Forkunnskapskrav

Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning for studenter som velger masterfag Profesjonsrettet pedagogikk (ProP)

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Hovedtema for emnet Veiledning og ulike veiledningstradisjoner er å gi studentene anledning til å gå i dybden på et avgrenset pedagogisk område. Emnet har et omfang på 15 sp og utgjør sammen med emnet Allmennpedagogiske grunnlagsspørsmål (15 sp) det obligatorisk 30 sp faget ProP for studenter som velger master i Profesjonsrettet pedagogikk.

Studiet i pedagogisk veiledning tar sikte på å kvalifisere til oppgaver som veileder i ulike pedagogiske sammenhenger. Utdanningen legger vekt på å utdanne veiledere som kan gi systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til den veilededes egen profesjonsutvikling og utvikling av læreryrket.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

•  har kunnskap om veisøkerrollen og om veilederrollen
•  har kunnskap om ulike veiledningstradisjoner og om ulike kontekster veiledning foregår innenfor
•  har kunnskap om etiske perspektiv i veiledningsarbeidet
•  har kunnskap om kommunikasjon og samspillsprosesser
•  har kunnskap om profesjonell utvikling i og av yrket

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, begrunne og gjennomføre veiledning
• kan analysere og reflektere over veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser, individuelle og organisatoriske

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

•  har gode kommunikasjonsferdigheter i veiledning
•  viser etisk refleksjon og evne til vurdering i veiledningssamtalen
•  kan legge til rette god veiledning i ulike kontekster
• har innsikt i hvordan veiledning kan bidra til profesjonell utvikling

Innhold

Emnet skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse, styrke evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre studenten i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge

Det er grunnleggende viktig å skape helhet og sammenheng i studiet ved å knytte sammen teori og praksis. Studenten skal både ha kjennskap til ulike teorier knyttet til veiledning, og øves opp i å se sammenhenger mellom teoretisk kunnskap og egne praksiserfaringer som veileder.

Gjennom teoriervervelse og praktiske øvelser skal studenten i få bevissthet om hva veiledning er, og hvordan veiledning tar form i møte med mennesker i ulike situasjoner. Emnet vil gi en innføring i ulike veiledningstradisjoner med vekt på individuell veiledning, og rollene som veileder og veisøker.

Studiet vektlegger å utvikle en analytisk og kritisk holdning til eget arbeid som veileder. Det er et mål at studenten får grunnleggende bevissthet om veileders oppgaver, samt utvikle bevissthet om etiske perspektiver i veiledningen.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, grupper, fagveiledning, selvstudium, skriftlige innleveringer og muntlige fremføringer.

Det vektlegges studentaktive læringsformer og erfaringsutveksling. Studentene vil bli delt inn i faste grupper (basisgrupper). Faglærer veileder arbeidet i basisgruppene.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca 450 timer

Arbeidskrav

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
• Gruppeframføring av fordypningstema

Individuell skriftlig oppgave. En reflekterende tekst om grunnleggende elementer, holdninger og verdier i veiledning. Omfang 2000 ord.   Refleksjonen bygger på vedlagt egen veiledningssekvens som er videofilmet. 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Studiet avsluttes med en muntlig eksamen. Studenten får utlevert et veiledningsgrunnlag og får 20 minutters forberedelsestid. Etterpå skal studenten gjøre rede for sin tolkning av veiledningsgrunnlaget og skissere hvordan et veiledningsforløp kan legges til rette for med utgangspunkt i utlevert veiledningsgrunnlag. Fagsamtalen skal vise til bred teoriforankring i studiet.

Eksamen teller 100 % av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Den generelle delen av læreplanen og «læringsplakaten».

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk må godkjennes etter søknad

Praksis

Se praksisplan for grunnskolelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Pensum omfatter ca. 1000

*Aldenmyr, S. I m fl (red.). (2009). Profesjonsetikk for lærere. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 2 og 7.

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

*Bjørndal, C. R. P. (2009). Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Ni empiriske funderte anbefalinger. I: M. Brekke, K. Søndenå (red.), Veiledningskvalitet. (s. 174-197). Oslo: Universitetsforlaget.

*Brunstad, P. O. (2018). Mentoren som normade. Ansatser til veiledningsetikk. I: K. Smith, M. Ulvik (red.) Veiledning av nye lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver (s. 205-214). Oslo: Universitetsforlaget.

*Brunstad, P. O. (2015). Nykommeren - fra teoretisk innøvelse til faglig utøveIse i lys av praktisk visdom. I: Brunstad, P. O., Reindal, S. M., og Sæverot, H. (red.) Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave. (s.x-xx) Oslo: Universitetsforlaget.

Gjems, L. (1995). Veiledning i profesjonsgrupper – et systemteoretisk perspektiv på veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kapittel 2, 4, 6 og 7)

Handal, G., P. Lauvås (1999). På egne vilkår: en strategi for veiledning med lærere.  Oslo: Cappelen.

Lingås, L. G., Olsen, K.-R. (red.). (2013). Pedagogisk veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-3,5,9-10 og 12.

Ulleberg, I. og Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis. Bergen: Fagbokforlaget, kap 2- 8.

Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kap 1-3, 5-6, 8-9.Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Tiller, T. (2006). Aksjonslæring - forskende partnerskap i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap 2.

Tveiten, S. (2019). Veiledning mer enn ord. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

*Østrem, S. (2015). Veiledning som redskap i profesjonell utvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap 3-4.

*«Veien til å bli lærer – å være lærerstudent». Hentet fra: Nilssen, V. (2010). Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.