Forkunnskapskrav

Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant B. Emnet kan også gis som videreutdanning.

- Lærer- og førskolelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdannningen er fireårig, kan studenter tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen.

- Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene. Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 sp), samt 40 sp av pedagogikkemner med best karakter, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage eller skole.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk, variant B.

Innledning

P330 «Verdibasert ledelse» må sees i sammenheng med P331 «Ledelse av utdanningsinstitusjoner i endring», og sammen danner de et faglig tyngdepunkt for studenter som velger mastergradsvarianten «Pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse». Gjennom innhold, arbeidsformer og vurdering vil det bli lagt vekt på å styrke studentenes personlige og yrkesetiske kompetanse, og å stimulere dem til å bidra til utviklingen av en skole som søker å ta vare på elevenes, foreldrenes, lærernes og samfunnets interesser, rettigheter, og behov.  

«Forventet læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap                                               

Studenten

• Har kunnskap om ulike teorier om ledelse
• Har kunnskap om tolkning og oppfatning av virkeligheten
• Har kunnskap om kommunikasjon og konflikthåndtering
• Har kunnskap om etikk, og om etisk og klokt lederskap
• Har kunnskap om menneskesyn, selvforståelse, autentisitet
• Har kunnskap om pedagogisk credo og lederidentitet
• Har kunnskap om hvordan man kan videreutvikle seg som leder
• Har kunnskap om team og teamledelse i en organisasjon
• Har kunnskap om hvordan man kan videreutvikle skolen og barnehagen
• Har kjennskap til noen «ledelsesverktøy»

Ferdighet

Studenten

• Kan identifisere og reflektere over sterke og svake sider ved seg selv som person og som leder, og arbeide videre med noen utfordringer en stilles overfor som leder
• Kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål knyttet til verdibasert ledelse.
• Kan planlegge, begrunne og reflektere over hvordan man vil lede arbeidet i en organisasjon.
• Kan planlegge og begrunne hvordan man bør lede personalet og personalmøter
• Kan kommunisere og forholde seg til konflikter som leder på en konstruktiv måte
• Kan bruke ulike «lederutviklingsverktøy», og kan reflektere over hva som kan være styrke og svakheter ved bruk av slike.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig og etisk kompetanse i møte med ansatte, barn og ungdom.
• Kan analysere en organisasjons utfordringer, og planlegge nye tiltak
• Kan identifisere og forholde seg på en reflektert måte til etiske utfordringer i mellommenneskelige relasjoner
• Kan reflektere over forholdet mellom lærer-/førskolelæreridentitet, og lederidentitet.
• Kan arbeide systematisk og målrettet med utvikling av barnehage eller skole
• Kan forholde seg til motstand og møte konfliktfylte situasjoner

Innhold

I emnet P330 vil sentrale temaområde være:

• Hovedtrekk i teorier om ledelse
• Virkelighetsoppfatning og kommunikasjon
• Etikk og verdier
• Menneskesyn og selvforståelse
• Klokt lederskap og autentisitet
• Pedagogisk credo, lederidentitet
• Relasjonsledelse og konflikthåndtering
• Å videreutvikle seg som leder
• Å videreutvikle organisasjonen man leder
• Ferdighetstrening

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger, praksisøvelser, drøftende samtaler, og oppgaveskriving.  

Arbeidsomfang

Ca.450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• En skriftlig hjemmeoppgave på 3000 ord og
• 6-timers skriftlig prøve under eksamensvilkår.

Begge prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom den sammenslåtte karakteren ligger midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Det er mulig å ta eksamen i P330 kombinert med P331 etter følgende ordning: Eksamen på P330 og P331 kombinert består av en hjemmeoppgave på 5000 ord (utfyllende retningslinjer for hjemmeoppgaven er gitt i eget skriv) og en 6-timers skriftlig prøve under eksamensvilkår. Begge disse prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom den sammenslåtte karakteren ligger midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle

Skriftlig eksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Med forbehold om endringer.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal, kap. 1, 4, 5 og 7 (73 s).

