Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

I Kroppsøving 1 får studenten grunnleggende kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø som er relevant for trinn 5–10. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse, helse og bevegelsesglede står sentralt.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering og forbindelse til andre skolefag
• har kunnskap om sentrale læringsstrategier for å fremme bevegelsesglede og ivareta motivasjon for kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om undervisningsplanlegging, -gjennomføring og -evaluering i kroppsøving
• har kunnskap om vurdering i kroppsøving
• har kunnskap om idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om forutsetninger for læring på bakgrunn av vekst og utvikling hos eleven
• har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet i skolen bidrar til elevens helhetlige utvikling og skolens betydning i folkehelsearbeidet
• har kunnskap om kroppen som symbol i dagens samfunn, med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i barne- og ungdomskultur

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske retningslinjer
• kan legge til rette for læringsarbeid som kan fremme bevegelsesglede i variert idretts- og bevegelsesaktivitet, leik, dans, friluftsliv og svømming
• kan vurdere elevens kroppslige læring og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring og læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan utvikle og bruke egne ferdigheter og kunnskaper innen leik, friluftsliv, dans, idrett og andre bevegelsesaktiviteter med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan utforske egne kroppslige uttrykk og lede og gjennomføre skapende prosesser hvor bevegelseserfaring og refleksjon er sentralt
• har fått erfaring med vurdering av  elevens måloppnåelse, begrunnelse for  vurdering og hvordan man kan legge til rette for elevens egenvurdering med utgangspunkt i de føringer som gjelder for elever på 5.-10 trinn
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.
• kan gi svømmeopplæring på trinn 5–10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann
• kan inkludere de grunnleggende ferdighetene i undervisningen på fagets premisser

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte på hvilken måte kroppsøving kan bidra til elevens allmenndanning
• kan kommunisere med elever og kolleger om kroppsøving
• kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv

Innhold

Kroppsøving 1 tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og er tett knyttet til praksisfeltet. Det legges opp til at studentene gjennom teori og solid erfaringsbasert opplæring oppnår høy kompetanse for å undervise i faget på 5. -10.trinn. Undervisningen er organisert i følgende temaområder:

Kroppsøvingsdidaktikk

For å få en grunnleggende innføring i faget, skal studenten tilegne seg kunnskap om kroppsøvingsfagets formål, egenart og legitimering. Mye av fagdidaktikken bygger på en praktisk tilnærming, og er integrert i de ulike lek, idretts- og bevegelsesaktivitetene. Undervisningen har også en teoretisk komponent knyttet til metode og teori for å sikre en god forståelse for de avveininger som ligger til grunne for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring i faget. Studenten vil bli introdusert for nyere læringsstrategier for å fremme motivasjon og bevegelsesglede, og få innsikt i hvordan kroppsøvingsfaget kan bidra til positiv selvforståelse.

Lek, idretts-, og bevegelsesaktiviteter i ulike miljø

Studenten skal få kunnskaper om og undervisningskompetanse i en rekke ulike idretts- og bevegelsesaktiviteter, leiker og dans, samt bli introdusert for tidsaktuelle bevegelsesformer relevant for 5.-10 trinn. Aktiviteter knyttet til friluftsliv som arena for å oppnå ulike læringsmål i kroppsøving står sentralt. Det legges opp til at studenten skal oppnå tilstrekkelig egenferdigheter til å kunne gi svømmeopplæring på trinn 5–10 og utføre livreddende førstehjelp og livberging i vann. Det fokuseres på at studentene skal utvikle høy kompetanse på å vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø.

Vekst, utvikling og kroppslig læring

Studenten skal tilegne seg kunnskap om anatomi og motorisk utvikling som skal sikre en grunnleggende forståelse for elevenes forutsetninger for kroppslige læring. Videre vil studenten få kunnskap om aldersspesifikke forhold knyttet til vekst og utvikling med et spesifikt fokus på 5.-10. trinn. Dette omfatter både de utviklingsmessige kroppslige, mentale og atferdsmessige prosessene som preger denne aldersgruppen, og som kan påvirke elevenes forutsetninger for og grunnlag for læring i faget. Det legges her opp til refleksjon rundt hvordan kroppen som symbol i dagens samfunn kommer til uttrykk i og påvirker de unges fysiske aktivitet.

