Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studenten har et grunnlag på 30 stp i KRL/RLE/KRLE, enten fra allmennlærerutdanningen fram til 2010 eller grunnskolelærerutdanningen fra 2010.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i GLU 5-10

Obligatorisk emne for studenter som skal ta master i KRLE i grunnskoleærerutdanningen.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

KRLE 2 er et fordypningsemne i KRLE-fagets fire delområder: Kristendom, religion, livssyn og etikk. Emnet legger særlig vekt på barn og ungdoms møte med religiøst mangfold. Emneplanen vil ta hensyn til at de fleste barn og ungdommer tilhører tradisjoner forankret i kristne og humanistiske verdier. Samtidig lever både elever og studenter i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør det nødvendig å kjenne ens egen tradisjon og bakgrunn, og å vise forståelse og respekt for andres tro og tenkning. Emnet vil tematisere noen spenninger som finnes i dagens pluralistiske samfunn, og bidra til å skape en forståelse av årsaker og løsningsmuligheter i møte med motsetninger og kulturell endring.

Emnet gir valgfordypning i nyreligiøsitet og forholdet mellom religion og media. Studentene vil bli kjent med noen av de mest sentrale personene, organisasjonene, ideene og praksisene innenfor nyreligiøsitet i vestlige samfunn fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Media fungerer på mange måter som en katalysator for religiøs endring, og er én forklaringsfaktor når det gjelder nyreligiøsitet i vestlige samfunn. Studiet av nyreligiøsitet i dag innebærer derfor også analyse av hvordan media formidler nyreligiøst tankegods, og hvordan media kan skape nye former for fellesskap og organisering. I dette emnet vil studentene stifte bekjentskap med medialiseringsteori og lære om hvordan media kan bidra til religiøs endring innenfor rammen av nyreligiøsitet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har kunnskap om det kristne menneskesynet slik det kommer til uttrykk i tekster fra senantikken til vår egen tid
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i islam og jødedom, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om religionens plass i samfunnet med særlig henblikk på forholdet mellom religioner og menneskerettigheter
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger omkring bio-teknologi, radikalisering, seksuell orientering, ytringsfridom, klimaspørsmål og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forholdet mellom dybdelæring og estetiske læringsprosesser
• har kjennskap til begrepet sanselig didaktisk design
• har omfattende kunnskap om performativ læringsteori om læring som er kroppslig, affektiv, skapende og kognitiv på samme tid
• har kjennskap til forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk
• har kunnskap om nyreligiøsitetens fremvekst og historie i vestlige samfunn, fra slutten av 1800-tallet til i dag
• kjenner til ideer og praksiser innenfor det nyreligiøse feltet
• har kjennskap til medialiseringsteori
• har kunnskap om hvordan media kan bidra til å endre autoritetsstrukturer, organisasjonsformer og innholdet i trosforestillinger og religiøs praksis
• har kunnskap om forholdet mellom religion og populærkultur  
• har kunnskap om forskings- og utviklingsarbeid med relevans for 5.-10. trinn innenfor eget prosjektområde
• har innsikt i forskingsetiske dilemma og forskingsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskingslitteratur

FERDIGHETER

Studenten

• kan gjøre grundig greie for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike
• kan reflektere over den estetiske dimensjonen i ulike religioner
• kan reflektere rundt estetiske læringsprosesser og anvende sanselig estetisk design i undervisningen
• kan anvende historisk kunnskap om kulturmøter og flerreligiøsitet i møte med mangfoldet i dagens samfunn
• kan reflektere kritisk rundt forholdet mellom religion og humanisme
• kan tolke ulike kunstverk med bibelske motiv
• kan reflektere rundt bruken av bilder og film i undervisningen
• kan reflektere rundt hvordan media preger vår forståelse av religion
• kan bruke relevante metoder i et forskings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammenhengen mellom eget forskings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskningsetiske normer
• kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har bred kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan nytte kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har bred kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE
• kan reflektere selvstendig over lærerrollen i lys av forholdet mellom religion, media og danning
• har innsikt i nyere læringsteorier om estetiske læringsmåter, dybdelæring og performativ læring
• kan reflektere selvstendig over kulturmøter i historisk og nåtidig perspektiv
• har tilgang til å benytte seg av kristen og gresk-romersk kunst som ressurs i arbeidet med KRLE-faget
• kan reflektere selvstendig over faktorer som bidrar til religiøs endring
• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskingsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i forskings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

De kursiverte læringsutbyttebeskrivelsene er hentet fra Plan for FOU-oppgave GLU 5-10 og gjelder for studenter som skal skrive FoU-oppgaven i KRLE.

