Forkunnskapskrav

Norsk 1.  

Anbefalte forkunnskaper

Litteratur og leseopplæring Norsk 1, Inn i skrift og språk Norsk 1, Språk og skriveopplæring Norsk 1.

Relevans i studieprogrammet

Emnet er en valgfri del av grunnskolelærerutdanningen 1 -7.

Emnet er obligatorisk om studenten ønsker grunnskolelærerutdanning 1-7 med master i norsk.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet har tre hovedfokusområder som til dels følger tredelingen fra norsk 1 - Litteratur og leseopplæring, Språk og skriveopplæring og Inn i språk og skrift.

Læringsutbytte

Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte:

Generell kompetanse

• har innsikt i norskfagets historie og i sentrale fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglige og tverrfaglige utviklingsarbeid i møte med framtidas skole
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekster og medium samt lesing og skriving skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner norskfaglig forsknings- og utviklingsarbeid relevant for 1.-7. trinn og kan drøfte relevante forskningsetiske problemstillinger, valg av metode og aktuell vitenskapsteori
• kan lese, forstå og reflektere over norskfaglig forskningslitteratur
• kan omsette læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglige og didaktiske valg

Litteratur og leseopplæring

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om hva som kjennetegner et variert utvalg tekster: muntlige, skriftlige og multimodale; skjønnlitterære og sakprosa i ulike sjangre og medium; tekster fra fortid og samtid
• har bred kunnskap om litteraturhistorie og skjønnlitteratur fra ulike tider og steder  med vekt på tekster for barn og unge
• har bred kunnskap om litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske perspektiv og tilnærminger
• har bred kunnskap om den andre leseopplæringen og leseforståelse.
• har bred kjennskap til forsknings - og utviklingsarbeid som er relevant for litterære emner og leseopplæring i norskfaget på 1. -7. trinn

Ferdigheter

Studenten

• kan legge til rette for at elever på barneskolen lærer å lese og diskutere saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium
• kan legge til rette for variert arbeid med et utvalg skjønnlitteratur og sakpregede tekster i tradisjonelle og modere medium og grunngi valgene sine
• kan bruke relevante metoder i leseopplæringen og tilpasse opplæringen for elever i en sammensatt elevgruppe
• kan legge til rette for videreutvikling av lesing som grunnleggende ferdighet.
• kan skrive akademiske fagtekster på begge målformer og delta i faglige samtaler 

Språk og skriveopplæring

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om språket som system
• har bred kunnskap om språket i bruk og språklig variasjon
• har bred kunnskap om språkhistorie og språklige endringsprosesser i eldre og nyere tid
• har bred kunnskap om den videre skriveopplæringen
• har bred kunnskap om gjeldende normering av nynorsk og bokmål

Ferdigheter

Studenten

• kan legge til rette for at elever på barneskolen lærer å skrive saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium
• kan bruke relevant grammatikk - og språkkunnskap, tekst og litteraturkunnskap i analyse og vurdering av muntlige, skriftlige og mulitmodale elevtekster og som grunnlag for tilpasset og læringsfremmende respons
• kan bruke relevante metoder i skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever i en sammensatt elevgruppe
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter og sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring
• kan legge til rette for videreutvikling av skriving som grunnleggende ferdighet
• kan skrive akademiske fagtekster på begge målformer og delta i faglige samtaler 

Inn i språk og skrift

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om språkutvikling og språkstimulering i norsk som første- og andrespråk
• har kunnskap om flerspråklighet, samisk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk
• har bred kunnskap om muntlig kommunikasjon
• har bred kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving
• har bred kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i norskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevant grammatikk - og språkkunnskap, tekst og litteraturkunnskap i analyse og vurdering av muntlige, skriftlige og multimodale elevtekster og som grunnlag for tilpasset og læringsfremmende respons til flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen
• kan bruke relevante metoder i skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever med ulik språklig og kulturell bakgrunn
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter og sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring for flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen
• kan legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter i norskfaget med særlig fokus på flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen videreutvikling av skriving som grunnleggende ferdighet

FoU-oppgaven (gjelder studenter som skal skrive FoU-oppgaven i norsk.)