Fysisk aktivitet for helse

Undervisningen i emnet skal gi studenten grundig undervisningskompetanse relatert til hovedområdet trening og livsstil i læreplan for kroppsøving. Det vil bli gitt  inngående kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, med et spesifikt fokus på barn og unge. Studenten skal kjenne til nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet for aldersgruppen, og andelen som tilfredstiller anbefalingene. Sentrale helseatferdsteorier som kan øke forståelsen for faktorer som påvirker vår livsstil vil bli gjennomgått, og i denne sammeheng skolens betydning i folkehelsearbeidet. 

Arbeids- og undervisningsformer

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Gjennom praktiske aktiviteter innendørs og utendørs, der ekskursjoner vil inngå, vil studenten få prøve seg i ulike bevegelsesformer og i variert undervisning i kroppsøving. Videre vil forelesninger og praksis ha en sentral plass i undervisningen. Det legges også til rette for studentstyrte undervisningsopplegg, hvor studentene jobber praktisk og teoretisk med lærestoffet, og hvor skriftlig redegjørelse i tillegg til gjennomføring av opplegget i studentgruppa inngår.

Arbeidsomfang

ca. 900 timer  (praksis kommer utenom)

Arbeidskrav

Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

I tillegg skal følgende gjennomføres:

Oppgaver

• Studentene skal skrive en grupperapport fra en av turene.
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere en kroppsøvingstime. Det skal leveres et skriftlig arbeid knyttet til dette, i tillegg til fremlegg på et fagseminar.
• Studenten skal lage en presentasjon og gjennomføre et muntlig fremlegg på fagseminar med utgangspunkt i pensumlitteratur.
• Studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et praktisk arbeidskrav knyttet til svømmeopplæring.

Ekskursjoner

Konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av to overnattingsturer ut fra gitte vurderingskriterier. I særskilte tilfeller med "gyldig" fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan få karakter i emnet. Ved ikke godkjent oppgave har studenten en ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Praktisk metodisk eksamen med gjennomføring av et undervisningsopplegg og muntlig høring av relevant pensumlitteratur.

Tillatte hjelpemidler

Gjeldende læreplan for grunnskolen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Praktisk metodisk eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Det er krav om 3 gjennomførte kroppsøvingstimer i løpet av praksisperioden, alene eller sammen med medstudent(er). Se også praksisspesifikke oppgaver under punktet Arbeidskrav. Det henvises ellers til plan for praksisstudiet.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å gjennomføre faget.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

*Aasland, Kristin Walseth & Gunn Engelsrud (2019): The constitution of the ‘able’ and ‘less able’ student in physical education in Norway, Sport, Education and Society, 1-14 DOI: 10.1080/13573322.2019.1622521 (14s)*

Brattenborg, S. & Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen Damm.(210 s.)

*Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. og Støa, E. (2018). Barn- unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitet i Sørøst-Norge. (60 sider)*

*Hassandra, M., Goudas, M., og Chroni, S. (2004) Examining factors associated with intrinsic motivation in physical education: a qualitative approach. Psychology of sport and Exersise, 4, 211-223.(12 s.)

*Jacobsen A., M. Motivasjonsteori som utgangspunkt for å skape et best mulig læringsmiljø i kroppsøving. Idrottsforum: 1-16.*(16 s.).

*Kretschmann, R. (2014). Student motivation in physical education - The evidence in a nutshell. Acta Kinesiologia 8: (1) 27-32.(6 s.)

*Larsson, H. (2016) Idrott och hälsa : i går, i dag, och i morgon. Stockholm: Liber. Kap 7, s. 167-187.* (20s)*

*Lonsdale,C., et al. (2009). Self-determined motivation and students physical activity during structured physical education lessons and free choice periods. Preventive medicine, 48, 69-73.(4 s.)

