Forkunnskapskrav

Naturfag 1, 30 sp. eller tilsvarende utdanning.Naturfag 1 og 2 kan også tas parallelt.

Relevans i studieprogrammet

Valgbar fordypningsenhet i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinnet.

Videreutdanning for lærere.

Innledning

Emneplanen bygger på nasjonale retningslinjer for Naturfag 2 i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Planen er en presisering og konkretisering av de nasjonale retningslinjene og utgjør sammen med retningslinjene og det øvrige planverket for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn ved NLA Høgskolen det forpliktende grunnlaget for studenter, lærere og administrasjon ved NLA Høgskolen.

Studiet er en valgbar fordypningsenhet i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinnet. Det kan også tas som videreutdanning for lærere som er kvalifisert for arbeid i skolen. Naturfag 2 bygger på Naturfag 1 eller tilsvarende utdanning. Naturfag 1 og Naturfag 2 utgjør til sammen en årsenhet (60 studiepoeng). Opptakskravet til søkere på Naturfag 2 er generell studiekompetanse samt Naturfag 1 eller tilsvarende utdanning innen Naturfag med et omfang på minst 30 studiepoeng. Studiet er modulbasert og omfatter følgende seks moduler, hver på 5 studiepoeng:

• Modul 1: Mangfoldet i naturen
• Modul 2: Kjemi
• Modul 3: Fysikk
• Modul 4: Kropp og helse
• Modul 5: Verdensrommet, miljø og teknologi
• Modul 6: Naturfagdidaktikk

Naturfag 2 er lagt opp som et delvis nettbasert studium. Undervisningen vil hovedsakelig foregå via nettbasert læringsplattform, men også som undervisning gitt ved NLA Høgskolen. På den nettbaserte læringsplattformen blir det lagt ut nettleksjoner, øvingsoppgaver og informasjon knyttet til obligatorisk arbeid. Innlevering av studentarbeid samt tilbakemelding på disse skjer også via den nettbaserte læringsplattformen. Naturfag 2 har et betydelig innslag av praktiske aktiviteter i tilknytning til laboratoriearbeid og feltarbeid/feltkurs. Samlinger med obligatorisk frammøte vil ha et omfang på 6-9 dager. På disse samlingene gis det innføring i bruk av ulike typer feltutstyr og laboratorieutstyr samt praktisk arbeid i felt og laboratorium. I tillegg skal studenten selv gjennomføre obligatorisk feltarbeid som omfatter ca. 4 dagers arbeid. Samlet omfang av obligatoriske øvinger og feltarbeid/feltkurs er 10-13 dager.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av sivilisasjonen vår, og naturfaglig innsikt er også i dag av avgjørende betydning for å løse samfunnsmessige utfordringer i både nasjonal og global sammenheng. Naturfaget skal legge grunnlag for å forstå våre naturgitte og teknologiske omgivelser. Forvaltningen av miljø, natur og ressurser er avhengig av kunnskap og diskusjon, og naturvitenskapelige vurderinger må ses i forhold til verdier og idealer. Faget skal også legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter og diskusjoner gradvis endrer vår erkjennelse.

Naturfag henter sine kunnskaper og metoder fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Studentene skal arbeide med utvalgte områder fra disse fagene. Både innhold og arbeidsmetoder i studiet skal være praksisrelevante i forhold til undervisning på 1.-7. trinn. Gjennom erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon skal studentene forberedes på en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. Videre skal studentene kunne stimulere til undring, interesse for og en positiv opplevelse av naturfaget.

Med de naturgitte betingelsene som vi finner i Norge, har kunnskaper om naturen vært viktige elementer når det gjelder matforsyning og mange andre forhold i dagliglivet. Selv om menneskene i dagens samfunn ikke i samme grad som tidligere opplever å være direkte avhengige av naturen, vil naturfaglig kunnskap være viktig for å gi økt utbytte og glede ved naturopplevelser. Dette kan i neste omgang bidra til en sterkere miljøbevissthet og et større miljøengasjement.