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskningsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i  forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for 1-7/5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
• har  innsikt i forskningsetiske dilemma og forskningsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskningslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante metoder i et forsknings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammenhengen mellom eget forsknings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskningsetiske normer
• kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

Innhold

Emnet Fordypning i norsk, norsk 2 vil ha et særlig fokus på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter fra norsk 1. I tillegg vil norsk 2 ha et større fokus på språk- og litteraturhistorie og på flerspråklighet og flerspråklig praksis. Studentene vil arbeide med et vidt tekstutvalg, utvide egen kunnskap om språk, tekst, lese- og skriveundervisning og flerspråklighet, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med andre fag og i praksisfeltet. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der dette er naturlig.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar med aktiv studentdeltakelse, gruppeseminar, barneskolepraksis, selvstudium. Studentene bør organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning, f.eks. kollokviegrupper.

Arbeidsomfang

900 timer inkludert selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

• Et individuelt skriftlig arbeid (med lærerveiledning og studentrespons)
• To skriftlige arbeid i gruppe (med lærerveiledning og studentrespons)
• Respons på medstudenters arbeid
• Breddetest
• Deltagelse i gruppediskusjon
• Ett seminarinnlegg

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven i norsk

• Problemstilling  
• Litteraturliste etter gitte kriterier 
• Tekstutkast etter gitte kriterier 
• Deltakelse på forskningsseminar  
• Deltakelse i én gruppeveiledning 
• Deltakelse i én individuell veiledning  

Følgende arbeidskrav gjelder for studenter som ikke skriver FoU-oppgave i norsk

• En fagtekst på 2500 ord + / - 10%
• Godkjent problemstilling og litteraturliste til fagteksten
• Respons på medstudents utkast til fagtekst

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Både skriftlige og muntlige arbeidskrav blir vurdert til: Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Muntlig eksamen med en dags forberedelsestid, individuell.

Muntlig eksamen er todelt. Den ene delen tar utgangspunkt i en forberedt digital presentasjon av et av de tre skriftlige arbeidskravene. Den andre delen er knyttet til kompetanse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Det blir trukket om hvilken oppgave som forberedes for presentasjon dagen før, emne for utspørring skal ikke forberedes og blir trukket på eksamensdagen

• FoU-oppgave for studenter med norsk som masterfag.

Tillatte hjelpemidler

Forberedelse av presentasjon: Alle.

Muntlig gjennomføring: Ingen hjelpemidler utover presentasjonen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen blir vurdert med gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

FoU-oppgaven vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på grunnskolelærerutdanning 1-7, Master i norsk.

Praksis

Se egen praksisplan.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Litteratur og leseopplæring

Anmarkrud, Ø. (2007). Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse.  I: Ivar Bråten (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 221-251)

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I Bakke, K., Jenssen, C. & Sæbø, A.B. (red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget (s. 43-72)

Bråten, I. & Strømsø. H.I. (2007). Forståelse av multiple tekster. I Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet -teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 169-195)

Christensen, N. (2002). Indgangsvinkler til analyse af billedbøger. I: Nedslag i børnelitteraturforskningen 3. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag (s. 165-188)

Danielsen, R. (2004). Barn og kulturbærende fortellinger. I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen (s. 137-160)

Goga, N. (2011). Bildebokkritikken og det naive. I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. Vol. 2  https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v2i0.8394

Grepstad, O. 1997. «Ein retorisk teori om sakprosa». I: Ottar Grepstad: Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget (s. 497-528 = 31 s.)

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive lesopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s.31 – 54, 66 – 116)

Kverndokken, K. (2014): Lese- og litteraturdidaktikk I Kverndokken, K. 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget (s. 9-54 og 259-288 Resten av boka er tilrådd.)

