Forkunnskapskrav

Norsk 1 og Norsk 2 og FoU-oppgave i norsk

Relevans i studieprogrammet

Emnet er obligatorisk del av Grunnskolelærerutdanning 1-7, Master i norsk.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Emnet Praktisk språk- og tekstarbeid vil særlig fokusere på praktisk arbeid i norskfaget, fordelt på tre delemner. Studenten må følge en obligatorisk modul knyttet til 1.-7.trinn, og vil få anledning til å velge et språklig og et litterært delemne. Utvalg av delemner vil variere noe fra semester til semester.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert profesjonsrettet kunnskap i norsk med spesialisert innsikt i praktisk språk- og tekstarbeid
• har inngående kunnskap om profesjonsrettet forskning og praktiske arbeidsmetoder knyttet til norskfaglig arbeid
• har avansert kunnskap om hvordan praktisk opplæring i arbeid med språk og tekst kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov på barnetrinnet
• har inngåande kunnskap om begynneropplæring, progresjon i undervisning og elevers læring i norskfaget på barneskolen

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i norsk som fremmer mestringserfaringer for eleven og som fremmer undersøkende og kritiske tenkemåter hos eleven.
• kan ta særlig ansvar for å utvikle, delta i og lede inkluderende faglige læringsmiljø som bygger på norskfagets tradisjoner og fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser i norskfaglige emner
• kan bruke prinsipp for norskfagets læringsorienterte vurdering på avansert nivå og slik bidra til at elevene på barneskolen lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan gjennomføre fagdidaktiske og praksistilknyttede utviklingsprosjekt i tråd med forskingsetiske normer
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskingsbasert begynneropplæring og undervisning som sikrer den faglige progresjonen til alle elever på barneskolen
• kan vurdere analoge og digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler norskfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med norskfaget som grunnlag
• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og bidra i skolens demokratiske danningsoppdrag
• mestrer norskfagets varierte uttrykksformer og kan formidle faglig avansert forsknings- og utviklingsarbeid
• kan ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skolen på tvers av egne faggrenser
• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for norskfaget i barneskolen

Innhold

Praktisk språk- og tekstarbeid er et 30-studiepoengsemne fordelt på tre 10- studiepoengsmoduler: en modul om lesing, skriving og muntlighet, en modul om et litterært emne og en modul om et språklig emne. De litterære og språklige modulene vil kunne variere fra år til år; studieåret 2020-21 er den litterære modulen «Litteraturen som didaktikk – didaktikk i litteraturen» og den språklige modulen «Språk og samfunn». Gjennom arbeid med emnet, utvikler studenten fagforståelse knyttet til avgrensede, men generelle og viktige norskfaglige tema på barnetrinnet. Emnet har et didaktisk perspektiv. Fordypningen vil i seg selv bidra til å forberede et selvstendig forskningsarbeid og samtidig ha høy praksisrelevans for arbeid med norskfaglige tema i barneskolen. Avsluttende vurdering er mappeeksamen.

• Lesing, skriving og muntlighet

Modulen ser på lesing, skriving og muntlighet i et literacyperspektiv, og vil gi studenten inngående kjennskap til språklige grunnleggende ferdigheter, og deres betydning i vår kultur, i samfunnsliv og skole og ikke minst i norskfaget som fagspesifikke ferdigheter. Det vil være fokus både på begynneropplæring og den videre opplæringen i lesing, skriving og muntlighet. Modulen vil ta opp didaktiske muligheter og utfordringer når det gjelder produksjon og resepsjon av tekster i ulike sjangre, analoge så vel som digitale Modulen har et tydelig didaktisk perspektiv, og vil ha fokus på emner som tilpasset opplæring, estetiske læringsprosesser og læringsorientert vurdering.

