Forkunnskapskrav

Emnet krever opptak til årsstudium/bachelor i interkulturell forståelse.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet gir innføring i sentrale faglige temaer innenfor kulturforståelse, kommunikasjon og religion som kan anvendes på alle studieemner og nivåer innenfor Interkulturell forståelse.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten har

• kunnskap om interkulturell forståelse, kommunikasjon og samhandling.
• kunnskap om interkulturelle utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt og sosialt mangfold.
• kunnskap om kulturbegrepet og om betydningen av religion og virkelighetsforståelser i sosiale og kulturelle kontekster.
• kunnskap om produksjon av fellesskap, forskjeller og identitet i lys av nasjonalitet, religion, etnisitet, klasse og kjønn.
• kunnskap om inklusjons- og eksklusjonsprosesser, minoritet og majoritet, diskriminering, rasisme og ekstremisme, makt og avmakt.
• kjennskap til hvordan politiske og økonomiske institusjoner og strukturelle faktorer skaper forutsetninger for identitet, meningsdanning og livssjanser.
• kunnskap om interkulturelle utfordringer og muligheter knyttet til kulturelt og sosialt mangfold.
• kjennskap til etiske og menneskerettslige perspektiv på aktuelle interkulturelle problemstillinger.
• kjennskap til faghistorisk utvikling av interkulturelle studier.

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende interkulturell forståelse og faglige perspektiver på identitet, inklusjons- og eksklusjonsprosesser, minoritet og majoritet for å forstå og reflektere over interkulturelle utfordringer og muligheter i flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.
• kan anvende faglige perspektiver på religion, riter og myter og gjøre rede for religioners betydning for individ og samfunn.
• kan reflektere over etiske og menneskerettslige perspektiv på aktuelle interkulturelle problemstillinger samt tematisere eurosentrisme og rasisme.
• kan diskutere produksjon av fellesskap, forskjeller og identitet i lys av nasjonalitet, religion, etnisitet, klasse og kjønn.
• kan reflektere rundt begrensninger og muligheter for interkulturell kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i politiske, økonomiske og andre faktorer.

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i sentrale interkulturelle problemstillinger, og har kunnskap om kommunikasjon og samspill mellom mennesker i et flerkulturelt og flerreligiøst perspektiv.
• kan gjøre rede for faglige perspektiver på inklusjons- og eksklusjonsprosesser og forholdet mellom minoritet og majoritet.
• har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til sosial ulikhet og menneskeverd.
• kan drøfte interkulturelle problemstillinger i samtiden og legge til grunn faglige perspektiver, kultursensitivitet og etisk refleksjon skriftlig og muntlig.

Innhold

Emnet er et innføringskurs i interkulturell forståelse. De faglige perspektivene setter studenten i stand til å reflektere over og drøfte interkulturelle problemstillinger i samtiden med tanke på kommunikasjon og samhandling på tvers av kulturelle, religiøse, etniske og andre skillelinjer. Ett av målene er at studenten skal få kunnskap om inklusjons- og eksklusjonsprosesser og forholdet mellom majoritet og minoritet. Emnet belyser hvordan koblinger mellom kjønn, klasse, etnisitet, religiøs tilhørighet og nasjonalitet/statsborgerskap er viktige aspekter ved identitet og produksjon av sosial ulikhet i en samtid preget av økende globalisering.

Temaene som introduseres blir også belyst gjennommenneskerettslige perspektiv og ved å peke på hvordan politikk, og strukturelle og institusjonelle faktorer, har implikasjoner for identitet, meningsdanning, tro og livssjanser i flerkulturelle samfunn. Fokuset er både på å forstå andre på deres egne premisser og å bygge bro av forståelse. Emnet er tverrfaglig og er tuftet på blant annet kulturstudier, språk- og kommunikasjonsstudier, antropologi, sosiologi, religionsstudier, filosofi og psykologi.  Gjennom ulike arbeidsformer lærer studentene å reflektere over dagsaktuelle interkulturelle og etiske problemstillinger.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, akademiske seminar med gruppearbeid, diskusjoner og presentasjoner i plenum, individuelt arbeid.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gjennomføre avsluttende vurdering:

• Obligatorisk deltagelse på fire akademisk seminar (minimum 80 % frammøte)
• Akademisk logg (individuelt arbeid) innen gitt frist. Loggen har et omfang på ca.3000 ord og føres etter nærmere oppgitt mal. Loggen skal reflektere temaer som er behandlet i undervisning, på akademisk seminar og arbeid i kollokviegrupper.

Akademisk logg l vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan ny levering skje innen utgangen av eksamensperioden samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Hjemmeeksamen (5 dager). 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt under hjemmeeksamen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, skandinaviske språk eller engelsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

20 sp overlapping med IKF110 Innføring i interkulturell forståelse

15 sp overlapping med 3IK101 Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer

Pensum: ca. 1500 sider. (1502 s.)

