Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i journalistikk.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen kan bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
• har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
• kan anvende medierett i journalistisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Innhold

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.

Arbeids- og undervisningsformer

Det gis undervisning med vekt på forelesninger og seminarer.

Arbeidsomfang

Normert arbeidsmengde for student: ca. 250 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).  

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Arbeidsoppgaven vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan studenten levere bearbeidet arbeidsoppgave én gang i samme semester.

Avsluttende vurdering

• Fire timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F

Eksamensspråk

Norsk. Engelsk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper med fem studiepoeng for hvert av emnene 3JO103 Medier, etikk og livssyn I og 3JO203 Medier, etikk og livssyn II.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres av studentene mot slutten av gjennomføringen. Emneansvarlig skriver emnerapport etter de retningslinjene som gjelder for journalistikkprogrammet og NLA sentralt.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Cirka 770 sider
Litteratur merket med ¤ finnes i kompendium.

Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (198 s.)

• ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
• Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
• ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
• ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9-50 (42 s.).
• ¤ Christians, Clifford G., Fackler, M., Rotzoll, K.B. og K.B. McKee: Media Ethics. Cases and moral reasoning. (New York: Longman, 2001, 6 utg.) s. 3-8 (6 s.).

Profesjonsetikk (324 s.)

• Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2020; 6. utg.) (320 s).
• Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
• Redaktørplakaten (1 s.)

Medierett (255 s.)

• Hovlid, Ellen L.: Publiseringsregler for journalister (Oslo: Gyldendal 2020) Unntatt kap. 9 og 12 (232 s.).
• ¤ Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) s. 272-294. (23 s.)