Forkunnskapskrav

Studenten må ha gjennomført og bestått 3JO113 Journalistikk 3.

Relevans i studieprogrammet

Emnene 3JO214A Journalistikk 4: fordypning avis og 3JO214B Journalistikk 4: fordypning radio er likestilte alternativer som er obligatoriske i bachelorgraden i journalistikk.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen kan bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Studentene utvikler sin journalistiske kompetanse med mål om å lage tilnærmet profesjonelt innhold til nettavis, TV og radio.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om retorikk og argumentasjonsteknikk
• har grunnleggende kunnskap om innovasjon i mediebransjen
• har grunnleggende kunnskap om krisejournalistikk
• kjenner radioens sjangre og egenart

Ferdigheter

Studenten

• kan lage journalistiske produksjoner av tilnærmet profesjonell kvalitet
• kan et bredt utvalg metoder for å intervjue
• kan analysere medietekster
• kan utvikle et konsept for en medieplattform
• har grunnleggende ferdigheter innen radiojournalistikk, deriblant bulleteng og selvkjør

Generell kompetanse

Studenten

• kan tenkte kritisk og innovativt om journalistikk

Innhold

Emnet er delt i tre deler:

1. Praktisk produksjon med fordypning i radio (50%)

2. Innovasjon (25%)

3. Språk (25%)

1. Praktisk produksjon med fordypning i radio

Studenten fordyper seg i radiomediets egenart og sjangre. Det fokuseres særlig på hurtig nyhetsproduksjon, men det gis også opplæring stemmebruk og selvkjør, det vil si å være programleder og tekniker på samme tid. Fordypningen er rettet mot arbeid i etermedier (for eksempel NRK). Studenten får trening i praktisk journalistisk arbeid i et redaksjonsmiljø. Studentene inngår i en turnus som produserer saker for nettavis og TV. Studenter med fordypning i radio lager også nyhetsbulletenger og daglige radiosendinger.

Studentene får også opplæring i å dekke større ulykker og krisesituasjoner og deltar i politiets kriseøvelse de årene dette arrangeres.

Den praktiske produksjonen skal gjøre studentene klare til praksis i en ekstern redaksjon.

2. Innovasjon

Studenten skal lage et enkelt konsept for en valgt medieplattform og gjennomføre en pilot. Det vil si at de produserer innholdet for konseptet én gang. Konseptet kan for eksempel være en føljetong, et program for radio eller tv, en nettside eller magasin.

3. Språk

Studenten videreutvikler sitt journalistiske fortellerspråk. Man lærer også analyse av medietekster, retorikk, argumentasjonsteknikk og intervjuteknikk for å kunne imøtegå erfarne kilder.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i emnet blir gitt i plenumsforelesninger, gruppearbeid og redaksjonsarbeid.  All undervisning er obligatorisk.

Arbeidsomfang

Om lag 550 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

Del 1:

• analyse og presentasjon av programflate for radio eller podcas
• tilstedeværelse i praksis og undervisning

Del 2:

• konseptbeskrivelse (cirka 400 ord)
• pilot
• tilstedeværelse i undervisning

Del 3:

• tilstedeværelse i undervisning

Analyse og presentasjon av programflate for radio eller podcast: studenten gjør seg kjent med en programflate eller podcast og gjør en enkel analyse av den. Ut fra dette lager hun en presentasjon som skal legges frem muntlig for medstudentene og sensor. Hver presentasjon er på ti minutter. Fremgangsmåten er beskrevet nærmere i manual.

Konseptbeskrivelse: studenten beskriver konsept for en valgfri medieplattform. Beskrivelsen skal være detaljert nok til at det er mulig å gjennomføre en pilot. Krav til konseptbeskrivelsen er beskrevet i manual.

Pilot: Studenten lager en pilotutgave (førsteutgave) av konseptet som er beskrevet. Krav til piloten er beskrevet i manual.

Tilstedeværelse i praksis og undervisning:

Det forutsettes at studenten deltar i all undervisning og praksis. Fravær på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner må dokumenteres. Det forutsettes likevel at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden. Oppmøte knyttes til hver enkelt av de tre delene av emnet.

