Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse. Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10. Obligatorisk for studenter som skal ta mastergrad i naturfagdidaktikk i grunnskolelærerutdanningen 5-10

Innledning

I naturfag 1 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5-10 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudentene kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

•  har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
•  har omfattende undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen til videregående skole
• har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
• har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
• har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
• har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur
• har grunnleggende kunnskap om evolusjonsteorien og arters tilpasning til deres miljø
• har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
• har kunnskap om naturtyper og økosystemer som er aktuelle i feltarbeid på mellom- og ungdomstrinnet
• har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
• har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
• har kunnskap om atomers oppbygning, grunnstoffer, og hvordan oppbygningen bestemmer et stoffs egenskaper
• har kunnskap om begrepet krefter i relasjon til bevegelse med konstant akselerasjon, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, og kunne utføre beregninger knyttet til dette
• har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
• har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergarters kretsløp, inkludert kjennskap til mineraler og bergarter
• har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
• kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
• kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
• kan forstå kjemiske reaksjonsligninger og bruke dem for å beskrive kjemiske reaksjoner
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Innhold

Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geo-fag, og i naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det er relevant for 5.-10. trinn, med særlig vekt på økologi inkludert artskunnskap, og på cellebiologi og fysikk. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen. Ulike problemstillinger rundt gutter og jenter sitt forhold til naturfag belyses. Studentene skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. Studentene vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode. Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Seminarer

Ekskursjoner til ulike naturtyper med fokus på botanikk, zoologi, geologi og økologi.

Praktiske øvinger i fysikk og kjemi

Praktisk prosjekt i teknologi og design

Arbeidsomfang

900 timer (praksis kommer utenom).

Arbeidskrav

Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:

Ekskursjon til ulike naturtyper og geologiske lokaliteter- varighet inntil fem dager, med innlevert skriftlig rapport. Ekskursjonen gjennomføres sammenhengende eller i flere deler.

Artsprøve om norske dyr og planter

Ekskursjon til fjære - halv dag, inngår i rapporten fra ekskursjonen

Praktiske øvinger i fysikk -inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport

Praktiske øvinger i kjemi - inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport

Prosjekt i teknologi og design - én dag, med godkjent deltagelse

Prosjekt knyttet til praksis - knyttet til læringsaktiviteter i praksis, med etterfølgende muntlig framføring i grupper

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

Generelle og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.

Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering, gis studenten ett nytt forsøk til å levere revidert oppgave.

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig eksamen, 6 timer.

Tillatte hjelpemidler

Gjeldende læreplan for grunnskolen

Lommekalkulator uten grafisk display.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I tilknytning til praksis gjennomføres det en praksisoppgave.

Studiepoengreduksjon

30 studiepoeng overlapping med naturfag 1; GL17NA1+GL17NA2, GL5NA1+GL5NA2, GL17NAT1A+ GL17NAT1B, GL5NAT1A+GL5NAT1B

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for transport og overnatting ved ekskursjon, og for forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på naturfagekskursjonen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

*: Inkluderes i kompendium

**: Åpent tilgjengelig gjennom internett

*Alfsen, Knut H., Hessen, Dag Olav og Jansen, Eystein (2013). Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer. Universitetsforlaget, Oslo. s. 32-68 (37 sider).

*Angell, Carl, Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 sider)

*Bakke, Hjørdis H.K. 2017. Natur1. Barn opplever naturen. 2.utgave. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 104-112, s. 114-124, s. 126-130 og s. 136-142 (32 sider).

*Bakke, Hjørdis H.K. og Munkebye, Eli. 2016. Økologi for grunnskolelærerutdanningen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 86-87, 92-98, 153-177, 256-272, 371-378, 395-401, 415-416 (68 sider).

**Bergem, Ole Kristian, Kaarstein, og Hege, Nilsen, Trude (red.) 2016. Vi kan lykkes i realfag. Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget, Oslo. s. 11-21, s. 44-62 og s. 137-157 (51 sider).
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/timss-2015/

Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper – økologi og mangfold. 2. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. s. 13-425 (413 sider).

*Dahlin, Liv Klakegg, Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 11-22 og s. 49-60 (24 sider).

*Dobson, Stephen og Engh, Roar (red.) 2010. Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget, Oslo. s.151-165. (15 sider).

*Elgarøy, Øystein. 2017. Astronomi - en kosmisk reise. Universitetsforlaget, Oslo. s. 13-29, s. 141-162 og s. 244-247 (44 sider).

*Fiskum, Tove Anita, Gulaker, Dag og Andersen, Hans Petter (red.). (2018) Den engasjerte eleven. Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 211-228 (18 sider).

*Fiskum, Tove Anita og Husby, Jon Arve (red.) 2014. Uteskoledidaktikk. Ta fagene med ut. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 147-162 og s. 193-209 (33 sider).

*Freedman, Roger A., Geller, Robert M. og Kaufmann, William J. 2011. Universe. W.H.Freeman & Co., New York. s. 159-180 (22 sider)

Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s. 11-76, s. 97-130, s. 206-207, s. 286-294, s. 302-304, s. 385-405, s. 445-452 og s. 456-466 (154 sider).

Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. 2012. Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 9-186, s. 229-233, s. 298-370 og s. 395-413 (276 sider).

Hannisdal, M. og Ringnes, V. 2013. Kjemi for lærere. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. s.2-135 og s. 140-164 (159 sider).

*Kalvig, Siri. 2000. Vær og uvær. Schibsted, Oslo. s. 37-59 (23 sider).

Knain, Erik og Kolstø, Stein Dankert (red.) 2011. Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget, Oslo. s. 13-208 (196 sider).

Mork, Sonja M. og Erlien, Wenche (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. 2. utgave. s.11-221. Universitetsforlaget, Oslo. (211 sider).

*Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. s. 75-127 (53 sider).

**Naturfag 2/12 (temanummer Teknologi og design). s 2-69 (68 sider). https://www.naturfagsenteret.no/c1515376/tidsskrift_nummer/vis.html?tid=1994859

**Norges Forskningsråd. 2006. Nysgjerrigpermetoden. Vitenskapelig metode til skolebruk. Lærerveiledning. Norges Forskningsråd, Oslo. (35 sider). https://nysgjerrigper.no/filearchive/nysgjerrigpermetoden2016.pdf

**Sanne, Anders, Berge, Ola, Bungum, Berit, Jørgensen, Eva Celine, Kluge, Anders, Kristensen, Tor Espen, Mørken, Knut Martin, Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2016. Teknologi og programmering for alle. En faggjennomgang med forslag til endringer i grunnopplæringen - august 2016. s. 11-39 (29 sider).
https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/teknologi-og-programmering-for-alle

**Schreiner, Camilla og Sjøberg, Svein. 2005. Et meningsfullt naturfag for dagens ungdom? NorDiNa 2/05. (18 sider). https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/view/480

*Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse: en kritisk fagdidaktikk. 3. utgave. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 30-38, s. 181-204, s. 310-342 (66 sider).

**Sjøberg, Svein. 2009. Vitenskapsteori – noe for skolens naturfag? (ca. 4 sider) https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1209392

*Skovholt, Karianne (red.). 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 173-206 (34 sider).

*van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. 2. utgave. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 125-145 (21 sider).

Totalt 2117 sider.