IKF122DR Regional spesialisering: Den dominikanske republikk
Alle versjoner:
IKF122DR (2019—2020)
IKF122DR (2018—2019)
IKF122DR (2017—2018)
Emnekode: IKF122DR
Emnenavn: Regional spesialisering: Den dominikanske republikk
Undervisningssemester: Oppstart høst, undervisning over to semestre
Steder: Bergen
Studieår: 2019–2020
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Emnet krever opptak til årsstudium/bachelorstudium i IKF.
Studenten skal ha fulgt IKF11x Innføring i interkulturell forståelse og IKF1xx Interkulturell forståelse med fokus på globale sammenhenger.
Relevans i studieprogrammet
- Valgemne (ett av fire alternativ) i årsstudium i interkulturell forståelse
- Valgemne (ett av fire alternativ) i bachelor i interkulturell forståelse
Innledning
Emnet har som hovedformål å gi studenten en generell og aktuell innføring i kulturelt og religiøst mangfold og samfunnsforhold på Den dominikanske republikk som deler øya Hispaniola med Haiti. Den regionale spesialiseringen forutsetter et historisk og nåtidig fokus på begge folk og land og på forholdet mellom dem. Samtidig legges det vekt på hvordan den afrokaribiske regionale etnografien gjenspeiler globale og transnasjonale utfordringer slik disse manifesterer seg og håndteres lokalt. Emnet vil gi et godt grunnlag for å forstå aktuelle interkulturelle utfordringer og muligheter og tilegne seg kunnskap om Den dominikanske republikk gjennom påfølgende studietur og feltarbeid.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap:
Studenten
- har kunnskap om noen hovedlinjer i karibisk historie.
- har kunnskap om sammenhenger mellom globaliseringsprosesser og dannelsen av dominikanske og haitianske koloniale og postkoloniale samfunn.
- har kunnskap om dominikansk kulturelt og religiøst mangfold.
- har kunnskap om samfunnsforhold og sosial ulikhet.
- har kunnskap om dominikansk nasjonal identitet, nasjonalisme, etniske relasjoner og betydningen av «rase» på Hispaniola i en postkolonial kontekst.
- har kunnskap om utfordringer hva gjelder menneskerettigheter og bærekraftig utvikling på Den dominikanske republikk og Hispaniola.
- har kunnskap om bistand og misjon; hvordan NGOs arbeider med menneskerettslige utfordringer knyttet til blant annet statsløse haitianere, «trafficking,» utdanning, helse, fattigdomsreduksjon, bærekraftig jordbruk og utfordringer knyttet til klima og miljø.
- har kjennskap til samspillet mellom globale og transnasjonale prosesser og lokale og nasjonale forhold i historie og nåtid.
Ferdigheter:
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap på noen sentrale problemstillinger knyttet til dominikansk og haitiansk historie, og kolonialisme som forutsetning for kulturelt og religiøst mangfold, samfunnsforhold og sosial ulikhet.
- kan drøfte sammenhenger mellom dominikansk nasjonal identitet, nasjonalisme, etniske relasjoner og betydningen av «rase» i en postkolonial, karibisk kontekst.
- kan gjøre rede for noen sentrale utfordringer hva gjelder menneskerettigheter og bærekraftig utvikling på Den dominikanske republikk og Hispaniola og kan reflektere over noen implikasjoner av hvordan NGOs arbeider med menneskerettslige utfordringer knyttet til blant annet statsløse haitianere, «trafficking», utdanning, helse, fattigdomsreduksjon, bærekraftig jordbruk og utfordringer knyttet til klima og miljø.
- kan reflektere på en faglig måte over interkulturelle problemstillinger og muligheter knyttet til Den dominikanske republikk, med særlig fokus på forholdet til Haiti men også til Hispaniola–s omverden i historie og nåtid.
Generell kompetanse:
Studenten har
- kjennskap til hvordan de store globale utfordringene knyttet til klima og miljø, fattigdom og bærekraftig utvikling kommer til uttrykk og håndteres lokalt.
- et faglig grunnlag for å kunne forstå, kommunisere og tilegne seg ny kunnskap om Den dominikanske republikk.
Innhold
Gjennom forelesninger, seminar og pensumlitteratur skal studenten blant annet lære om sentrale tema som
- kolonihistoriske forskjeller i betydningen av plantasjedrift, slaveri, religion og «rase» på Hispaniola og med nåtidige implikasjoner.
- sivilsamfunn, stat og marked på Hispaniola
- nasjonalisme, etnisitet/»rase» og politikk
- religiøst mangfold og rituelt liv
- kropp, sykdom og helse
- bærekraftig jordbruk, miljø og utvikling i et kulturelt, sosialt og politisk perspektiv
- kjønn, skole og utdanning
- transnasjonale migrasjonsprosesser som konstituerende for karibiske samfunn før og nå.
