Forkunnskapskrav

Det kreves generell studiekompetanse for å tas opp på innføringsstudiet.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i:

• Bachelor i pedagogikk
• Bachelor i teologi
• Bachelor i interkulturell forståelse
• Bachelor i religion og kultur
• Årsstudium i pedagogikk

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap omhovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
• har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
• kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
• har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
• kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
• kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
• har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Innhold

Studiet er inndelt i følgende underemner:

Filosofihistorie:

• Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

• Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gis i form av fellesforelesninger. Undervisningen er lagt opp som et første møte med akademiske studier. Det vil kunne bli tilbud om seminargrupper. Deler av emne vil kunne tilrettelegges som teknologistøttet fjernstudium.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• 5 timers skriftlig skoleeksamen.  

Det vil bli gitt oppgaver både i filosofihistorie og i logikk og argumentasjonsteori. De to oppgavene teller 50% hver, og begge må vurderes til ståkarakter for at eksamen kan regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Stryk på den ene oppgaven medfører at samlet karakter blir stryk.

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Skandinavisk eller engelsk.

Progresjonskrav

Ingen

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Hauge, L.S. og Holgernes B. (2005) Filosofia. En historie om kjærlighet til visdom. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2. utgave (461 sider).

Hauge, L.S. og Holgernes, B. (2005). Vitenskap og språk. En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 139-199). Del 2: Noen emner i logikken (60 sider).

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R.F.: Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. S. 148-250.