Innhold

KRLE 2 gir fordypning i sentrale KRLE-temaer, på bakgrunn av den faglige breddekunnskap studenten har tilegnet seg gjennom KRLE 1.

Emnet gir for det første fordypning i de tre religionene kristendommen, islam og jødedommen.

Videre har emnet fokus på estetiske læringsformer/læringsprosesser i KRLEfaget og bruk av digitale ressurser.

Emnet gir valgfordypning i to tema:

• Nyreligiøsitet
• Forholdet mellom religion og media

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres i forelesninger og seminarer, der aktiv deltakelse i estetiske læringsformer inngår. Det blir planlagt dagsekskursjon(er) i løpet av studiet. Alternativmesser, moskéer,hindutempel, buddhisttempel og kirker/kristne gudshus og klostre er mulige ekskursjonsmål.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

For alle studenter i emnet

• En skriftlig innlevering som er knyttet til tema i undervisningsplanen
• Rapport fra 3 KRLE-timer i praksis
• Førsteutkast til semesteroppgaven
• Ekskursjonsrapport

For studenter som skriver FoU-oppgave i KRLE
Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven:

• Problemstilling
• Litteraturliste etter gitte kriterier
• Tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse på forskningsseminar
• Deltakelse i én gruppeveiledning
• Deltakelse i én individuell veiledning

For studenter som ikke skriver FoU-oppgave i KRLE

• Skriftlig innlevering (2500-3000 ord) eller presentasjon i undervisningen med bruk av visuelle virkemidler (45 minutter) knyttet til selvvalgt pensum

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Fellesdel

• Individuell 3-dagers hjemmeeksamen. Lengde: 3000-3500 ord. (Teller 60 % av endelig karakter)

Fordypningsvalg: Nyreligiøstet og media

• Individuell semesteroppgave. Lengde: 2500 ord. Med veiledning.

(Teller 40 % av endelig karakter

FoU

FoU-oppgave for studenter som har KRLE som masterfag (uten vekt på drama)

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgave vurderes med bestått/ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

I praksis skal en særlig arbeide med utfordringer knyttet til læring, holdningsdanning og de personlige utfordringene en møter i undervisningen. Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Andre bestemmelser

I forbindelse med lokale ekskursjoner forventes det at studenter dekker egen transport eller er med på å dekke fellestransport.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

FELLESDEL

Kristendommen

TEKSTER FRA BIBELEN: 1 Mos 1,1-3; 2 Mos 3, 14 og 20; Sal 1, 8, 22, 23, 139, 148; Luk 1-3; Joh 1-2 og 13-21; Filipperbrevet (hele). (ca 60 sider)

Wolterstorff, Nicholas P. (2012). Christianity and Human Rights. I Religion and Human Rights (s. 42-55). Oxford: Oxford University Press. (13 s.)

Winje, Geir. (2012) Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 113-209. (96 s.)

Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (utdrag som handler om kristendom som livssyn)

Islam og religionsvitenskap

TEKSTER FRA KORANEN: *Sure 1, 3, 4, 16, 19, 21, 22, 23, 24, 43, 95, 96, 98, 112 (90 s)

Witte, John and Green, Christian M. (2012). Introduction. I: Religion and Human Rights. Oxford: Oxford University Press, s. 3-24. (21 s.)

An-Na-im, Abdullah Ahmed (2012): Islam and Human Rights. I. Religion and Human Rights. Oxford University Press, s. 56-70. (14 s.)

Bangstad, Sindre (2009): Islam og sekularisme. I: Sekularismens ansikter. Oslo: Universitetsforlaget, s. 97-137. (40 s.)

Bøe, Marianne (2019) Feminisme i islam. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-33, 52-73 (31 sider)

Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110-132. (22 s.)

Utvik, Bjørn Olav (2020): Islamismen. 3. utgave. Fagbokforlaget, s. 17-87 og 309-363. (124 s.)

Vogt, Kari (2000): Innledende essay. I Koranen. (s. xii-xxxii). Oslo: De norske bokklubbene, Verdens hellige skrifter. (20 s.)

Høeg, Ida Marie (red.) (2017) Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget (280 s.)

Winje, Geir (2012) Guddommelig skjønnhet: Kunst i religionene, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 87-112, 211-238, 275-288 (63 s.)

Etikk, livssyn og religionskritikk

Ben Mitchell et al. (2007) ‘Biotechnology and Competing Worldviews’, i Biotechnology and the Human Good. Georgetown University Press, s. 32-57. (25 s.)

