4EX102 Examen facultatum

Alle versjoner:
4EX102 (2022—2023)
4EX102 (2021—2022)
4EX102 (2020—2021)

Emnekode: 4EX102

Emnenavn: Examen facultatum

Undervisningssemester: Vår

Steder: Oslo

Studieår: 2020–2021

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Det kreves generell studiekompetanse for å tas opp på innføringsstudiet.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i: Bachelor i pedagogikk Bachelor i teologi Bachelor i interkulturell forståelse Bachelor i religion og kultur Årsstudium i pedagogikk

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Studiet til examen facultatum skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet, slik at studentene kan bli kjent med normer for redelig og fruktbar forskning. En vil arbeide med begreper og tenkemåter som særpreger humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Studiet drøfter også etiske grunnlagsspørsmål, yrkesetikk og menneskesyn med relevans for undervisning, forskning og vitenskapelig arbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om vitenskapsteoriens historie
  • kjenner til grunnleggende spørsmål om erkjennelsesteori og ulike vitenskapsteoretiske skoleretninger
  • har kunnskap om etiske grunnlagsproblemer og normative teorier

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende vitenskapsteoretiske problemstillinger i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag
  • kan reflektere rundt moralfilosofiske spørsmål på bakgrunn av presentasjonen av sentrale tenkere og filosofer i etikkens historie.

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har kunnskap om vitenskapsteoretiske, metodiske og hermeneutiske problemstillinger
  • har kunnskap om ulike typer menneskesyn og viktige etiske, aktuelle problemstillinger i tilknytning til menneskeverd
  • kan drøfte ulike etiske problemstillinger ut fra etiske modeller ut fra ulike synsvinkler

Innhold

Studiet er inndelt i følgende to underemner:

Faghistorie og fagforståelse

  • Innføring i noen vitenskapsteoretiske (framfor alt erkjennelsesteoretiske) spørsmål og retninger som aktualiseres i arbeidet med humanistiske fag og samfunnsfag.

Etikk og menneskesyn

  • Innføring i etiske grunnlagsproblemer, teorier og argumentasjonstyper ut fra en presentasjon av noen sentrale etiske tenkere. Studentene utfordres til etisk refleksjon omkring sentrale moralske spørsmål som aktualiseres i arbeid med mennesker.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen gis i form av fellesforelesninger. Undervisningen er lagt opp som et første møte med akademiske studier. Det vil kunne bli tilbud om seminargrupper. Deler av emne vil kunne tilrettelegges som teknologistøttet fjernstudium.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

Det skal leveres en mappe bestående av to hjemmeoppgaver. *Den ene skal være knyttet til faghistorie og fagforståelse (vitenskapsfilosofi) *Den andre til etikk og menneskesyn.

Hver hjemmeoppgave skal bestå av ca. 2000 ord. Oppgavene vil bli gitt ved starten av forelesningene i det enkelte delemne.

Det gis en samlet karakter på mappen.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det benyttes gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk, skandinavisk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Gilje, N. og Grimen, H. (2005) Samfunnsvitenskapenes forutsetninger : innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. (266 s.) (Eldre utgaver av boken kan også brukes.)

Hauge, L.S. og Holgernes, B. (2005). Del 1: Vitenskapsfilosofi. I: Vitenskap og språk. En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk (s. 11-138). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (127)

Hauge L.S. og Haga, S. (2014). Handling, valg og ansvar. Etikk og menneskesyn i historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (289)

Hellesnes, J. og Skirbekk, G. (2002). "Hans Skjervheim - ein filosofisk fornyar", forord i: Hans Skjervheim: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-19.

Kristiansen, S.J.: «Bilde og deltakelse: Om spillet mellom ikon og betrakter hos Hans-Georg Gadamer, Michael Ann Holly og Jean-Luc Marion», i Talende bilder – Tekster om kunst og visuell kultur. Oslo: Spartacus forlag, 2010, s. 91-107.

Sontag, S: "Mot fortolkning", i Agora. Journal for metafysisk spekulasjon, nr 2-3 2011, s. 168-178.