Faglitteraturen foreligger som:

Bøker som må bestilles/kjøpes i bokhandel eller lånes.

*Elektronisk kompendium (merket med én stjerne) som må lastes ned i Canvas og evt. kan trykkes ut.

** Artikler som er elektronisk tilgjengelige (merket med to stjerner) gjennom NLA Høgskolens bibliotektjeneste (klikk på lenke: kan leses online og/eller trykkes ut).

Introduksjon til Interkulturell forståelse: (596 s.)

IKF -flerfaglighet og egenart, faghistorie, kulturkonstruksjon & kulturteori, emisk - etisk perspektiv.

* Barth F. 2004 Analyse av kultur i komplekse samfunn I: Manifestasjon og Prosess. Oslo: Universitetsforlaget, s. 106-128 (22 s.)

Båtnes P.I. og S. Egden (red) Flerkulturell forståelse i praksis. Kap. 1, 3-7, 10-13 Oslo: Gyldendal Akademisk. 13-52, 76-160, 181-218 ( = 184 s).

Døving, C. A. (2009). Integrering. Teori og empiri. Oslo: Pax forlag. (169s.)

Eriksen, T. H. (2010). Små steder store spørsmål, Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1-2, s. 13-33, kap. 3 (fra "Teori og data") s. 38-45, kap. 4-7 s. 49 -97, kap. 8 og 9 s. 122-141, kap. 10 (fra "klasser og lagdeling") s. 148 -153, kap. 12 s. 173-188, kap. 13 (fra "Ervervsformer") s. 198-205, kap. 14-19, s. 207-299. (213 s.)

*Talle, Aud. (2001) «But it is mutilation…»: antropologi og vanskelige temaer i Norsk antropologisk tidsskrift, nr. 1-2, 2001, s. 25-33 (8s.)

Identitet og samfunn: (196 s.)

Person og sosial prosess, etnisitet, minoritet/majoritet, flerkulturelle samfunn, nasjon - nasjonalisme, kjønn -klasse, integrering/inkludering

*Berg, A- J., A.B. Flemming og B. Gulliksrud. 2010. Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer. I: Berg, A.-J. et. al (red). Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir Akad. Forlag, s. 11-37. (26 s.)

*Brunstad, P. O. (2002). Hvorfor føder ikke norske kvinner i indre Agder franskmenn? I: Bergem, T. et al. (red): På rette stigar. Bergen: NLA-Forlaget, s. 119-130. (11s).

**Eidheim, H. (1969. When ethnicity becomes a social stigma. I: F. Barth (red): Ethnic groups and boundaries. Oslo: Universitetsforlaget, s. 39-58. (19 s.)

**Fangen, Katrine. (2009). Sosial ekskludering av unge med innvandrerbakgrunn – den relasjonelle, stedlige og politiske dimensjonen, i Tidsskrift for ungdomsforskning, vol. 9, nr. 2, 91-112 (22 s.)

**Hoel, Anette Schjærpen (2014). Mer enn norsk. Kulturell hybridisering og farskap blant minoritetsetniske menn i Tidsskrift for kjønnsforskning (38) 3-4, 219-234 (15 s.) https://www.idunn.no/tfk/2014/03-04/mer_enn_norsk_kulturell_hybridisering_og_farskap_blant_min

** Lynnebakke, Brit og Fangen, Katrine. (2011). Tre oppfatninger av norskhet: Opphav, kulturell praksis og statsborgerskap, i Sosiologi i dag, vol. 41, nr. 3-4, 133-155 (23 s)

**Nadim, Marjan. (2015). Kulturell reproduksjon eller endring? Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid, i Nytt norsk tidsskrift, vol. 32, nr. 1, 15-24 (9 s.) https://www.idunn.no/nnt/2015/01/kulturell_reproduksjon_eller_endring_-_smaabarnsmoedre_med_i

**Rosten, Monika Grønli. (2017) Territoriell stigmatisering og gutter som «leker getto» i Groruddalen, i Norsk sosiologisk tidsskrift Vol. 1, nr. 1, 53-70 (17 s.) https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2017/01/territoriell_stigmatisering_og_gutter_som_leker_getto_i_g

Rysst, Mari (2015). Friendship and gender identity among girls in a multicultural setting in Oslo. Childhood, vol. 22 (4) 490 -505. (15 s)

*Selle, P. (2015). Den norske staten og samene. I: Selle, P. et al. Den Samiske medborgeren. Oslo: Cappelen Damm, s. 38-77. (39 s.)

Kommunikasjon: (261 s.)

Kommunikasjon og kontekst, verbal og nonverbal, kommunikasjonsstrategier, posisjonering makt-avmakt, diskurs (hegemoni / analyse)

Dypedahl, Magne og Henrik Bøhn (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. s. 11-138 (137 s.)

