Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10. Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Det norske samfunnet er pluralistisk, og kunnskap om ulike religioner, livssyn og verdisyn, sekularisering, migrasjon og globalisering står sentralt i faget. Kristendommen har i særlig grad preget norsk kultur og har derfor en sentral plass. Lærerutdanningsfaget KRLE er et danningsfag og legger et særskilt grunnlag for arbeidet med skolens verdigrunnlag og samfunnsoppdrag. Faget inneholder fagemnene kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk, filosofi og fagdidaktikk.

KRLE-lærere skal legge til rette for engasjerende KRLE-undervisning i tråd med relevant forskning og grunnskolefagets læreplan. KRLE-lærere må kunne analysere elevers KRLE-faglige utvikling og være gode veiledere og samtalepartnere i religiøse, livssynsmessige, etiske og filosofiske spørsmål. De må kunne velge ut fagstoff og oppgaver som fremmer alle elevers kompetanse og nysgjerrighet på dette området. KRLE-lærere må ha et bevisst forhold til egne muntlige ferdigheter som forteller, saksformidler og samtalepartner.

Som framtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i faget på 5.-10. trinn med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming i alle fagemnene hva angår stoff, arbeidsmåter og begrunnelse for valg av disse. Evne til å forstå religiøse og livssyn/ideologiske tekster og uttrykk, deres interne mangfold i samtid og fortid utvikles gjennom øvelse i å analysere og kritisk tolke kilder knyttet til religioner og livssyn/ideologier. Evne til å ta etisk ansvar og engasjement oppnås gjennom møter med medmennesker og erfaring med aktivt arbeid for å bedre andres livsvilkår og ivareta felles interesser. Filosofisk tenkning utvikles gjennom øvelse i å analysere, ta stilling til og prøve ut

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om grunnskolens læreplan i fag og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge
• har kunnskap om didaktiske utfordringer som er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget
• har kunnskap om Bibelen og andre tekster og fortellinger som grunnlag for kristendommens lære, høytider, praksis, etikk og estetikk
• har kunnskap om andre religioners og livssyns tekster, fortellinger, høytider, lære, praksiser, etikk og estetikk
• har kunnskap om kristendommens historie og om et utvalg av kristne kirkesamfunn
• har kunnskap om filosofihistorie fra antikken og til i dag
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger
• har kunnskap om sammenligning i faget og utfordringer knyttet til sammenligning som metode
• har kunnskap om didaktisk bruk av estetiske uttrykksformer

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning og læremidler i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene, med særlig vekt på muntlige ferdigheter
• kan bruke grunnlagsetikk på emner fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold i skolen
• kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, foreldre og foresatte og andre aktører i lokalmiljøet
• kan tilrettelegge for estetiske læringsprosesser, med vekt på fortelling

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• har grunngitte synspunkt på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan redegjøre for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere over skolefaget og videreformidle forskning om barn og ungdom, religion og livssyn

Innhold

Studiet i KRLE inneholder fagemnene kristendom, religioner, livssyn, filosofi og etikk – og fagdidaktikk. Det holder tett kontakt med grunnskolefaget og forholder seg til dets fagområder i omtrent samme vekting som vi finner der. Kristendommen skal således ha størst plass.

I tråd med skolefaget legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming til fagemnene. KRLE skal gi studenten kunnskap og verktøy til å undervise og lede læringsprosesser i faget i grunnskolens 5.-10. trinn og lære å arbeide med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming i forhold til alle fagemnene hva angår stoff, arbeidsmåter og begrunnelse for valg av disse.

Studiet legger særlig vekt på lesing av religiøse tekster, etikk, estetiske uttrykk og sammenligninger av ulike former for religions- og livssynsutøvelse. I forbindelse med praksis blir det særlig lagt vekt på læremiddelvurdering, dialog med og mellom barn og unge og utvikling av en tolerant lærings- og klasseromskultur. Studiet legger også vekt på spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk. I filosofi blir nyere filosofihistorie vektet mest, og i etikk er utvalgte emner fra elevorientert områdeetikk prioritert.

Studenten skal kjenne til sentral forskning i fagemnene, særlig om de kulturelle forholdene som elevene vokser opp i og som er avgjørende for deres danningsprosess.

Arbeids- og undervisningsformer

• Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, seminarer og gruppeaktivitet med studentframlegg, lokale ekskursjoner og selvstudium.
• Studentene anbefales å opprette kollokviegrupper.
• Praksisgrupper har en naturlig samarbeidende arbeidsform gjennom hele studiet siden en del av læringsprosessen i faget foregår i praksis i grunnskolen.