Ikke godkjente arbeidskrav kan leveres/fremføres på nytt en gang samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Vurderingen i emnet er tredelt og har følgende vekting:

Del 1: tre arbeidsprøver fra intern praksis med metoderapport, teller 50 prosent

Del 2: muntlig presentasjon av konsept (10 minutter), teller 25 prosent

Del 3: skriftlig skoleeksamen om språk, med utgangspunkt i analyse av medietekst (3 timer), teller 25 prosent

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Studenten må bestå 3JO214A eller 3JO214B for å ta emnet 3JO220 Ekstern journalistisk praksis.

Praksis

Intern praksis som beskrives i egen turnus.

Studiepoengreduksjon

3JO219A overlapper 10 sp 3JO219B overlapper 10 sp 3JO206 overlapper 10 sp

Emnesperre

3JO214A og 3JO214B er likestilte alternativer i bachelorgraden i journalistikk.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endring

Språk, retorikk, argumentasjon og intervjuteknikk (250 s.)

• Kjeldsen, Jens E.: Hva er retorikk? (Oslo: Universitetsforlaget 2014) (130 s.)
• Handgaard, Brynjulf: Intervjuteknikk for journalister. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2008), kap. 5-8, 10 og 13 (81 s.)
• Steensen, Steen: Stedets sjanger. Om moderne reportasjejournalistikk (Kristiansand: Cappelen Damm 2016) kap. 5,6 og 8 (40 s.)
• Innovasjon (ca 240 s.)språk og prakis skal være uendspråk og praksis skal være Eide, Martin, Leif Ove Larsen og Helle Sjøvaag (red.): Nytt på nett og brett: Journalistikk i forandring. (Oslo: Universitetsforlaget, 2012), kap. 2, 4, 6, 8, 12 (90 s.)
• ¤ Puijk, Roel: «Fjernsyn i endring». I Roel Puijk (red.): Fjernsyn i digitale omgivelser: Kringkastingens møte med nye medier. (Kristiansand: IJ-forlaget, 2008), s. 17-50 (34 s.)
• Barland, Jens, og Robert W Vaagan, Entreprenørskap i media, Cappelen Damm Akademisk 2015 , s. 13-25, kap. 2, 4 og 5, (38 s.)
• Hedeman, Ole, Idéutvikling i mediehuset. Oslo: IJ-forlaget. S. 13-156
• Krumsvik, Arne K, og Lisbeth Morlandsø (2014). innovasjon og verdiskapning i lokale medier. Kapittel 1: Hva påvirker innovasjon og verdiskapning i lokale medier? (11 s)
• Krumsvik, Arne K. og Tanja Storsul (2013). Media Innovations. Kapittel 1, s. 13-25: What is Media Innovation. Oslo: Nordicom. 12 s

Anbefalt:

• Lewrick, Michael, Patrick Link og Larry Leifer (2020): Hva er design thinking, i The design thinking Toolbox. Glasgow: Wiley (s 17-35)

Praksis (ca 200 s.)

• Fredriksen, Kristian: Alene med et kamera. Videojournalistens virkelighed. (Århus: À jour, 2009, 2. utgave) s. 7-123 (118 s.)
• Idås, Trond: Krevende oppdrag: Hvordan mestre stress? (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) (kap. 1-3, 6, 85 s)

Fordypning radio (ca. 236 s.)

• ¤ Eide, Linda og Nyre, Lars: Radioradio, lyd i journalistikk. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2004) s. 94-158 (65 s.)
• * ¤Handagard, Ingvild: Stemmer det? Stemmebruk i radio og TV. (Kristiansand: IJ-forlaget 2003) s. 294-374 (80 s.)
• Hedemann, Berit: Hør og se. En håndbok i billedskapende radio. (Kristiansand: IJ-forlaget), s. 13-15, 30-117 (91 s.)

Pensum merket ¤  er tilgjengelig som digitalt kompendium.