Forkunnskapskrav

• Godkjent lærerutdanning.
• Tilsetting som lærer i grunnskolen.

Relevans i studieprogrammet

Første modul av 30 stp videreutdanning i spesialpedagogikk for lærere på 5.-10.trinn innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet».

Innledning

Det overordnede målet med videreutdanningen er å gi deltakerne forutsetninger for å vurdere spesialpedagogikkens bidrag når det gjelder inkludering, tidlig innsats og god opplæringskvalitet.

Videreutdanningen skal gi deltakerne spesialpedagogisk kunnskap og innsikt som kan styrke det kollektive profesjonsfellesskapet på egen skole, slik at alle elever får et opplæringstilbud som «fremmer helse, trivsel og læring».

I tillegg skal deltakerne få kompetanse som bidrar til at elever med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæringstilbud.

Gjennomgående tema i hele studiet vil være

• Inkludering – tilpasset opplæring – tidlig innsats
• Spesialpedagogikkens/spesialpedagogens rolle på elev-, gruppe- og skolenivå
• Forholdet mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk
• Ideologi, verdier, kunnskap og praksis innen spesialpedagogikken – faglige og etiske dilemma

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Har grunnleggende kunnskap om ulike forståelser og tilnærminger til begreper som lærevansker og funksjonshemming, tidlig innsats og forebygging.
• Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for tilpasset opplæring og spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
• Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med barn og unge med ulike forutsetninger.
• Kjenner lovverket og rettigheter for barn og unge som av ulike grunner har utfordringer i skolen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan gjøre rede for saksgangen og ulike ansvarsforhold knyttet til elever med behov for spesialundervisning.
• Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn og unge med ulike utfordringer, og deres foreldre.

Generell kompetanse

Studenten

• Har innsikt i og evne til refleksjon omkring dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere hvordan spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i skolen.

Innhold

Med læringsutbyttebeskrivelsene i fokus vil grunnlagsproblemer i spesialpedagogisk arbeid stå sentralt i arbeidet med de ulike temaene i studiet:

• Du som spesialpedagog; kjenn deg selv og ditt «credo».
• Lover og retningslinjer. Prinsipper for opplæringen.
• Spesialpedagogikkens rolle og funksjon; tradisjon, utfordringer og muligheter.
• Særskilte behov og spesialundervisning. Den spesialpedagogiske tiltakskjeden. Samarbeid.
• Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk.
• Særskilte behov og inkludering.
• Tidlig innsats og forebygging.
• Kartlegging – vurdering – samarbeid.
• Tiltaksutforming; tilpasset opplæring - spesialundervisning

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet er samlingsbasert (3x2 dager) basert på konkret faglig forberedelse og etter-arbeid. Forelesninger og drøftinger knyttes til praksis på egen arbeidsplass. Planlegging/gjennomføring/evaluering av selvvalgt utviklingsarbeid på egen skole under veiledning utgjør en viktig del av studiet. Det legges opp til omvendt undervisning, med nettforelesninger knyttet til hver samling. Samlingene vil inneholde noe forelesning, men hovedfokus vil være på refleksjon og drøfting/ erfaringsutveksling med utgangspunkt i teori og forskning. Undervisnings- og arbeidsformene søker å støtte den enkelte deltaker til å utvikle et personlig reflektert forhold til ulike faglige og etiske dilemma på det spesialpedagogiske området. Felles elektronisk læringsplattform benyttes til forberedelse og etterarbeid, samt veiledning og kommunikasjon internt i studentgruppen og mellom den enkelte student og veileder. Her finnes og studiets læringsressurser, som nettforelesninger, litteratur, ulike tekster og veiledninger.

Arbeidsomfang

Ca. 400 timer.

Arbeidskrav

• Deltagelse på samlingene (3x2 dager). Minimum 80% frammøte.
• Utforme utkast til problemstilling for utviklingsarbeid på egen skole innen fastsatt frist.
• Utarbeide skisse/utkast til tekst om eget utviklingsarbeid innen fastsatt frist.

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gjennomføre avsluttende vurdering.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Skriftlig individuell semesteroppgave på ca. 5000 ord om utviklingsarbeid knyttet til egen arbeidsplass.

Semesteroppgaven skal være en akademisk tekst relatert til teori og basert på tekst suksessivt utformet i løpet av studiet.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Semesteroppgaven vurderes til bestått / ikke bestått.

Bestått tilsvarer karakteren C eller bedre.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Emnet må være gjennomført for at studenten skal kunne fortsette på modul 2.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

15 stp reduksjon mot P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer.