*Ommundsen Y. Psykologisk læringsklima I kroppsøving og idrett. I:Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen J. E. Idrettspedagogikk. (2006) Oslo: Universitetsforlaget. S 46-63.*(18 s.)

*Quennerstedt, M. (2019) Healthying physical education - on the possibility of learning health, Physical Education and Sport Pedagogy, 24:1, 1-15, DOI: 10.1080/17408989.2018.1539705 * (15 s.)*

Standal, F., Ø. og Rugseth, G. (red.) (2015). Inkluderende kroppsøving. Cappelen Damm Akademisk. (kap 1-3, 5, 7) (90 s.)

*Säfvenbom, R., Haugen, T. & Bulie, M. (2015). Attitudes toward and motivation for PE: who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 20:6, 629-646.*(18 s.)

Vinje, E (red.) (2016). Kroppøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS.(200 s.)

Vinje & J. Skrede (Eds.), Fremtidens kroppsøvingslærer. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap 1-4 + 10) (115 s.)

Øverby N. C., Klungland, Torstveit M. & Høigaard R. (2011) Folkehelsearbeid, Høyskoleforlaget.

Øvrevik, Geir (red.) (2019). Aktivitetlære i kroppsøving. En fagdidaktisk grunnbok. Cappelen Damm AS. (Utvalg etter behov)

Litteratur markert med * er tilgjengelig i kompendium ‘Kroppsøving 1’

Nyttig tileggslitteratur

Aggerholm, Øyvind Førland Standal & Mats Melvold Hordvik (2018) Competition in Physical Education: Avoid, Ask, Adapt or Accept?, Quest, 70:3, 385-400, DOI: 10.1080/00336297.2017.1415151

Dowling, F. (2016). De idrettsflinkes arena : ungdoms fortellinger fra kroppsøvingsfaget med blikk på sosial klasse. In (pp. 249-268). Oslo: Cappelen Damm akademisk.*

Elvebakk, Lisbeth; Engebretsen, Berit; Walseth, Kristin (2018). Kroppen på Instagram -Ungdoms refleksjoner rundt kroppsideal og kroppspress. Sundsdal, Einar; Øksnes, Maria; Haugen, Cecilie (Red.). Ungdom, danning og fellesskap. Samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. 5. s. 81-106. Cappelen Damm Akademisk.

Fitzpatrick & Russell (2015) On being critical in health and physical education, Physical Education and Sport Pedagogy, 20:2, 159-173, DOI: 10.1080/17408989.2013.837436 (15s)

Gjerset, A. m.fl. (2012). Treningslære. Gyldendal undervisning. (Utvalg?)

Ingebrigtsen, J.E. (2006) Idrett og kroppsøving: To sider av samme sak? . I:Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen J. E. Idrettspedagogikk. (2006) Oslo: Universitetsforlaget.

Larsson, H., Quennerstedt, M., & Öhman, M. (2014). Heterotopias in physical education: towards a queer pedagogy? Gender and Education, 26(2), 135-150.

Magnussen, L.I. (2018) Beslutninger og stress. I Magnussen og Vold (red) Friluftsliv og guiding i natur. Universitetsforlaget. (kap 10)

Magnussen, L.I. (2018) Gruppeteori og relasjonelle ferdigheter. I Magnussen og Vold (red) Friluftsliv og guiding i natur. Universitetsforlaget. (kap 11)

Rafoss & Seippel (2016) Friluftsaktiviteter I den norske befolkningen. I: Horgen et al (red). Ute! Friluftsliv pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget: Bergen (185-210).

Steinsholt, K. & Gurholt, K.P. (2010). Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Thorjussen, I.M. & Sisjord, M.K. (2020) Inclusion and exclusion in multi-ethnic physical education: an intersectional perspective, Curriculum Studies in Health and Physical Education, 11:1, 50-66, DOI: 10.1080/25742981.2019.1648187 (16s)

Walseth, K. Engebretsen, B. & Elvebakk, L. (2018) Meaningful experiences in PE for all students: an activist research approach, Physical Education and Sport Pedagogy, 23:3, 235-249, DOI: 10.1080/17408989.2018.1429590 (15s)