Naturfaglige kunnskaper er sentrale for å kunne ta ansvar for egen og andres helse. Videre er basiskunnskaper i naturfag ofte en forutsetning for å foreta en selvstendig og kritisk vurdering av informasjon, for eksempel fra reklame. Mange politiske beslutninger er basert på naturfaglig innsikt. I et demokrati vil det derfor være viktig at innbyggerne har grunnleggende kunnskaper innen dette faget.

Naturfaglig kompetanse er i mange sammenhenger nødvendig for å kunne arbeide med problemstillinger knyttet til teknologi og for å utvikle ny teknologi innen en rekke felt.  Eksempler på dette er miljøkjemi, tele- og kommunikasjonsteknologi samt teknologi knyttet til medisinsk diagnostisering og behandling. Det er nødvendig at studentene bygger opp en kompetanse der de både har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å benytte digitale verktøy i undervisningen på reflektert og fagdidaktisk relevant måte.

Studenten skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket.

Læringsutbytte

Arbeidet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper innenfor relevante emner i de fagene som danner grunnlaget for naturfag
• har kunnskaper om og ferdigheter i å undersøke fysiske, kjemiske og biologiske forhold i laboratoriet og ute i naturen

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og kunne gi tilpasset tilbakemelding
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning, og drøfte med kolleger
• kan legge til rette for læring ute i naturen og gi elevene varierte naturopplevelser
• kan bruke og vurdere reglene for sikkerhet i undervisningen og kan dokumentere ferdigheter i brannslokking
• kan bruke faget både som regifag og som støttefag i tverrfaglig og flerfaglige temaer og prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• forstår sammenhenger i naturen, problemer knyttet til ressursutnytting og fenomener i naturen og dagliglivet rundt oss
• kjenner til og kan vurdere ulike arbeidsmåter, eksperimentelt utstyr og digitale hjelpemidler
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Innhold

Mangfoldet i naturen (Modul 1) 5 studiepoeng

I et demokratisk samfunn er vi alle ansvarlige for å sørge for at vår livsstil og dermed vår bruk av naturen, ikke får negative konsekvenser for oss selv og våre etterkommere. Skolen spiller en nøkkelrolle for å bygge opp en kompetanse i befolkningen og dermed legge grunnlaget for at samfunnet fører en bærekraftig naturforvaltning. En slik langsiktig forvaltning av naturen og dens ressurser, er basert på økologisk innsikt.

Økologisk innsikt og forsvarlig forvaltning av et naturområde er også betinget av kjennskap til de mekanismer som påvirker tilstanden og utviklingen innen de ulike populasjonene. I et evolusjonistisk perspektiv vil forståelsen av ulike faktorer og prosesser som påvirker genetiske endringer i en populasjon være av stor betydning. I vår kultur er det i særlig grad evolusjonsteori som legger premissene for forståelse av biologisk mangfold og økologi. Både ut fra et fagbiologisk og et kulturelt ståsted, er det derfor av betydning at studentene får kjennskap til sentrale elementer i evolusjonsteorien.

På våre breddegrader spille sykliske variasjoner i klimaet en vesentlig rolle for livet i naturen. Med utgangspunkt i et referanseområde skal studentene studere morfologien og leveviset til planter og dyr på lokaliteten. Også geologiske forhold samt biotiske og abiotiske variasjoner som er relatert til ulike årstider skal belyses. Obligatorisk kurs i feltmetodikk vil bli arrangert i sammenheng med dette arbeidet.

Forventet læringsutbytte for Mangfoldet i naturen (Modul 1)

Studenten

• har god forståelse for generell økologi og tilhørende begreper
• kar kunnskaper om planters struktur og fysiologi (bl.a. fotosyntesen) og deres systematiske klassifisering
• kar oversikt over cellens oppbygning og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø.
• har kunnskap om prinsippet med naturlig seleksjon og andre mekanismer som bidrar til tilpasning og evolusjonær endring av arter og populasjoner
• kan planlegge og gjennomføre systematiske undersøkelser i et naturområde over tid
• kan planlegge og gjennomføre ekskursjon til ulike biotoper

–

Kjemi (Modul 2) 5 studiepoeng

Vi er omgitt av både naturlige og syntetiske stoffer. Innen for eksempel legemiddelindustri, matvareindustri og petroleumsindustri, arbeides det kontinuerlig med å utvikle nye prosesser og stoffer. En slik satsing og utvikling har som forutsetning at nødvendig faglig kompetanse er tilgjengelig. Skolen kan legge til rette for dette ved å skape interesse for kjemi og legge et godt faglig grunnlag for videre studier innen dette faget.

