delt med medstudent/er eller alene. Eksempel: en student som har tre ukers praksis i løpet av semesteret en tar KRLE1 skal i løpet av praksisperioden undervise minimum tre timer med KRLE.
• Et arbeidskrav knyttet til KRLE-timene i praksis.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen med to deler. Første del er en forberedt presentasjon, andre del er en trekkoppgave. Tidsramme 30 minutter.

Karakteren på eksamen fastsettes på bakgrunn av kandidatens besvarelse som helhet. Begge delene av eksamen må bestås for at eksamen skal være bestått.

Tillatte hjelpemidler

Bibelen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I dette emnet er det krav om 1 gjennomført KRLE-time i løpet av semesteret pr. uke studenten er i praksis, fortrinnsvis i løpet av praksisperioden. Disse kan gjøres alene eller sammen med medstudent/er. Dette kravet er en del av fagdidaktikken i emnet. Se egen praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmelser

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Pensumlisten er delt inn etter tema for at en lettere kan se hvordan pensum dekker emnene. Litteraturen til de ulike emneområdene vil til enhver tid bli vurdert i forhold til ny faglitteratur som blir gitt ut. Undervisningsplanen inneholder det oppdaterte pensum med antall sider.

Fagdidaktikk

Andreassen, Bengt-Ove. 2016. Religionsdidaktikk. En innføring 2. utgave Universitetsforlaget. 200 sider

Kverndokken, K. (2016). 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : Om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget (s. 15–135, et utvalg på 110 sider fra s. 138–339 med vekt på småskoletrinn og mellomtrinn)                    

Kristendommen

Oppgitte tekster i Bibelen: Fra GT: 1. Mosebok 1-22, 37, 39-48, 2. Mosebok 1-14, 19-20 2. Samuel 11-12, 1. Kongebok 3- 8, Salme 1, 2, 51 og 104, Profeten Jona Fra NT: Matteusevangeliet kap. 1-7, Lukasevangeliet 1-9, 19-24, Johannesevangeliet 1-11, 18-21, Apostelgjerningene 1-15, Johannes' Åpenbaring. 180 sider

Sødal, Helje Kringlebotn (red.). 2009. Kristendommen I - Bibelen. 2. utg. Høyskoleforlaget. 255 sider

Kirkehistorie og troslære

Sødal, Helje Kringlebotn (red.). 2009. Kristendommen II - Tro og tradisjon. 2. utg. Høyskoleforlaget. 330 sider

Filosofi, etikk og livssyn

Brøntveit, E. og Duesund, K.(2010). Visjon og valg – om filosofi, etikk og livssyn. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget 309 sider

Religion

Eidhamar, L. G. (Red). (2004). Religioner og livssyn. Kristiansand: HøyskoleForlaget. Kap. 1, s. 10–21, kap. 3, s. 58–104, kap. 4., s. 109–181, kap. 5, s. 194–247, kap. 6, s. 255–306 og kapittel 13, s. 377–385. 241 sider

Horsfjord, V. (2017). Religion i praksis. Oslo: Universitetsforlaget, s. 13–120; s. 159–182; s. 199–205. 136 sider

*Jacobsen, K. A. (2018). Hinduisme i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 105–118). Oslo: Universitetsforlaget. 10 sider

*Jacobsen, K. A. (2018). Buddhismen i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 48–50 og s. 69–74). Oslo: Universitetsforlaget. 8 sider

*Rian, D. (2018). Jødedommen i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 212–216). Oslo: Universitetsforlaget. 4 sider

*Vogt, K. (2018). Islam i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 142–150). Oslo: Universitetsforlaget. 7 sider