Forkunnskapskrav

Emnet krever opptak til årsstudium/bachelorstudium i IKF.

Studenten skal ha fulgt IKF130 Innføring i interkulturell forståelse og IKF131 Interkulturell forståelse med fokus på globale sammenhenger.

Relevans i studieprogrammet

• Valgemne (ett av fire alternativ) i årsstudium i interkulturell forståelse
• Valgemne (ett av fire alternativ) i bachelor i interkulturell forståelse
• Valgemne (ett av fire alternativ) i bachelor i religion og kultur

Innledning

Generell og aktuell innføring i det flerkulturelle Norge  med vekt på inkluderings og ekskluderings prosesser. 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende teorier innen migrasjon og integrering
• har kunnskap om hovedtrekk i norsk innvandringshistorie og sentrale aspekter ved det flerkulturelle Norge særlig knyttet til familie, skole, arbeidsmarked og samfunn for øvrig
• har kunnskap om det religiøse mangfold i dagens Norge
• kjenner til utfordringer og muligheter i det flerkulturelle og flerreligiøse norske samfunn.

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende faglig kunnskap på rasismeproblematikk, eurosentrisme, stereotypier og antirasistiske strategier
• kan reflektere faglig rundt utfordringer og muligheter for immigranter i møte med det norske samfunn

Generell kompetanse

Studenten

• har et faglig grunnlag for å kunne forstå, kommunisere og tilegne seg ny kunnskap om det flerkulturelle Norge på en kildekritisk måte

Innhold

Emnet har som hovedformål å gi studentene innsikt og forståelse for muligheter og utfordringer i dagens norske samfunn som endres mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.  Stor vekt blir lagt på å gi forståelse for hva det innebærer å komme som immigrant til Norge. Hva er utfordringene i forhold til skole og utdanning, jobb og familieliv. I hvilken grad er vi som samfunn åpen for integrering, å skape et nytt samfunn sammen?

Både på individnivå og i samfunnet skjer det store endringer. På individnivå er det fremfor alt første og andre generasjons innvandrere som opplever endringer. Men endringer fra et tidligere monokulturelt samfunn, hvor det heller ikke var andre religioner enn den kristne, til dagens flerkulturelle og flerreligiøse samfunn er utfordrende for alle innbyggere i Norge. Samtidig er det det nye Norge en spennende arena hvor potensialet til å bygge et godt integrert samfunn er tilstede. Emnet ønsker å være en bidragsyter til å nå dette mål. At studenter reflekterer faglig og utrustes til engasjement for det flerkulturelle Norge.

.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar.

Arbeidsomfang

Ca.300 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• 4 timers skriftlig eksamen.

Vurderingen er en breddetest. Samtlige eksamensspørsmål må være vurdert til karakteren E eller bedre for at eksamen skal være bestått.

Gjennomføres før studieturen i Norge.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Breddetesten vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper 10 sp med 3IK201 Det flerkulturelle Norge.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer.

ca. 760 sider

*   foreligger som kompendium.

** Artikler som er elektronisk tilgjengelige gjennom NLA Høgskolens bibliotektjeneste (klikk på lenke: kan leses online og/eller trykkes ut).

*Abdel-Fadil, M. (2005) Truede identiteter. I Somaliere i Norge. Perspektiver på språk, religion og integrering. Vallset: Oplandske Bokforlag. (21 s.)

*Alghasi, S, Eide E. og Eriksen T.H. (2012) Den globale drabantbyen: Groruddalen og det nye Norge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1 og 6 (31s.)

*Andersson, M., C. M. Jacobsen, J. Rogstad & V. Vestel (2012) Kritiske hendelser - Nye stemmer, kap. 3 og 6. Oslo: Universitetsforlaget. (44 s.)

*Borchgrevink, T. (2002). Likestilling. Det flerkulturelle demokratiets hodepine. I Brochmann, G., Borchgrevink, T. og Rogstad J. (red.): Sand i maskineriet. Makt og demokrati i det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 146-173. (27 s.)

** Borchgrevink, T. og G. Brockmann (2009) Hijab i Snøballkrig. I Samtiden 2. (8 s.) https://www.idunn.no/file/ci/36287956/Hijab_i_snoeballkrig.pdf

Børhaug, F.B. og Helleve I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. 5-7, 31-58, 75-88, 131-188 (100 s.)

Eriksen, T. H. og Sørheim, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap. 4, 5, 6, 9, 11, 13, 14 og kap 16. (103 s.)

** Furseth, I. (2014) Hijab street fashion og stil i Oslo. I Sosiologisk tidsskrift 22 (1). (21 s). https://www.idunn.no/file/pdf/64359212/hijab_street_fashion_og_stil_i_oslo pdf.

Jacobsen, K.A. (2018). Verdensreligioner I Norge. 4.utgave Oslo: Universitetsforlaget, kap 1, 4-5. (101 s.)

*Kjeldstadli, K. (2003). Avslutning: 1100 år innvandring, Norsk innvandringshistorie, bd. 3, Oslo: Pax forlag. s. 391-408.(18 s.)

* Netland, M. (1997). Bosniske flyktninger i Norge. Psykologiske påkjenninger under krig og flukt. Bergen: Magnat forlag.(s9-13, 191-215). (29 s.)

Rosvold, M. og Bielenberg, N. (2012) Antisiganisme, stereotypier og diskriminering av rom. HL-senterets temahefte nr. 14. Oslo: Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Tilgjengelig online:  s. 5-54 (47 s.) https://www.hlsenteret.no/publikasjoner/rosvoll-bielenberg-antisiganisme.html

*Sandal G. M. (red.) 2009 Kulturelt Mangfold på arbeidsplassen - utfordringer og virkemidler.  Bergen, Fagbokforlaget s. 63-98 (35 s.)

*Skorgen, T. (2002). Rasenes oppfinnelse. Oslo: Spartacus, s. 236-253. (18 s.)

Vestel, V. (2016). I Gråsonen Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Kap 3 og 4 Oslo: Universitetsforlaget (164s.)

*Ytrehus, L. A. (2004). Menn i eksil. Handlingsrom og tilpasningsstrategier. Tidsskrift for Kulturforskning Volum 3, nr. 4 2004:23-39. (16 s.)