Kjemikompetansen er nødvendig for å kunne kartlegge mange abiotiske faktorer og prosesser i økosystemene. For produksjonen i et økosystem vil kjemiske faktorer som for eksempel pH og innhold av næringssalter og sporstoffer være av stor betydning. Innsikt i prosesser i celler og organismer er også basert på kjemiske kunnskaper.

I vårt daglige miljø kan vi bli eksponert for helseskadelige stoffer. Skolen er en viktig arena for å skape kunnskap og innsikt i kjemiske fagområder som er knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Studentene skal gjennomføre et obligatorisk laboratoriekurs i kjemi ved NLA Høgskolen.

Forventet læringsutbytte for Kjemi (Modul 2)

Studenten

• har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro-og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
• kan gjøre rede for oppbygningen og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
• kan planlegge og gjennomføre relevante kjemiøvinger for 1.-7. trinnet
• har kjennskap til kjemididaktikk og elevers hverdagsforestillinger innen kjemi
• kan bruke og reflektere over reglene for sikkerhet i undervisningen

–

Fysikk (Modul 3) 5 studiepoeng

Kunnskaper innen fysikk er av stor betydning for vår forståelse av naturen og dens egenskaper. I forbindelse med utøvelse av idrett og annen fysisk aktivitet, spiller kjennskap til kraft og bevegelse en vesentlig rolle. I forbindelse med teknologi knyttet til transport og byggkonstruksjoner vil kunnskaper innen mekanikk være nødvendige.

Elektriske tilstander og prosesser er helt sentrale i mange sammenhenger. I kroppen vår transporteres sanseinntrykk fra sanseorganene via nervesystemet til hjernen ved elektriske impulser. Via strømnettet blir det transportert energi fra energiverkene til de enkelte husholdninger ved hjelp av elektrisk energi. Denne energien kan så omformes til mange andre ulike energiformer. Når det gjelder spørsmål som er relatert til miljøutfordringer knyttet til energiomsetning og global oppvarming er faglig kunnskap og innsikt av stor betydning for å kunne kartlegge problemene samt å bidra til løsninger.

Studentene skal gjennomføre et obligatorisk arbeid i fysikk ved NLA Høgskolen.

Forventet læringsutbytte for Fysikk (Modul 3)

Studenten

• har kunnskaper om Newtons lover i relasjon til legemets stabilitet

og rettlinjet bevegelse med konstant akselerasjon

• har kunnskap om elektrisitet og magnetisme, og kan utføre enkle beregninger med spenning, strøm og motstand.
• kan planlegge og gjennomføre relevante fysikkøvinger for 1.-7. trinnet
• har kjennskap til fysikkdidaktikk og elevers hverdagsforestillinger innen fysikk

Kropp og helse (Modul 4) 5 studiepoeng

Skjelettet danner kroppens reisverk, omslutter vitale organer og er feste for mange muskler. De ulike musklene i kroppen er nødvendig for aktiviteter som eksempelvis tale, peristaltiske bevegelser i tarmene, hjerteaktivitet og bevegelse av kroppen.

I vår kultur kan barn og unge møte et syn på kroppen som kan få uheldige konsekvenser. Vi kan her nevne problemer knyttet til selvbilde og til spiseforstyrrelser. Skolens undervisning skal legge opp til å forebygge at barn og unge får et anstrengt og usunt forhold til mat og til egen kropp.

Alle organismer kan bli angrepet av sykdom. Sykdom kan i noen tilfeller være forårsaket av patogene bakterier eller andre mikroorganismer. Sentralt i kampen mot denne type sykdommer står immunsystemet. Når det gjelder forebygging av smittsomme sykdommer kan dessuten god hygiene spille en vesentlig rolle. Det er viktig at barn og unge kan få kunnskap og bygge opp holdninger og vaner som gjør dem i stand til å ta vare på sin egen helse. Også når det gjelder forhold som har med kjønn og seksualitet å gjøre, er det viktig at skolen bidrar til at elevene får et solid faglig grunnlag. Basiskunnskaper innen anatomi og fysiologi vil her være et viktig bidrag.