**Haaland, E.S.M. (2016) Krevende kommunikasjon om svangerskap og fødsel – om veiledning av innvandrerkvinner på en norsk helsestasjon. I: Norsk antropologisk tidsskrift Vol 23. nr 3-4 s. 192-208. (16 s.) https://www.idunn.no/nat/2016/03-/krevende_kommunikasjon_om_svangerskap_og_foedsel_-_om_veiled

Nilsen, Anna Birgitta. (2014): Hatprat. Oslo, Cappelen Damm. (97 s.)

**Ørvig, K. (2011) The bureacracy's voices in Norwegen client Interviews. I: Journal of social work practice 25 (3), s. 323-334. (11 s.) http://hdl.handle.net/11250/184987

Religion: (216 s.)

Religionsbegrepet, religion og kultur, religion og samfunn, riter, religiøse symbol, religiøse fellesskap, kjønn, religion og identitet, etikk

**Christensen, Cato og Kraft, Siv Ellen. (2011). Religion i Kautokeino-opprøret: En analyse av samisk urfolksspiritualitet, i Nytt norsk tidsskrift, Vol. 28, nr. 1, 18-27 (10 s.)
https://www.idunn.no/nnt/2011/01/art06

**Geertz, C. (1973) Religion as a Cultural System. I: The Interpretation of Cultures. Basic Books. 87-125 (38 s.)

Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L. (2012, opptrykk). Nytt blikk på religion: Studiet av religion i dag. Oslo: Pax Forlag. Kap. 2 (s. 15-35), 5 (s. 80-101), 7 (s. 121-140), 8 (s. 141-163) (s20+21+19+22= 82s.)

**Horsfjord, Vebjørn. (2013). Religionspolitikk i Europa, i Teologisk tidsskrift vol. 2, nr. 4, 337-359 (23 s.) https://www.idunn.no/tt/2013/04/religionspolitikk_i_europa

**Iversen, Lars Laird. (2012) Når religion blir identitet i Kirke og kultur 3, 258-270 (12 s.) https://www.idunn.no/kok/2012/03/naar_religion_blir_identitet

**Lundby, K (2017). Mediebruk og konflikter om religion i Norge I: Norsk Medieskrift, Vol 24, No. 4 1-19 (19 s.) https://www.idunn.no/nmt/2017/04/mediebruk_og_konflikter_om_religion_i_norge

**Predelli, Line Nyhagen. (2003). Kjønn, religion og deltagelse. En case-studie av muslimske kvinner i Oslo i Sosiologisk tidsskrift 11, 369-393 (24 s.) https://www.idunn.no/st/2003/04/kjonn_religion_og_deltakelse_en_case-studie_av_muslimske_kvinner_i_oslo

Schmidt U. og J.O. Henriksen (2010) Religion, etikk og moral: nye sammenhenger? I: K Botvar og U. Schmidt (red.) Religion i dagens Norge -mellom sekularisering og sakralisering. Oslo: Universitetsforlaget 132-148 (16.s).

**Synnes, Ronald Mayora. (2019). Kjønn og religiøse grenser: Unge muslimer og kristnes forhandlinger av kjønn i migrantmenigheter, i Norsk sosiologisk tidsskrift, vol. 3, nr. 4, 254-268 (15 s.) https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2019/04/kjoenn_og_religioese_grenser_unge_muslimer_og_kristnes_forha

Migrasjon - minoritet/majoritet - vekt på europeiske erfaringer (233 s.)

**Árnason, Ágúst Thór. (2004) Den gode staten: Menneskerettigheter i Norden, i Nordic Journal of Human Rights vol. 22, nr. 2, 129-134 (6 s.) https://www.idunn.no/ntmr/2004/02/den_gode_staten_menneskerettigheter_i_norden

**Alzaghari, L. & E. Reiss (red). (2014). Radikalisering blant unge muslimer i Norge - en antologi. Minotenk: Oslo, s. 10-45 og s. 54-59. (40 s.) http://www.krad.no/images/stories/Radikalisering/radikalisering_blant_unge_muslimer_i_Norge.pdf

FNs menneskerettighetserklæring: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter (5 s.)

**Longva, Anh Nga. (2003) Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede. I Norsk antropologisk tidsskrift, No. 1, s. 16-26. (10 s.) http://www.idunn.no/nat/2003/01/nordmenn_hoflighet_og_kunsten_a_omgas_fremmede

**Nielsen, Rikke Skovgaard, Emma Holmqvist, Hanna Dhalmann og Susanne Søholt (2015). The interaction of Local Context and Cultural Background: Somalis’ Perceived Possibilities in Nordic Capitals’ Housing Markets I Housing Studies, Vol. 30, No. 3, 433-452 (19s)

Odden, Gunhild (2018). Internasjonal migrasjon. En samfunnsvitenskapelig innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Innledning, kap. 1 - 3, 5-7 (s. 11-78, 105-176) (138 s.)

**Sandberg, Sveinung. (2010) ‘The Sweet Taste of Sin’ - A Muslim Drug Dealer in a Nordic Welfare State I Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, vol. 11, pp. 103-118 (15 s)