Studenter som ikke har anledning til å delta på lokale ekskursjoner leverer i stedet skriftlig arbeidskrav knyttet til tilsvarende læringsutbyttebeskrivelse som ekskursjonen er rettet mot.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student på ett semesters arbeid: ca. 900 timer. Dette omfatter også selvstudium

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal bidra til at læringsutbyttet oppnås. Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
• En forprøve/kortprøve
• Ett seminarinnlegg/framføring (10-15 min.)
• En time (a 45 minutter) undervisning i KRLE på 5.-10. trinn pr uke studenten er i praksis det semesteret en tar KRLE1, delt med medstudent/er eller alene. Eksempel: en student som har tre ukers praksis i løpet av semesteret en tar KRLE1 skal i løpet av praksisperioden undervise minimum tre timer med KRLE.
• Et arbeidskrav knyttet til KRLE-timene i praksis.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen med to deler. Første del er en forberedt presentasjon, andre del er en trekkoppgave. Tidsramme 30 minutter.

Karakteren på eksamen fastsettes på bakgrunn av kandidatens besvarelse som helhet. Begge delene av eksamen må bestås for at eksamen skal være bestått.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I dette emnet er det krav om 1 gjennomført KRLE-time i løpet av semesteret pr uke studenten er i praksis, fortrinnsvis i løpet av praksisperioden. Disse kan gjøres alene eller sammen med medstudent/er. Dette kravet er en del av fagdidaktikken i emnet. Se egen praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmelser

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Pensumlisten er delt inn etter tema for at en lettere kan se hvordan pensum dekker emnene. Litteraturen til de ulike emneområdene vil til enhver tid bli vurdert i forhold til ny faglitteratur som blir gitt ut. Undervisningsplanen inneholder det oppdaterte pensum med antall sider.

Fagdidaktikk

Andreassen, Bengt-Ove. 2016. Religionsdidaktikk. En innføring 2. utg. Universitetsforlaget. 200 sider

Kverndokken, K. (2016). 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : Om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget (s. 15-135 og et utvalg på 110 sider fra s. 138-339 med vekt på mellomtrinn og ungdomstrinn) 230 sider

Kristendommen

Oppgitte tekster i Bibelen (totalt 180 sider):

Fra GT: 1. Mosebok 1-11; 12-13; 14,17-22,19; 37; 39-48; 2. Mosebok 1-14; 19-20; 2. Samuel 11-12; 1. Kongebok 3; 11,26-13,10; 2. Kongebok 17,1-23; Salme 1; 2; 8; 22; 51; 104; 110. Jesaja 52,13-53,12; Amos 7-9; Jona 1-4;

Fra NT: Matteusevangeliet 1-7; Lukasevangeliet 1-9; 19-24; Johannesevangeliet 1-11; 18-21; Apostelgjerningene 1-15; Romerbrevet 1-8; 1. Korinterbrev 13-15; Galaterbrevet 1-6; Hebreerbrevet 1-3; Johannes' åpenbaring 1-3

Sødal, Helje Kringlebotn (red.). 2009. Kristendommen I - Bibelen. 2. utg. Høyskoleforlaget 255 sider

Kirkehistorie og troslære

Sødal, Helje Kringlebotn (red.). 2009. Kristendommen II - Tro og tradisjon. 2. utg. Høyskoleforlaget 330 sider Filosofi, etikk og livssyn

Brøntveit, E. og Duesund, K.(2010). Visjon og valg - om filosofi, etikk og livssyn. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget 309 sider Religioner

Religion

Eidhamar, L. G. (Red). (2004). Religioner og livssyn. Kristiansand: HøyskoleForlaget. Kap. 1, s. 10-21, kap. 3, s. 58-104, kap. 4., s. 109-181, kap. 5, s. 194-247, kap. 6, s. 255-306 og kapittel 13, s. 377-385. 241 sider

Horsfjord, V. (2017). Religion i praksis. Oslo: Universitetsforlaget, s. 13-120; s. 159-182; s. 199-205. 136 sider

*Jacobsen, K. A. (2018). Hinduisme i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 105-118). Oslo: Universitetsforlaget. 10 sider

*Jacobsen, K. A. (2018). Buddhismen i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 48-50 og s. 69-74). Oslo: Universitetsforlaget. 8 sider

*Rian, D. (2018). Jødedommen i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 212-216). Oslo: Universitetsforlaget. 4 sider

*Vogt, K. (2018). Islam i Norge. I K. A. Jacobsen (Red.), Verdensreligioner i Norge (s. 142-150). Oslo: Universitetsforlaget. 7 sider