I tema som er relatert til, for eksempel, genetiske sykdommer, genetisk veiledning, provosert abort og genteknologi, er det viktig at studentene får kompetanse i å kunne trekke inn ulike synspunkter og etiske vurderinger i sin undervisning.

Studentene skal gjennomføre obligatoriske biologiøvinger ved NLA Høgskolen.

Forventet læringsutbytte for Kropp og helse (Modul 4)

Studenten

• har kunnskaper om kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
• har oversikt over rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• er i stand til å gjennomføre aktuelle biologiøvinger på 1.-7. trinn

–

Verdensrommet, miljø og teknologi (Modul 5) 5 studiepoeng

Verdensrommet omfatter vårt eget solsystem og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker våre kunnskaper om verdensrommet; både når det gjelder innhold, funksjon, og ikke minst hvordan verdensrommet har blitt til, men fremdeles er det mye vi ikke vet. Dette emnet egner seg til å trekke inn ny kunnskap fra mediene og til å åpne for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

På bakgrunn av Rio-konvensjonen fra 1992, er vi forpliktet til å forvalte naturen på en slik måte at det biologiske mangfoldet blir sikret. Global oppvarming er et aktuelt miljøproblem. Det er viktig å kunne klargjøre de faktorer og prosesser som påvirker temperaturen på jorda med tanke på å kunne hindre en uønsket drivhuseffekt. For å kunne forvalte våre energiressurser på en god måte er det viktig med grundig kunnskap om konsekvenser ved bruk av de ulike energikildene. Forskjellen når det gjelder energibruk mellom rike og fattige land er formidabel. En av de store utfordringene for vårt samfunn vil være å redusere energibruken.

Teknologiske framskritt følges ofte av miljøutfordringer. Eksempler på dette er blant annet teknologi knyttet til kjernekraftverk og industriprosesser som er sterkt forurensende. I skolen er det viktig å få fram et nyansert syn når det gjelder teknologi. Forbedret miljøteknologi kan redusere forurensningen. Ny teknologi kan også bidra til bedre medisinsk diagnostisering. I forbindelse med romforskning har det skjedd en betydelig teknologisk utvikling som også har tilført andre fagområder viktig kompetanse.

I forbindelse med temaet miljø og/eller teknologi skal studentene gjennomføre et obligatorisk arbeid ved NLA Høgskolen.

Forventet læringsutbytte for Verdensrommet, miljø og teknologi (Modul 5)

Studenten

• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem
• har gode kunnskaper om global oppvarming og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder, samt etiske og samfunnsmessige utfordringer knyttet til disse.
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi

–

Naturfagdidaktikk (Modul 6) 5 studiepoeng

Metoder og arbeidsformer innenfor naturfag blir omtalt og drøftet ut fra en faglig, metodisk og didaktisk synsvinkel. Videre vil ulike læringsteorier bli diskutert.

Skolefagets stilling og fagets allmenndannende karakter vil bli belyst, samt læring relatert til elevenes hverdagsforestillinger. Forholdet mellom naturvitenskap, etikk, samt religiøs tro/livssyn vil også bli belyst.

Det skal arbeides med problemstillinger som gjør studentene bedre i stand til å vurdere lærestoff, samt planlegge og tilrettelegge elevers læring. Vurdering av sikkerhet i tilknytning til ulike arbeidsformer vil bli foretatt.

Evaluering av undervisning og læring er sentrale elementer i læreryrket. I sin praksis vil studentene møte elever med ulike forutsetninger.

Digitale ressurser kan være nyttige hjelpemidler i naturfag. Bruk av digitale ressurser vil bli benyttet der dette er naturlig og bruken vil bli diskutert i et didaktisk perspektiv.

I forbindelse med naturfaglig praksis skal studentene gjennomføre et prosjektarbeid knyttet til et eller flere av hovedmålene for modulen.