• Litterær modul: Litteraturen som didaktikk – didaktikk i litteraturen

Tekstar, både skriftlege og munnlege, har historisk ofte hatt didaktisk grunngjeving: Folk skulle lære noko; ein synsmåte eller ein bodskap skulle innprentast. Dette galdt både moralsk, religiøst og praktisk; til dømes kunne skikk og bruk, hygiene og så vidare få diktarlege formidlingskanalar. Grensene mellom sakprosa og skjønnlitteratur er ikkje skarpe. I dette delemnet er det likevel hovudsakleg skjønnlitterære tekstar som vert studerte. Delemnet vil både gi døme på historiske didaktiske tekstar og peike på didaktiske trekk i nyare utgivingar. Arbeidet med tekst og teori vil vonleg gi studenten reiskapar for å lese analytisk og kritisk, og kunne identifisere didaktiske element i litteratur og tekst som born og vaksne vert presenterte for. I emnet tar vi omsyn til kjerneelement, tverrfaglege tema og kompetansemål i den nye læreplanen, og legg vekt på djupnelæring.

• Språklig modul: Språk og samfunn

Delemnet Språk og samfunn vil undersøke korleis vi forstår verda gjennom språk og korleis menneskeleg erfaring kan manifestere seg gjennom språklege uttrykk – frå metaforar til talemålsvariasjon til namn. Språk er ein identitetsmarkør, eit kommunikasjonsverktøy og material. I Språk og samfunn vil arbeid med ulike perspektiv på språket vise korleis språk er berar av meining langt utover det språkbrukaren kanskje sjølv er medviten om. Språk vekker sterke kjensler, noko vi ser nesten årleg i debattar kring språksituasjonen i Noreg, og delemnet Språk og samfunn vil også drøfte normerings- og språkrøktspørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger
Seminar med aktiv studentdeltakelse
Gruppeseminar
Grunnskolepraksis
Selvstudium

Studentene bør danne kollokviegrupper og organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning.

Arbeidsomfang

900 timer inkludert selvstudium.

Arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav:  

• ett seminarinnlegg  
• respons på medstudents seminarinnlegg 
• en fagtekst i hver modul: 
  • to av fagtekstene er skriftlige, den ene av disse skal ta utgangspunkt i seminarinnlegget
  • den tredje fagteksten skal være muntlig og digitalisert. Sistnevnte kan være et gruppearbeid 
• deltakelse i forberedte gruppediskusjoner i alle modulene 
• en praksisoppgave og presentasjon av denne. Praksisoppgaven kan være et gruppearbeid 
• deltakelse i obligatorisk undervisning 

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, målform og innleveringsfrist vil bli gitt i undervisningsplanen for faget. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Mappeeksamen, individuell

Studenten skal levere en mappe med to fagtekster og et refleksjonsnotat. Hver fagtekst skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) eller tilsvarende, refleksjonsnotatet skal ha et omfang på 500 ord (+/- 10 %).  

Begge målformer skal være representert i eksamensmappen.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

FoU-oppgaven vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette med Masteroppgaven (45 stp).

Praksis

Se relevante læringsutbytteformuleringer og ellers egen praksisplan for MGLU 1-7

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Modul 1. Lesing, skriving og muntlighet

Emnet er inndelt i seks hovedemner. Studentene skal legge opp ca. 100 sider til hvert av emnene 1–3 (1. Literacy – generell og fagspesifikk ferdighet, 2. Estetiske læringsprosesser og 3. Læringsfremmende vurdering) og ca. 130 sider til hvert av emnene 4–6 (4. Lesing, 5. Skriving og 6. Muntlighet). I hvert emne er ca. 60 sider obligatorisk fellespensum; dette hentes fra listene under og vil bli kunngjort ved semesterstart. De resterende sidene innenfor hvert emne er selvvalgt pensum. Benyttes selvvalgt pensum som ikke står i listene under, skal dette godkjennes av emneansvarlig/faglærer.

