Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i kristendomskunnskap med spesialisering i teologi.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet er obligatorisk i masterstudiet. Det skal være med på å gi studentene grunnleggende teoretiske og metodiske forutsetninger for gjennomføringen av studiet, med spesielt henblikk på masteroppgaven. Emnet består av to underemner:

A.    Vitenskapsteori

B.    Forberedelse av masteroppgaven

Den vitenskapsteoretiske delen er relatert både til masterstudiet allment og til masteroppgaven, mens den andre delen spesifikt skal tjene som en forberedelse til arbeidet med oppgaven.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale problemområder og retninger i humanioras vitenskapsteori
• har god innsikt i den vitenskapsteoretiske og prinsippteologiske drøftelsen av teologiens og det akademiske kristendomsstudiets status som vitenskap
• har godt kjennskap til faglige, etiske og metodiske krav som gjelder for en masteroppgave

Ferdighet

Studenten

• kan kritisk analysere, drøfte og bruke faglitteratur og faglige innspill ut fra innsikt i hovedspørsmål og alternative tilnærmingsmåter innenfor den vitenskapsteoretiske diskusjonen i og omkring de humanistiske fag
• kan  eksplisere, begrunne og anvende sitt eget fag (teologi eller kristendomskunnskap) både i en teoretisk kontekst og i en praktisk (pedagogisk, yrkesfaglig eller samfunnsmessig) sammenheng
• kan avklare og formulere de faglige og praktiske forutsetninger for å skrive en masteroppgave
• kan avklare og formulere et hovedtema for sin oppgave, gi en begrunnelse for dets faglige relevans og utarbeide en arbeidsplan som kan danne grunnlag for å gjennomføre masterprosjektet innen normert tid
• kan avklare og formulere de metodiske forutsetninger og valg som må legges til grunn for det planlagte arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra i ulike sammenhenger og offentlige diskurser med innspill som har bakgrunn i vitenskapsteoretisk refleksjon omkring eget fagfelt
• har tilegnet seg de allmenne forutsetninger som må ligge til grunn for å starte opp og gjennomføre arbeidet med en masteroppgave under faglig veiledning
• har grunnleggende forutsetninger for videre forskningsarbeid

Innhold

A. Vitenskapsteori

Dette underemnet forutsetter at studentene allerede i sitt bachelorstudium (ex. phil. og ex. fac.) har stiftet bekjentskap med grunnleggende spørsmål, begreper og retninger innenfor vitenskapsteorien. I det vitenskapsteoretiske studiet på masternivå arbeides det mer inngående med

-        utvalgte problemområder og retninger i humanioras vitenskapsteori

-        vitenskapsteoretiske og prinsippteologiske spørsmål omkring teologi og
         kristendomskunnskap som akademiske fag

B. Forberedelse av masteroppgaven

Det forutsettes at studenten i starten av arbeidet med emnet drøfter mulig(e) oppgavetema med emneansvarlig eller avdelingsleder. Avdelingsleder henviser ut fra dette til en aktuell faglærer som kan gi råd for utarbeidingen av prosjektet og som senere kan bli formell veileder. Arbeidet med underemnet faller i to deler:

-        Avklaring av masteroppgavens tema og gjennomførbarhet (se pkt 4 under Ferdighet)

-        Oppgavens metodiske grunnlag (se pkt. 5 under Ferdighet)

Arbeids- og undervisningsformer

Sentrale deler av vitenskapsteorien og generelle metodiske, etiske og forskningspraktiske spørsmål knyttet til masteroppgaven drøftes i forelesninger. Øvrig litteratur (inkludert selvvalgt litteratur) bearbeides som selvstudium. Oppgaveutkast blir lagt fram og drøftet i seminarsamlinger.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

B. Forberedelse av masteroppgaven

Et oppgaveutkast skal legges fram i masterseminaret  etter avtale med emneansvarlig og seminarleder senest en uke før endelig innlevering. Studenten presenterer og begrunner i seminaret muntlig innholdet i oppgaven. Dette danner grunnlaget for drøfting og veiledning i seminarsamlingen. Obligatorisk fremmøte og fremleggelse godkjennes av emneansvarlig før den avsluttende vurdering

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering

A. Vitenskapsteori

Avsluttende vurdering

Studentene prøves gjennom en individuell hjemmeoppgave. Normalt velges det fra en liste over godkjente oppgavetekster. Men det er også mulig å utarbeide et alternativt oppgaveprosjekt og be faglærer godkjenne tittel for dette. Oppgavebesvarelsens omfang skal være ca. 2000 ord. Det gis graderte karakterer.

B. Forberedelse av masteroppgaven

Studentene skal levere et skriftlig individuelt arbeid (hjemmeoppgave) bestående av to deler, som dekker de to ovenfor nevnte tyngdepunktene: Avklaring av masteroppgaven tema og gjennomførbarhet (se videre pkt. 4 under Ferdighet) og oppgavens metodiske grunnlag (se videre pkt. 5 under Ferdighet). Første delen bør  utgjøre ca. 1/3, andre delen ca. 2/3. Oppgaven skal samlet være på ca. 3000 ord.

Avsluttende vurdering
Etter at studenten har bearbeidet den foreløpige oppgaven ut fra kommentarer og råd i seminaret, leveres den endelige oppgaven innen angitt frist. Oppgaven vurderes etter gradert karakterskala

Samlet karakter blir satt ved sammenregning av karakterene for de to oppgavene.

Karakteren i underemne A teller 51 prosent, karakteren i underemne B 49 prosent. Stryker en student på hjemmeoppgaven i underemne A, må vedkommende levere helt ny oppgave (til et annet tema) et senere semester. Stryker en student i oppgaven i underemne B, må vedkommende levere en bearbeidet eller ny oppgave et senere semester.

Tillatte hjelpemidler

Hjemeoppgave: Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, andre språk kan vurderes etter søknad

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Til A:

Humanioras vitenskapsteori:

Enten bare

• Kjørup, S. (2. utg. 2008). Menneskevidenskaberne. Bd. 1. Humanioras historie og grundproblemer, s. 11-24; 75-110; 145-160. Bd. 2. Humanistiske forskningstraditioner, s. 11-36; 63-114; 161-190. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Eller både

• Videnskabsteori og metodelære. Bd. 1. Introduktion (4. utg. 1994). Andersen, H. (red.). Frederiksberg: Samfundslitteratur, s. 153-182; 247-264.

Og

• Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (4. utg. 2003). Krogh, T. m.fl. (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 100-118; 235-281.

Og

• Krogseth, O. (1984). «Objektivitet og vitenskapelighet i de historiske åndsvitenskapene».  Ergo 15, s. 147-161.

Teologisk vitenskapsteori:

• Asheim, I. (1984). «Teologisk forskning i kirken». Tidsskrift for teologi og kirke 55/2, s. 83-95.
• Henriksen, J.-O. (2007). Teologi i dag. Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Til B:

• Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi. https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

I tillegg legges det opp ca. 350 sider metodisk relevant litteratur som godkjennes av vedkommende faglærer.