- identitetspolitikk gjennom kulturelle uttrykk som musikk og dans
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger og seminarer
Studentene anbefales å begynne å lese litteratur om regionen og landet så tidlig som mulig i studieåret.
Reiseforberedelser inngår som en del av studiet.
Arbeidsomfang
Ca.300 s.
Arbeidskrav
Ingen obligatoriske arbeidskrav.
Avsluttende vurdering
- 4 timers skriftlig eksamen.
Vurderingen er en breddetest.
Gjennomføres før studieturen til Den dominikanske republikk.
Samtlige eksamensspørsmål må være vurdert til karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått.
Tillatte hjelpemidler
Ingen.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Breddetesten vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk, skalndinaviske språk eller engelsk.
Praksis
Ingen.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Pensum
Ca. 750 sider
Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium og ** finnes gjennom NLA Høgskolens elektroniske bibliotektjeneste.
NB! Det kan bli mindre endringer i pensumlitteraturen ved oppstart av studiet.
Oversikt, kart, statistiske data og annen aktuell informasjon kan hentes fra UT-LANIC, databasen ved Institute for Latin American Studies, University of Texas, Austin: http://lanic.utexas.edu/
Adresser gjøres kjent på Itslearning.
* Abinader, L. (2014). Organic Agriculture: Giving Low-Tech a Chance? An overview of the patent landscape/Argricultura orgánica: - Tecnología artesanal? Revisión del panorama de patentamiento. Administer, Issue 24, s. 79-96 (17 s.)
*Archer, N & Le,P. (2014). Dominican Republic. I: Building partnership in the Americas: a guide for global health workers. : Choice Reviews Online, Vol.51(08), s. 4451-4471 (20 s.)
**Baud, M. (1996). Constitutionally White? The Forging of Dominican National Identity. I: Ethnicity in the Caribbean: Essays in Honor of Harry Hoetink, ed. G. Oostindie,s. London. S. 121-52. (29 s.)
*Baud, M. Patriarchy and changing family strategies: Class and gender in the Dominican Republic. I: The History of the Family, 1997, Vol.2(4), s.355-377 (22 s)
** Carman, S. K., Scott, J. (2004). Exploring the health care status of two communities in the Dominican Republic. International Nursing Review, Vol.51(1), pp.27-33 (6 s.)
*Contreras, J. (2013). Perspectives on the educational Ministry of the Church in the Caribbean. I: Christian Education Journal; Fall 2013; s.10-18. (8 s.)
**Del Campo, E. (2005). Women and politics in Latin America: Perspectives and limits of the institutional aspects of women's political representation. I: Social Forces, Vol.83(4), s..1697-1726 (29 s.)
*Davis, M. (2012). Diasporal dimensions of Dominican folk religion and music. I: Black Music Research Journal, Vol.32(1), pp.161-191. (30 s).
*de Moya, A. E. (2004). Power Games and Totalitarian Masculinity in the Dominican Republic. I: R. Rheddock (ed). Interrogating Caribbean masculinities : theoretical and empirical analyses. Jamaica, Barbados and Trinidad & Tobago: University of the West Indies Press. s. 68-105 (37 s.)
*Derby, L. (2012). Haitians in the Dominican Republic : race, politics, and neoliberalism. I: Reiter, B. & Simmons, K.E (eds). Afro-descendants, identity, and the struggle for development in the Americas. East Lansing: Michigan State University Press s. 51-66. (15 s.)
*Derby, L. & Werner, M. (2013). The Devil Wears Dockers: Devil Pacts, Trade Zones, and Rural-Urban Ties in the Dominican Republic. I: New West Indian Guide, 2013, Vol.87(3-4), s. 294-321 (27 s.)
**Fletcher, L. og Miller, T. (2004). New perspectives on old patterns: forced migration of Haitians in the Dominican Republic. Journal of Ethnic and Migration Studies, Vol.30(4), s.659-679 (20 s.)
*Gutiérrez, G. (1992). Bartolomé de las Casas: Defender of the Indians. I: Pacifica Vol 5 (3). s. 263-273. (10 s)
*Hannam, M. A. (2014). Soy Dominicano: The status of Haitian descendants born in the Dominican Republic and measures to protect their right to a nationality. I: Vanderbilt Journal of Transnational Law, Vol.47(4), s. 1123-1143 (20 s)
*Hawthorne, S. (2009). Benevolence or blunder: NGOs and Development in the Dominican Republic. I: Georgetown Journal of International affairs, Vol 10 (2), 133-142 (9 s)
**Hernandez, A. (2010). Overcoming negrophobia: Latin Americans struggle to come to terms with racial identity. I: Diverse Issues in Higher Education Vol.27(1), s.5-7 (2 s.)
*Howard, D. (2007). Development, Racism, and Discrimination in the Dominican Republic. Development in Practice, Vol. 17, No. 6, s. 725-738 (12 s.)
