Forkunnskapskrav

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon/interkulturell forståelse eller tilsvarende. For journaliststudenter gjelder innføringsemner i JO201 Interkulturell kommunikasjon Grunnleggende teori.

Relevans i studieprogrammet

Emnet inngår i

• Bachelor i interkulturell forståelse
• Bachelor i religion og kultur
• Bachelor i journalistikk

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen kan bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet har et kritisk fokus på hvordan forstå, representere og formidle om mennesker og forhold i andre kulturelle kontekster. Dette er et påtrengende anliggende i en stadig mer globalisert verden.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale teoretiske perspektiver på konstruksjon av egen og andres verdensbilder, og utfordringene dette skaper når det gjelder forståelse og gjengivelse av andres virkeligheter.
• kjenner til maktmessige, politiske og etiske problemstillinger knyttet til flerkulturell sameksistens og utfordringer knyttet til skriftlig, muntlig og billedlige framstillinger av flerkulturell sameksistens og interaksjon
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teoretisk innsikt og metoder i egen interkulturell formidling og i kritisk analyse av interkulturell representasjon og formidling i offentligheten, og gjøre rede for sine valg
• kan reflektere over egen faglig utøvelse med empatisk kultursensitivitet og konstruktive hensikter og kan justere uttrykk for stereotype holdninger under veiledning
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende relevante faglige innsikter, teknikker og uttrykksformer i representasjon og formidling av andres virkeligheter på måter som fremmerempatisk kultursensitivitet og konstruktiv forståelse.

Innhold

Emnet har hovedsakelig en antropologisk tilnærmingsmåte til forståelse av konstruksjon, formidling og mottakelse av medieprodukter.

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom forelesninger, fremvisninger av ulike medieprodukter, ekskursjoner, seminarer og et progresjonsorientert arbeid med formidlingsoppgaven.

Arbeidsomfang

Emnet har varighet på fem-seks uker. Tre-fire dagers i strekk med innledende forelesninger/ seminarer etterfulgt av periodiske seminarer som følger progresjonen i arbeidet med formidlingsoppgaven.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være utført og godkjent innen fastsatt frist for å ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• Bokrapport på ca. 750 ord (godkjent/ikke godkjent). Bokrapporten skal følge bestemte retningslinjer.
• Presentasjon av formidlingsprosjektet i seminar midtveis i emnet.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Eksamen består av to deler:

• En formidlingsoppgave (som kan velge mellom ulike medieformater som tekst, foto, film og radioprogram) som følger bestemte retningslinjer.
• Refleksjonsnotat (1000 ord pluss/minus 15 prosent) som følger bestemte retningslinjer.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Antall sider: ca. 750

Pensumlitteratur merket med ¤ finnes i digitalt kompendium

¤Fürsich, Elfriede: -How can global journalism represent the "Other"?. Journalism, 2002. 3: 57-84. (27 s)

¤Hall, Stuart: "The Work of Representation" i Stuart Hall (red.): Representation: Cultural Representation and Signifying Practices. (London: Sage Publications, 1997) (62 s.)

¤Gullestad, Marianne: Misjonsbilder, bidrag til norsk selvforståelse (Oslo: Universitetsforlaget, 2007). Kap. 1, 10 (50 s.)

Kapuscinski, Ryscard: The Other. (London: Verso, 2009) (104 s.)

¤Krumer-Nevo, Michal og Mirit Sidi: -Writing Against Othering-. Qualitative Inquiry, 2012 18(4): 299-309 (10 s.)

¤Morgan, Arlene Notorio, Keith Woods og Alice Pifer: Authentic Voices: The Best Reporting on Race and Ethnicity, utvalg (New York: Columbia University Press, 2006) (80 p)

¤Said, Edward W.: Orientalism. (Vintage Books: New York, 2003 [1979]). Innledning, kap. 1. og avslutning (100 s.)

¤Schiwy, Freya: «Indigenous Media and the Politics of Knowledge» I Indianizing Film: Decolonization, The Andes, and the Question of Technology, New Brunswick: Rutgers University Press (30 s.)

Skovholt, Karianne og Astrid Veum. Tekstanalyse (Oslo: CappelenDamm Akademisk, 2014), 200 s.