Mackey, M. 2011. «Twenty-first Century Basics». I Smidt, J., Tønnessen, E.S. & Aamotsbakken, B: (red.). Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir (s. 35-49)

Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (open access-tidsskrift) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v3i0.20084

Maagerø, E. &Tønnessen, E.S. (2014). Multimodalitet I: Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal forlag (s. 24-48)

Nordstoga, S. (2003). «Sjanger» I Nordstoga, S. Inn i norskfaget. Om faget, debatten og didaktikken. Oslo: Abstrakt forlag (s. 105-129)

Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Nicolaysen B.K. & Aase, L. (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 9-29)

Nodelman, P. (2010). Picturebook Narratives and the Project of Children's Literature. I Colomer, T., Kümmerling-Meibauer, B. & Silva-Díaz, C. New Directions in Picturebook Research, Routledge, (s. 11-26).

Oxfeldt, El. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallet læsebog til dagens læremidler I: Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk lærebokhistorie -en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus (s. 104-122)

Prøiz, L. & Tønnessen, E.S. (2014). Tekstpraksis i mediesamfunnet. I Tønnessen, E.S. (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget (s. 20-38)

Roe, Astrid. (2008). Hvordan skape engasjement for lesing. I: Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 134-151)

Skjelbred, D. (2010) Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv I Kalleberg & Kleiveland (red.): Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 54-64)

Skjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I Maagerø, E. & Tønnessen, E.S. (red.) Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. (s. 31-46)

Skyggebjerg, A. K. (2009). Om børnelitteraturens genrer: en fascinerende galakse. I Henkel, A. Q. (red.) Stjernebilleder. Børnelitteratur - teori og metode. Bind 1. (s. 8-19)

Slettan, S. (2010). Fagbokas kunst. Om underleggjering i sakprosa for barn I: Inn i barnelitteraturen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 85-97)

Steinfeld, T. (2005): Litteraturhistorie i norskfaget - historiske linjer og aktuelle perspektiver.  I Nicolaysen, B. K. & Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det norske samlaget (s. 51-71).

Strand, T. (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. (s.7-16, og 64-78)

Stybe, V. (1974). Børnebogen i verdenslitteraturen. I: Kristensen, S. M. (red.). Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal. (s. 209-242)

Aase, L. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag? I Børhaug, K., Fenner, A. & Aase, L. (Red.), Fagenes begrunnelser) Bergen, Fagbokforlaget (s. 67-85 )

Primærtekster:

Ca. 20 sider nordisk lyrikk med hovedvekt på lyrikk for barn (en normalside i lyrikk blir regnet til 25 linjer)

1 drama

2 barne- og ungdomsromaner

3 kortprosatekster

2 fagbøker for barn

3 sakprosatekster

2 bildebøker

2 multimodale tekster

3 digitale tekster

1 utdrag fra læreverk knyttet til begynneropplæring

2 utdrag fra læreverk knyttet til mellomtrinnet

Tilrådd litteratur:

Birkeland, T. Risa, G. og Vold, K. B. (2005): Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Oslo: Samlaget.

Leselos, Lesesenteret, UiS: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_hefte_small.pdf   (80 s., lesedato 27.01.2016)

Inn i språk og skrift

Aksens, L. M (2007). Tid for tale - munnleg norsk i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk

Aske, J. (2006). "Salmar frå klasserommet. Den første lese- og skriveopplæringa og tilpassa undervisning" I Haug, P. (Red.) Begynnaropplæring og tilpassa undervisning - kva skjer i klasserommet? Caspar Forlag A/S (s.85-113)

Berggreen, H., Sørland, K. og Alver, V. (2012): God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Damm AS. (s. 17-48)

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive leseopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 117-137, 251-279)

Hårstad, S. (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Jansson, B.K (2013). Tale og skrift. I Traavik, H. & Jansson, B.K. (red.) Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 229-245)

Kibsgaard, S. og Husby, O. (2014). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-40, og 58-119 og 128-198)