Evaluering av emnet

På bakgrunn av kvalitative studentevalueringer etter hver samling, samt en strukturert oppsummerende studentevaluering ved studieslutt, utformes en evalueringsrapport som brukes til justering av opplegget for neste kull. Evalueringen kan deles med Utdanningsdirektoratet.

Emneevaluering ellers i henhold til kvalitetssystemet ved NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei, studentene er samtidig tatt opp til modul 2, som gjennomføres i vårhalvåret.

Pensum

Pensum er bygget opp på følgende måte:

• Noen få hovedbøker, der store deler av boken er pensum. Disse må kjøpes eller skaffes til veie på annen måte av den enkelte
• Et utvalg artikler/bokkapitler, der de fleste vil gjøres tilgjengelig i form av et elektronisk kompendium
• Nettforelesninger på 30-45 minutter. Disse er ment som forberedelse til hver samling og blir gjort tilgjengelig på den elektroniske plattformen knyttet til studiet.

Utover dette forventes det at studentene gjør seg kjent med opplæringsloven, læreplanverket og veiledning for spesialundervisning, samt enkelte andre offentlige dokumenter.

• Hovedbøker

• Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) (2018). Spesialpedagogikk. 6.utg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kapitler fra denne boken vil være pensum både på modul 1 og 2, til sammen ca. 400 sider. Boken vil være i salg fra sommeren 2019).
• Haug, P. (2014). Dette vet vi om inkludering. Oslo, Gyldendal akademisk. (40 sider)
• Hausstätter, R. & Reindal, S.M. (red.) (2016). Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kapittel 1, 2, 3, 6 og 10. til sammen ca. 115 sider)
• Holmberg, B-H., Nilsen, S. & skogen, K. (red.) (2015). Kultur for tilpasset opplæring. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kapittel 4, 5, 6, 7 og 8, til sammen ca. 115 sider)
• Uthus, M. (red.) (2017). Elevens psykiske helse i skolen. Utdanning til å mestre egne liv. Oslo: Gyldendal akademisk. (kapittel 2, 3, 4, 5, 6 og 7, til sammen ca. 140 sider)

• Artikler/bokkapitler

• Bachmann, K. & G. K. Skrove (2015). Hva med gråsoneelevene? I: P. Haug (red.), Elev- og lærarrolla. Vilkår for læring. (s. 85-111). Oslo, Det Norske Samlaget.
• Bliksvær, T., Fylling, I., Hustad, B.-C. & Korneliussen, T. (2017). Læreres forståelse av årsaker til en høy forekomst av spesialundervisning. Tidsskrift for velferdsforskning, 20(1), 27-44.
• Florian, L., & Black‐Hawkins, K. (2011). Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, Vol. 37(No.5), 813–828.
• Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tekning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal & H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. (s. 23-39). Oslo: Universitetsforlaget.
• Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel 3: Fagets sammensatte egenart, s. 44-53 og kapittel 11: Spesialpedagogens kunnskapsgrunnlag; ulike kunnskapsformer, s. 142-157).
• Haug, P. (2017). Kva spesialundervisning handlar om, og kva funksjon den har. I: P. Haug (red.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon. (s. 386-411). Oslo, Samlaget.
• Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 21-33). Bergen: Fagbokforlaget.
• Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning. (s. 181-195). Bergen, Fagbokforlaget.
• Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk - psykologisk arbeid. (kapittel 5, s. 91-138). Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Mitchell, D. (2015). Inclusive Education Is a Multi-Faceted Concept. Center for Educational Policy Studies Journal, 5(1), 9-30.
• Nilsen, S. (2017). «Kom som du er, og bli som oss?» I: S. Nilsen (red.). Inkludering og mangfold - sett i spesialpedagogisk perspektiv. (s. 38-64). Oslo: Universitetsforlaget.
• Roland, P. (2015). Hva er implementering? I: P. Roland & E. Westergård (red.), Implementering (kapittel 1, s. 19-37). Oslo: Universitetsforlaget.
• Utdanningsforbundet (2018). Tidlig innsats i utdanningspolitikken – motiver, mål og motsetninger. Temanotat 2/2018. Oslo: Utdanningsforbundet. (20 sider).
• Wølner, T. A., & Horgen, S. A. (2018). Kan omvendt undervisning fremme refleksjon og dybdelæring? I: T. A. Wølner, K. Kverndokken, M. Moe, & H. H. Siljan (red.), 101 digitale grep (s. 64-77). Oslo: Fagbokforlaget.
• Øen, K. (2017). En spesialpedagogisk arbeidsmodell. Spesialpedagogikk 81(1): 4-13.
• Åmot, I. (2017). Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: Lyngseth, E. J. & Mørland, B. (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom (s. 134-150). Oslo: Gyldendal akademisk.