Brunstad, P. O. (2009). Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal, (s. 15-113 og s. 266-270) (102 s).

Brunstad, P. O. (2015) Nykommeren - fra teoretisk innøvelse til faglig utøvelse i lys av praktisk visdom. I: Paul Otto Brunstad, Solveig Magnus Reindal og Herner Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget, (s. 109-124) (15 s.)

Brunstad, P.O. (2017) Beslutningsvegring – et ledelsesproblem. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 14-182. (168 s.)

Byrkjeflot, H. (2015). Ledelse på norsk: motstridende tradisjoner og idealer. I: Ståle Einarsen og Anders Skogstad (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utgave (s. 46-68) (22 s).

*Gilje, J. (2007). "Det har skjedd noe ved skolen vår". Verdibasert lederopplæring og mentorarbeid som bidrag til skoleutvikling. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.): Grunnverdier og pedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget, (s. 237-257) (20 s).

*Gilje, J. (2008). Lærerens credo - hva betyr det i lærerhverdagen? I: B. Kvam, S. Rise og J. Sæther, Dannings og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke, Oslo: Gyldendal, (s. 21-38) (17 s).

Gilje, J. (2015) Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: Paul Otto Brunstad, Solveig Magnus Reindal og Herner Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23-39 (16 s).

Glasø, L. (2015). Følelsenes betydning i organisasjoner og ledelse. I: Ståle Einarsen og Anders Skogstad (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utgave (s. 231-258) (23 s).

Hogan. P. (2015). Recovering the Lost Métier of Philosophy of Education? Reflections on Educational Thought, Policy and Practice in the UK and Farther Afield. I: Journal of Philosophy of Education, Vol. 49, No. 3, 2015 (pp. 366-381) (15 s.). http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=109539547&site=ehost-live

*Irgens, E. J. (2010). Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: R. A. Andreassen, E. J. Irgens og E. M. Skaalvik (red.), Kompetent skoleledelse, Trondheim: Tapir, (s. 125-145) (20 s). 

Pedersen H. og Einarsen S. (2012). Arbeidsmiljøloven som rettesnor for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. I S. Einarsen og A. Skogstad (red.), Det gode arbeidsmiljø: Krav og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 392-419) (27 s.)

*Sagberg, S. (2015). Pedagogisk credo som etisk utfordring. I Åse Nylenna Akslen og Ove Olsen Sæle (red.) Pedagogisk grunnlagstenkning og credo. Oslo: Universitetsforlaget, (s. 194-211). (17 s.).

Shirley, D. (2017). Nye perspektiver på endring i skolen. Læring med integritet. Oslo: Gyldendal Akademisk (168 s.)

*Skjervheim, H. (1996). Psykologien og mennesket si sjølvfortolkning. I: H. Skjervheim, Deltaker og tilskoder. Oslo: Aschehoug, (s. 186-199) (13 s).

Skogstad, A. (2015). Effektiv og ivaretakende ledelse: viktige perspektiver og modeller. I: Ståle Einarsen og Anders Skogstad (red.), Ledelse på godt og vondt. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utgave (s. 15-45) (30 s).

Sortland, N. og Einarsen, S. (2012). Mellommenneskelige konflikter, årsaker og kommunikasjonsmønstre. I: S. Einarsen og A. Skogstad, Det gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer.  Bergen: Fagbokforlaget. (s. 138-163) (25 s.)

*Stålsett, U. E. (2009). Veiledning i en lærende organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget (s. 57-79) (22 s).

 Aasen, W. (2010). Førskolelæreren som teamleder og samarbeidspartner –ledelsesdilemmaer i barnehagen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr. 4/2010. s. 293–305. (12s.)

VALGFRITT PENSUM:

Ca. 100 sider knyttet til skriving av hjemmeoppgave, informasjon ved oppstart.