Forventet læringsutbytte for Naturfagdidaktikk (Modul 6)

Studenten

• har kunnskap om naturvitenskapelige arbeidsmetoder og hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning og kunne benytte naturfagdidaktiske begreper i drøfting og evaluering av naturfaglige undervisningsopplegg
• kan lese og vurdere naturvitenskaplige tekster, både på norsk og på engelsk, og kunne presentere innhold i aktuell forskning for medstudenter og elever

Arbeids- og undervisningsformer

Praktisk arbeid både i og utenfor klasserommet og laboratorium er viktig i naturfaget. Arbeidsoppgaver tilknyttet feltarbeid og øvinger vil stå sentralt og utgjør en del av de obligatoriske komponentene i studiet. Studentene får på denne måten erfaring med ulike arbeidsformer. Det er imidlertid viktig at studentene også tilegner seg et nyansert og kritisk syn på hvordan og med hvilke mål praktisk arbeid blir benyttet i skolen. Studentene skal gjennom studiet erfare praktisk arbeid med varierende grad av frihet, der henholdsvis problemstilling, fremgangsmåte, resultater og konklusjon kan være åpne eller gitte. De skal også erfare at etterarbeid og rapportføring kan gjøres på varierte måter avhengig av hensikten med de praktiske aktivitetene.

Arbeidsformene vil være praktisk arbeid i laboratorium og felt, ekskursjon, prosjektarbeid, forelesninger/nettleksjoner, selvstudium, utarbeidelse av rapporter og bruk av digitale læremidler og ressurser. En del av lærestoffet blir gjort tilgjengelig på nettbasert læringsplattform i form av nettleksjoner som tar opp sentrale deler av faget.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Moduloppgaver

I tilknytning til hver modul skal studentene gjennomføre en obligatorisk oppgave (moduloppgave). I tilknytning til modul 1 (Mangfoldet i naturen) skal studentene undersøke et naturområde gjennom årets fire årstider.

Moduloppgavene skal i størst mulig utstrekning relateres til den konkrete læringssituasjonen i skolen. Det didaktiske perspektivet skal stå sentralt og læreplanverket (LK 06) trekkes inn der det er relevant. Arbeidet med moduloppgaven skal normalt foregå i gruppe, men der hvor dette vanskelig lar seg gjennomføre, kan arbeidet bli gjort individuelt. Moduloppgave 1 er en individuell oppgave. Det skal leveres en rapport fra arbeidet med moduloppgaven.

Prosjektoppgave

I tilknytning til modul 6 (Naturfagdidaktikk) skal det gjennomføres et prosjekt knyttet til praksisfeltet (se kapitlet om praksis). Prosjektet skal ta utgangspunkt i undervisningen av et tema som blir gjennomgått i studiet i Naturfag 2. Resultater fra prosjektarbeidet skal presenteres for medstudentene og digitale ressurser skal benyttes under presentasjonen. Det skal leveres rapport fra arbeidet med prosjektet. Rapporten kan være en grupperapport eller en individuell rapport.

Laboratoriearbeid og feltarbeid

Det totale omfanget av obligatoriske øvinger og feltarbeid vil være mellom 10-13 hele dager. Studenter betaler for utgifter til transport og opphold ved ekskursjon og for forbruksmateriell.

Det skal føres rapport fra øvinger og feltarbeid i tilknytning til de ulike modulene. Didaktiske vurderinger skal være et sentralt element i disse rapportene. Rapporter fra øvinger og feltarbeid kan leveres som grupperapporter eller som individuelle rapporter.

Obligatoriske krav

Godkjenning av obligatorisk arbeid (prosjektoppgave, moduloppgaver, ekskursjoner, feltarbeid og laboratoriearbeid) er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i faget.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen vil bestå av én eksamen som omfatter samtlige seks moduler som inngår i studieenheten

Eksamenstid 6 timer.

Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til pensumlitteratur, nettleksjoner, prosjektarbeid, feltarbeid, laboratoriearbeid og moduloppgaver.