**Kay- George, S. (2007). Ecumenical Theological Education in Latin America, 1916-2005. International Bulletin of Missionary Research Vol.31(1), s.15-21(6 s.)
*Kim, E. (2013). Smaller steps towards progress in the Dominican Republic: Securing equal access to education to Dominico-Haitians. Boston University International Law Journal, Vol.31(1), p.155-188 (33 s).
*Lewis, D. (1994). Nongovernmental organizations and Caribbean development. Annals of the American Academy of Political and Social science, Vol 533, Trends in US-Caribbean relations. S. 125-138. (13 s.)
*Lewitt, P. (2003). "You know, Abraham was really the first immigrant": religion and transnational migration. International Migration Review, Fall, 2003, Vol.37(3), s..847- 864 (17 s.)
**Lundahl, M. (2012). Peasants and Religion: A socioeconomic study of Dios Olivorio and the Palma Sola movement in the Dominican Republic. London. 30 s.
**Matibag, E. og Downing-Matibag, T. (2011). Sovereignty and Social Justice: The 'Haitian Problem' in the Dominican Republic. Caribbean Quarterly, Vol. 57, No. 2s. 92-107 (15 s.)
*Martínez, S. (1996). Indifference within Indignation: Anthropology, Human Rights, and the Haitian Bracero. I: American Anthropologist, New Series, Vol. 98, No. 1,s. 17-25 (8 s.)
*Martinez, S. (1999). "From Hidden Hand to Heavy Hand: Sugar, the State, and Migrant Labor in Haiti and the Dominican Republic." I: Latin American Research Review, Jan 1, 1999, Vol.34(1), s.57- 84. (27 s.)
*McNulty, B. 2011. The education of poverty, rebuilding Haiti's school system after its "total collapse. I: The Fletcher Forum of World Affairs, Vol.35(1), p.109-126 (17 s)
**Mintz, S.W. (1996). Enduring Substances, Trying Theories: The Caribbean as Global Oikomenê. Journal of the Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland 2, no. 2, s. 289-311. (22 s.)
*Moya Pons, F. (1995). The Dominican Republic: A National History. New York . 40 s.
**Pineda-Madrid, N. (2011). Celebrating our Latina feminist foremothers: a response to Elisabeth Schussler Fiorenza. Journal of Feminist Studies in Religion, 2011, Vol.27(1), p.110-115 (5 s.)
*Petroziello, A.J. & Wooding, B. (2013). Borders, buscones , brothels, and bi-national markets: Haitian women negotiate how to get through. Cultural Dynamics 25(2) 183-205. (22 s)
** Ramos, V. et. Al. (2007). Parenting practices among Dominican and Puerto Rican mothers. Social Work, Jan, 2007, Vol.52(1), s. 17-31. (14 s.)
** Ripton, J. (2013). Developing paradise: tourism, the local community, and nature in Las Terrenas, Dominican Republic.(Report). Journal of International and Global Studies, Nov, 2013, Vol.5(1), s.34-61 (27 s.).
*Sagawe, T. (1991). Deforestation and the Behavior of Households in the Dominican Republic.' Geography 76, no. 4 (1991): 304-14 (10 s.)
*Sánchez, A. Belén Benito & Lozano, W. (2012). Clientelistic Stability and Institutional Fragility: The Political System in the Dominican Republic (1978-2010). I: Latin American Perspectives, November 2012, Vol.39(6), s..198-211 (13 s.)
*Sandstrom, A.R. (2016). Brendan Jamal Thornton, Negotiating Respect: Pentecostalism, Masculinity, and the Politics of Spiritual Authority in the Dominican Republic. I: Anthropological Quarterly, 2016, Vol.89(2), s.583- 195 (12 s.)
*Sawyuer, M. Q. & Paschel, T.S. 2007. We didn't cross the color line, the color line crossed us. (interlinked migration Dominican Republic, Haiti, Puerto Rico/US).I: Du Bois Review: Social Science and Research on Race, Vol.4(2), s.303-315 (12 s)
*Schuller, M. (2007). Invasion or Infusion? Understanding the Role of NGOs in Contemporary Haiti. Journal of Haitian Studies, Vol. 13, No. 2, s. 96-119 (23 s)
*Simmons, K.E. (2013). Navigating the racial terrain : blackness and mixedness in the United States and the Dominican Republic. I: Reiter, B. & Simmons, K.E (eds). Afro-descendants, identity, and the struggle for development in the Americas. East Lansing: Michigan State University Press s. 67-92 (25 s.)
**Torres, V. (2010). La Familia as Locus Theologicus and Religious Education in Lo Cotidiano Daily Life. Religious Education, 27, Vol.105 (4), s.444-461 (17 s.)
**Trouillot, R. (1992). The Caribbean Region: An Open Frontier in Anthropological Theory.' Annual Review of Anthropology 21, s. 19-40. (21 s.)