Knudsen, S. V. & Mortensen-Buan, A-B (2010): Tilpasset opplæring og lesing, mangler og muligheter I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B.(Red.) Faglig lesing i skole og barnehage. Oslo: Novus Forlag (s. 77-94)

Liberg, C. (2012): «Didaktiskt perspektiv på tidig läs- och skrivundervisning» I Ongstad, S. (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag. Oslo: Novus Forlag. (s. 142-161)

Lyster, S.-A.H. (2011). Å lære å lese og skrive. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 111-130)

Nordstoga, S. (2003) Inn i norskfaget. Om faget, debatten og didaktikken. Oslo: Abstrakt forlag, (s. 9-32).

Selj, E. (2019). Å lese og å arbeide med fagtekster på andrespråket. I Selj, E. & Ryen E. Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer, Oslo: Cappelen Akademisk (s. 178-200).

Skjelbred, Dagrun (2010): Frå Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv Bergen: Fagbokforlaget (s. 155-164)

Tønnessen, E. S., & Vollan, M. (2010). Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s.11-135)

Ressurssider:

Golden, A., MacDonald, K. og Ryen, E. (2008): Norsk som fremmedspråk. Grammatikk. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (Bruk som oppslagsverk, her tel me ikkje sider.)

Språk og skriveopplæring

Hertzberg, Frøydis (2004). «Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikken og norskfaget nok en gang.» I Hamre, P., Madssen, K., & Høgskulen i Volda Avdeling for humanistiske fag. Fag og fagnad: Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (Skrifter frå Avdeling for humanistiske fag). Volda: Høgskulen i Volda. (s.97-111).

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive lesopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 166-193, 234-246 og 281-302)

Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge Bergen: LNU/Fagbokforlaget (s. 107-144).

Haanes, I.R. (2009). Respons. I Smidt, J. (red). Norskdidaktikk - ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget (s. 356-367)

Haanes, I.R. (2009). Vurdering. I Smidt, J. (red). Norskdidaktikk – ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget (s. 368-378)

Iversen, H.M. & Otnes, H. (2016) Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 167-207)

Jansson, B.K & Traavik, H. (2014). Skriving og lesing på bokmål og nynorsk. I Jansson, B.K. & Traavik, H. (red.) Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 159-170)

Ongstad, S. (2009). «Kan skriverutvikling planlegges?» I Ove Kristian Haugaløkken, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg og Hildegunn Otnes (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 74-83)

Ongstad, S.(2013). Trender i internasjonal morsmålsdidaktisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift 03/12. (s. 172-181)

Nilsen, Vivi og Randi Solheim. (2012). «Å forstå kva elevane forstår. Om skriving som bru mellom teori og praksis i lærarutdanninga.» I Guri Melby og Synnøve Matre (red.): Å skrive seg inn i læreryrket. Trondheim: Akademia forlag (s. 69-87)

Sjekkeland, M. (2010). Dialektlandet. Kristiansand: Portal Forlag

Skirbekk, G. (2015). Språkhistorie og symbolmakt. I Prosa 3/2015: 28-35 (http://prosa.no/essay/sprakhistorie-og-symbolmakt/ (lesedato 29.04.2016)

Smidt, Jon 2011: «Ti teser om skriving i alle fag.» I: Jon Smidt, Randi Solheim og Arne Johannes Aasen (red). På sporet av god skriveopplæring.  Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 9-41)

Torp, A. og L. Vikør (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 225-281)

Traavik, H. (2014). Den andre skrive- og leseopplæringa: skriving. I Jansson, B.K. & Traavik, H. (red.)

Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 83-111)

Selvvalgt pensum:

100 sider selvvalgt pensum knyttet til FoU-oppgave eller fagtekst.

Ressurssider:

Kverndokken. K. 101 skrivegrep i Kverndokken, K. (red.). (2014). 101 skrivegrep - om skriving, skrivestrategier og tekstskaping. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s. 76-279)

Språkrådet (2015). Retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk. (https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/retningslinjer-for-normering/)