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet og kalkulator uten grafisk display.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Praksis står sentralt i studiet. Didaktiske og faglige perspektiver fra praksis skal være viktige elementer i studentenes læringsprosess. Det skal gjennomføres en prosjektoppgave i tilknytning til praksisfeltet. Omfanget av arbeidet med dette prosjektarbeidet vil være ca. en uke.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

*: finnes i elektronisk kompendium

Modul 1 Mangfaldet i naturen

Bjerkely, Hans Jan (2018) Norske naturtyper – økologi og mangfold. Universitetsforlaget. 437 sider.  Sider: 191-230. (39 s.)

Grindeland, John Magne, Ragnhild Lyngved og Cato Tandberg (2012) Biologi for lærere. Gyldendal Akdemisk. 461 sider. S. 415-456.

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 1 – 27 sider (NLA Høgskolen)

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 2 – med fokus på virus og bakterier – 10 sider (NLA Høgskolen)

Larsson, John Y. og Svein M. Søgnen (2003) Vegetasjon i norsk skog – vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget . 256 sider. Sider: 9-49, 242-252 (Resten av boka benyttes som ressurs ved vegetasjonsklassifisering)

Modul 2 – Kjemi

Hannisdal, Merete og Vivi Ringnes (2013) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk. 324 sider. Sider: 1-14, 103-312.

Modul 3 - Fysikk

Grimenes, Arne Auen, Per Jerstad og  Bjørn Sletbak (2011) Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole. Cappelen Damm. 760 sider. Sider: 13-76, 77-96*, 201-216, 489-530, 678-685.

 *Tilhører modul 6

Modul 4 – Fysiologi og anatomi

*Fekjær, Hans Olav (2008) Rus. Tredje utgave. Gyldendal Akademisk. 423 sider.  Sider: 171-213, 326-334, 377-388

Grindeland, John Magne, Ragnhild Lyngved og Cato Tandberg (2012) Biologi for lærere. Gyldendal Akdemisk. 461 sider. Sider: 161-296,  371-394.

*Haga, Monika og Hermundur Sigmundsson (2006) Fysisk aktivitet i skolen. Side 13-21 i: Sigmundsson, Hermundur og Jan Erik Ingebrigtsen (red.): Idrettspedagogikk. Universitetforlaget, Oslo. 235 sider.

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Genetikk og genteknologi – 19 sider (NLA Høgskolen)

Nordvoll, Torbjørn (2006) Nettleksjon: Barne- og ungdomsseksualitet. 15 sider (NLA Høgskolen)

*Sand, Olav, Øystein V. Sjaastad, Egil Haug og Jan G. Bjålie (2006) Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Gyldendal Akademisk. 544 sider. Sider: 214-265

Modul 5 – Miljøteknologi, verdsrommet og geologi

Fossen, Haakon (2008) Geologi. Stein, mineraler, fossiler og olje. Vigmostad & Bjørke. 167 sider.

*Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III (2011) Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. Sider: 471-549, 691-714, 747-759

Myhre, Arne (2015) Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. 358 sider. Sider: 129-245, 269-331.

Saure, Heidi Iren (2008) Nettleksjon: Universet. 16 sider (NLA Høgskolen)

Modul 6 - Naturfagdidaktikk

Folkvord, Kari og Mahan, Grethe (2015) Engasjerende Naturfag. Elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i  naturfag i videregående skole. Cappelen Damm. 178 sider.

Heskestad, Per Audun (2007) Nettleksjon: Vurdering i naturfaget. 17 sider (NLA Høgskolen)

Remmen, Kari Beate og Merethe Frøyland (2015). "Supporting student learning processes during preparation, fieldwork and follow-up work: Examples from upper secondary school in Norway." Nordic Studies in Science Education 11 (1): 118-134. http://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/viewFile/908/1283

Van Marion, Peter og Alex Strømme (2015) Biologididaktikk. Høyskoleforlaget. 259 sider. Sider: 18-38, 65-101, 146-255.

Sjøberg, Svein (2009) Naturfag som allmenndannelse – en kritisk fagdidaktikk. Gyldendal Akademisk. 440 sider. Sider: 44-62, 244-360

Ødegaard, Marianne, Haug, Berit S., Mork, Sonja M. og Søvik, Gard Ove (2016). På forskerføtter i Naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. (160s)