Røthing, Åse (2014). Religion, seksualitet og makt - perspektiver på undervisning i skolen. Religion og livssyn (1), 20-25 (5 s.).

Ekeli, Kristian Skagen (2017) «Rettslig Moralisme Og Retten Til Ytringsfrihet.» Norsk Filosofisk Tidsskrift 51.3, s. 114-29 (15 s.).

Henriksen, Jan Olav (1994) «Hva er naturetikk», i Thorbjørnsen, Svein Olaf (red.). Utfordringer Og Ansvar: Områdeetikk. Vol. 2. Oslo: Universitetsforlaget, s. 85-110 (25 s.) tilgjengelig via nb.no

Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-215.

Drama

Allern, T. H. (2015). Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill. I: Kjelen. H. (red.), Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-170. (38 sider)

Austring, B.D. og Sørensen, M. C. (2019). Æstetiske læreprosesser i skolen. I: Karlsen, K., & Bjørnstad, G. (2019). Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforl. s. 259 - 279 (21 sider)

Østern, Anna-Lena (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst, Bergen: Fagbokforlaget (kap. 1 - 3, 5-9, s. 146) Kap. 4 er litteratur i DIP. (150 sider?)

Østern, Anna-Lena (2013). Kunstneren som veileder for barns kunstmøte. En studie av prosjektet «En stein er en del av jordkloden». I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget, s. 19 - 36. (18 sider)

Songe-Møller, A., & Sæbø, A. (2007). Ibsen og Holberg i skolen: Et møte med dramatikk, drama og estetiske læringsformer. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-26, 118 - 130. 25 sider) (Tekstutdragene fra teaterstykket finnes på https://www.cappelendammundervisning.no/_ibsen-og-holberg-i-skolen-anna-s-songe-moller-aud-berggraf-sabo-9788276347746 )

Stavik-Karlssen, G. (2013). Provokasjon for å koble elevene på. I: Østern, A., Stavik-Karlsen, G., & Angelo, E. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. S.234 - 260. (27 sider)

Sæbø, A. B. (2017). Drama og utvikling av demokratisk kompetanse. I: Sæbø, A., Eriksson, S., & Allern, T. (2017). Drama, teater og demokrati : Antologi I : I barnehage, skole, museum og høyere utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. s. 175 - 189. (15 sider)

Religionsdidaktikk

Bråten, Oddrun M. H.; Skeie, Geir (2020) ‘Deep Learning’ in Studies of Religion and Worldviews in Norwegian Schools? The Implications of the National Curriculum Renewal in 2020. Religions 2020, 11, 579 (16 sider)

Kristiansen, Ståle Johannes (2019): Om bilder. Tilgjengelig på http://oppbyggeligeeksempler.no/index.php/om-bilder (ca 15 sider)

FORDYPNINGSVALG

Media og nyreligiøsitet

Campbell, Heidi (2012) «Understanding the Relationship between Religion Online and Offline in a Networked Society». Journal of the American Academy of Religion. 80. 64-93. 29 s.

Gilhus, Ingvild og Lisbeth Mikaelsson (2005) Kulturens refortrylling: Nyreligiøsitet i moderne samfunn (andre utgave). Oslo: Universitetsforlaget s. 11-196, (186 sider).

Gilhus, Ingvild, Siv Ellen Kraft og James R. Lewis. New Age in Norway. Sheffield: Equinox, s. 1-262 (262 s.)

Lied, Liv Ingeborg og Audun Toft (2018) «‘Let me Entertain You’: Media Dynamics in Public Schools», i Knut Lundby (red.) Contesting Religion: The Media Dynamics of Cultural Conflicts in Scandinavia, Berlin/Boston: De Gruyter, 243-258 (16 sider).

Lövheim, Mia og Stig Hjarvard (2019) «The Mediatized Conditions of Contemporary Religion: Critical Status and Future Directions», Journal of Religion, Media and Digital Culture 8 (2019), 206-225 (19 s.)

Lundby, Knut (2021) Religion i medienes grep: Medialisering i Norge. Oslo: Universitetsforlaget (150 s.)

Toft, Audun og Maximilian Boberg (2018) «Perspectives: Mediatized Religious Education» i Knut Lundby (red.) Contesting Religion: The Media Dynamics of Cultural Conflicts in Scandinavia, Berlin/Boston: De Gruyter, 225-241 (15 s.)

Aadnanes, Per M. (2012) Livssyn, 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. s. 216-291 (75 s.)

(755 sider)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla