Forkunnskapskrav

Forutsetning for å kunne få opptak til denne enheten er at studenten må ha fullført og bestått:

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, eller P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp), eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.

Anbefalte forkunnskaper

P261.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser.

Relevans i studieprogrammet

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge- med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om, og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har bred kunnskap om, - og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjede i spesialpedagogisk arbeid.
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole.
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulikefunksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om, - og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredning.

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i,- og evne til refleksjon knyttet til dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole.
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

Med læringsutbyttebeskrivelsen som basis vil studiet være bygd opp om følgende tema:

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom, OCD
• Språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Barn med kronisk sykdom
• Lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesinger og som temadager, med samtaler i plenum.  Det er lagt opp til selvstendig arbeid med pensum, og studentene oppfordres til å arbeide i kollokviegrupper. Dette må studentene organisere selv.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Det er forutsatt at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage og deler av læreplanverket for skole, samt relevante lover og Stortingsmeldinger

Avsluttende vurdering

• 6 timer skriftlig eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

P262 må være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak til Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen.

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

15 stp. faglig overlapping med P216 Spesialpedagogisk arbeid - behovsutredning og tiltaksutforming

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Referanser merket med * inngår i elektronisk kompendium.

Bryn, G. (2009, 2. utg.). AD/HD - utredning, diagnostikk og behandling. I: G. Strand (red), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 11-50). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (39 s.).

Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. (Kap. 1, 3, 4 og 8). Oslo: Cappelen Damm AS. (56 s.)

Ervik, S. N., Høigaard, B., Strand, G. og Vollan S. T. (2009). Pedagogiske tiltak og tilrettelegging. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 178-205). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (27 s.).

Flaten, K. (2018). Et helt vanlig barn. (s.21- 149). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

* Furnes, B. & Norman, E. (2016). Digital lesing - hva vet vi? I: Digital læring i skole og lærerutdanning. (s. 236-255). Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. (19 s.)

Hagen, Å., Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker? (s. 6-13) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 4/2014 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/uploads/docs/logopeden/4_2014/4-14_barnsomstrever.pdf

Haugland, Y. og Tangen, R. (2012). Barn med ADHD i barnehagen (Kap. 1,2 og 3). Oslo: Kommuneforlaget AS. (84 s.).

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk - psykologisk arbeid. (s. 91-138). Oslo: Gyldendal Akademisk. (47 s.)

*Holmen, N. (2016). ADHD. I: E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (red.), Psykisk helse i skolen (s. 176-194). Oslo: Universitetsforlag. (19 s.)

Hjulstad, J., Haugen, G.M.D., Holkesvik, A.H., Wik, S.E. & Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskning om læring hos barn og unge med hørselshemming, (s. 3-38 + 85-94) Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. (44 s.)

*Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Kap.1. Utdanning og læring i perspektiv. (s. 11-36). Bergen. Fagbokforlaget. (25 s.)

*Kulbrandstad, L.I. (2017): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen. Fagbokforlaget. (s. 27-69).

Lyster, S-A. H., Melby-Lervåg, M. & Hofslundsengen, H. (2019). Lese- og skrivevansker I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 338-364)

*Lyster, S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Kap. 6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen. (s. 91-96), Oslo: Cappelen Damm Akademisk (6 s.)

Löftkvist, U., Haukedal, C.L. & Wie, O.B. (2019). Hørselstap hos barn. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 451-477)

Næss, K-A., Engevik, L.I. Garrels, V., Gomnæs, U.T., Moljord, G. & Sigstad, H.M.H. (2019). Barn og unge med utviklingshemming – deltakelse, utvikling og læring. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 396-427)

Næss, K.A., Engevik, L.I og Hokstad, S. (2017). Prioriteres Språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom? (s. 6-12) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 3/2017 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/Userfiles/Upload/files/Logopeden_3-17_100dpi_RGB.pdf

Næss, K-A. B. & Zambrana, I.M. (2019) Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 279 -300)

Robertson, M. M. (2012). The Gilles De La Tourettes Syndrom: The current status.  ADC Education And Practice edition. http://ep.bmj.com/content/97/5/166.full?sid=3a5f156f-3db046c2-89c7-c910a10f9058 (13 s.).

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s.159-186). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Rygvold, A-L., Garmann, N.G., Torkildsen, J. von K. & Næss, K-A. B. (2019). Språkforstyrrelser hos barn. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 301 -337)

Strand, G. (2009). Tourettes syndrom. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 115-143). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (28 s.).

Thunberg, G. (2015). Kommunikationshjälpmedel. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s. 119-158). Bergen: Fagbokforlaget. (40 s.)

Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge: psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling (kap. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 s.)

von Tetzchner, S. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. (Kap. 3, 5, 6, og 11). Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. (97 s.)

Wie, O.B., Falkenberg E.S., Tvete O.E., Bunne, M. & Osnes, T. (2011): Cochleaimplantat til døve barn - hørsel- og språkutvikling. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk 76(5). 39-49. (10 s.)  https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

Wilhelmsen, G.B. & Larsen, T. (2019). Synsvansker – aspekter ved læring og utvikling. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 428 -450)

Øzerk, M. og Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk - Teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). (s. 23-130). Oslo: Cappelen Damm AS. (107 s.).

Det er forutsatt at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage og deler av læreplanverket for skole, samt relevante lover og Stortingsmeldinger.

Det forutsettes videre at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage og skole og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Anbefalte supplerende litteratur/ skjønnlitteratur/ hefter:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Hysing, J.S. & Kleppenes, A.M. (u.å.). GOD ASK. Statped: Hefte / nettpublikasjon. (Legges ut på Canvas).

Lundberg, I. & Herrlin, K. (2010). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Hefte. Cappelen Akademisk Forlag.

Nilssen, O. (2017). Tung Tids Tale. Oslo: Samlaget

Nordahl, T., Hansen, O.H. og Overland, T. (2017). Dette vet vi om Diagnoser og læring. Hefte. Gyldendal Akademisk.

Pladsen, K. & Solevåg. I. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Statped: Hefte. Bestilles her http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/syn/Handbok-for-PPT/

Renlund, C. (2010). Doktoren kunne ikke reparere meg. En bok om sykdom og funksjonsnedsettelse og om hvordan vi kan hjelpe. Bergen: Skauge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten Har Sitt Eget Språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge Forlag AS.

Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S. (2017). ‘So, how does one define a friendship?’ Identifying friendship amoung students using AAC in inclusive education settings. European Journal of Special Needs Education (s. 1-15) https://doi.org/10.1080/08856257.2017.1312799

Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S. (2016). Friendship between children using augmentative and alternative communication and peers: A systematic literature review. Journal of Intellectual & Developmental Disability. 42: 403-415 https://doi.org/10.3109/13668250.2016.1247949

Østvik, J., Balandin, S. & Ytterhus, B. (2017). A “Visitor in the class”: Marginalization of students using AAC in Mainstream education classes. Journal of Developmental and Physical Disabilities 29: 419-441. https://doi.org/10.1007/s10882-017-9533-5

http://www.statped.no/globalassets/fou/dokumenter/horsel/kunnskapsoversikt_laring_horselhemming_statped_ntnu.pdf