MGL5PE103 Pedagogikk og elevkunnskap 1c 5-10
Alle versjoner:
MGL5PE103 (2024—2025)
MGL5PE103 (2023—2024)
MGL5PE103 (2022—2023)
MGL5PE103 (2021—2022)
MGL5PE103 (2020—2021)
MGL5PE103 (2019—2020)
Emnekode: MGL5PE103
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1c 5-10
Undervisningssemester: Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2019–2020
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Se programplan.
Relevans i studieprogrammet
Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.
Innledning
Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1c er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen (5.-10. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
- kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha for barn og unge
- har inngående kunnskap om det mangfoldige skolefellesskapets betydning for elevenes læring og relasjonskompetanse
- har kunnskap om barn og unge i sorg og krise, overgrep mot barn og unge, og vanskelige livssituasjoner som de kan komme i
Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):
Studenten
- har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
- har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
- har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur
FERDIGHETER
Studenten
- kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
- kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
- kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt
- kan anvende forskningsbasert kunnskap til å forebygge, analysere og iverksette tiltak som skal motvirke mobbing
Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):
Studenten
- kan bruke relevante metoder i eit forskings- og utviklingsarbeid
- kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskingsetiske implikasjoner av eget prosjekt
- kan vurdere sammehengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
- kan følge forskingsetiske normer
- kan drøfte resultat av forskings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- har kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av spra–klig, kulturelt og religiøst mangfold
Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk har følgende tillegg (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
- har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
- kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
- kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
- kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftleg og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
Innhold
Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:
- forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
- utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
- oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.
Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.
Arbeids- og undervisningsformer
Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager.
Arbeidsomfang
300 timer
Arbeidskrav
- Gruppearbeid med muntlig framlegg og med bruk av digitale verktøy.
Tema: Mobbing
- Praksisoppgave knyttet til skolens beredskapsplan og krisehåndtering i tilknytning til seksuelle overgrep.
- Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling. Samarbeid med KRLE-faget.
- Profesjonssamtaler
Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan. Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Studenter som skal skrive FoU-oppgave i profesjonspedagogikk skal i tillegg gjennomføre følgende arbeidskrav (sitat fra plan for FoU-oppgaven i kursiv):
- Delta i introduksjonskurs i vitenskapsteori og metode
- Innen fastsatt frist levere utkast til problemstilling og justere denne i samarbeid med veileder
- Obligatorisk forhåndsgodkjenning av litteraturliste (ca 300 sider) til FoU-oppgaven
- Delta i forskningsseminar knyttet til masterfaget
- Obligatorisk veiledning ved hovedveileder og ev biveileder
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent/ikke godkjent
Avsluttende vurdering
Individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren.
FoU-oppgave for studenter med profesjonspedagogikk som masterfag.
Tillatte hjelpemidler
Alle.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.
FoU-oppgave: Bestått / ikke bestått
Eksamensspråk
Norsk. Andre språk etter søknad.
Praksis
Se praksisplan for MGLU5.
Evaluering av emnet
Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Pensum
Ca. 700 sider.
Bøker og bokkapitler
Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Oslo: Samlaget (87 s.)
Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1-4, s. 13-169; kap. Kapittel 7-9, s. 234-299 (156+65=221 s.)
Roland, E. (2018). Problemløsningsmodeller. Bergen: Fagbokforlaget (kapittel 1-5, s. 17-98; kapittel 11, s. 170-195 (81+25=106 s.)
Sødal, H. K., Hodne H., Repstad, P & Tallaksen, I. M. (2018). Religioner og livssyn i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Damm (, s. 13-161; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kapittel 4, kap. 5, s. 270-297; kap. 7, s. 324-341 s.) (148+60+27+17=252 s.)
Kompendium
*Alberti-Espenes, J. (2010) Mobbing – på tide å handle annerledes. Bedre skole (nr. 2), s. 58 – 64. (6 sider)
*Kooij, K. S. van der. (2014). Flerkulturell pedagogikk. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok (s. 584-598). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 34) (15 sider)
*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2011). Krisepedagogikk i ungdomsskolen. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 5-10 (s. 227–249). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (22 sider)
*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11–30).
Valen-Sendstad, Å. (2017). Menneskerettighetene og skolen, s. 55–101 i G. Winje (red.) Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (46 s.)
Studentene skal også ha kjennskap til
Gusfre, K. S. (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Oslo: Pedlex (64 s.)
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) (1998).
Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006).
Meld. St. 28. (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, hentes fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/
Lærerprofesjonens etiske plattform, hentes fra: https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/