• Literacy – generell og fagspesifikk ferdighet

Alatalo, T. & Johansson, V. (2019). Tvärvetenskapliga perspektiv på läs- och skrivundervisning i tidiga skolår. Nordic Journal of Literacy Research, 5(3).

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Collins, J. & Blot, R.K. (2003). Literacy and literacy practises. Texts, power and identity (s. 9–66). Cambridge: Cambridge University Press. (56 sider)

Kjelen. H. (2014). Litterær kompetanse hos nye lærarstudentar. Norsklæraren, 38(4). (11 sider)

Kleve, B. & Penne, S. (2012). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene [Visions 2011: Teaching]. Acta Didactica Norge, 6(1). (18 sider)

Penne, S. (2013). Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv (s.43–52). I D. Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (10 sider)

Schmidt, C. & Skoog, M. (2017). Classroom interaction and its potential for literacy learning. Nordic Journal of Literacy Research, 3(1).

Skaftun, A. (2015). Leseopplæring og fagenes literacy. Nordic Journal of Literacy Research, 1.

Skaftun, A., Solheim, O. J., & Uppstad, P. H. (2015). Towards an Integrated View of Literacy. Nordic Journal of Literacy Research, 1.

Aasen, A. J., Skaftun, A. & Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke kompetanser i fremtidens skole – en besøkelsestid for norskfaget? Norsklæraren, 39(2). (11 sider)

• Estetiske læringsprosesser i norskfaget

Bakke, J. O. & Skovholt, K. (2015). «Å forestille seg betyr å bruke fantasien til å tenke på noe som ikkje fins». Introduksjon av skriveoppgaver på 7. trinn (s. 139–155). I H. Otnes (Red.), Å invitere til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (17 s.)

Høyvoll, Å. K. & Røskeland, M. (Red.). (2020). Sans for danning. Estetisk vending i litteraturdidaktikken. Bergen: Fagbokforlaget.

Rødnes, K. A. (2014). Skjønnlitteratur i klasserommet: Skandinavisk forskning og didaktiske implikasjoner. Acta Didactica Norge, 8(1). (17 sider)

Ulvik, M. (2013). Pedagogikk og estetikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(6). (24 sider)

• Læringsorientert vurdering

Aasen, A. & Skar, G. (2018). Å måle skriving som grunnleggende ferdigheter. Acta Didactica Norge 12(4). (29 sider)

Andersson, S., Garpelin, A. & Sandberg, G. (2019). To teach writing: Teachers’ perspectives on how to promote children’s writing development in the Swdish preschool class. Nordic Journal of Literacy Research 5(2).

Bueie, A. (2016). Nyttige og mindre nyttige lærerkommentarer – slik elevene ser det. Nordic Journal of Literacy Research 2.

Eriksen, H. (2017). Elevers oppfatning av lærers tilbakemeldingspraksis: om sammenheng mellom graden av VfL-praksis og elevenes opplevde nytte av lærers skriftlige tilbakemeldinger i skriftlig norsk. Nordic Journal of Literacy Research 3(2).

Eriksen, H. (2017). Vurdering for læring i norskfaget: Om lærerens skriftlige tilbakemeldinger på skriftlige tekster. Acta Didactica Norge 11(1). (26 sider)

Folkeryd, J. & Geijerstam. (2019). Formal and informal metalanguage in primary teachers’ talk about informational student texts. Nordic Journal of Literacy Research 5(3).

Gourvennec, A. & Rangnes, H. (2018). Læreres samtale om pedagogisk bruk av flerspråklige elevers prøveresultater. Acta Didactica Norge 12(4). (21 sider)

Lundetræ, K., Solheim, O., Tønnessen, F., Uppstad, P. & Walgermo, B. (2018). Kartleggingsprøver i lesing – tid for nytenking? Acta Didactica Norge 12(4). (21 sider)

Vestheim, O. (2018). Nasjonale prøver – hemmende styringsverktøy eller lokale redskap for praksisutvikling? Acta Didactica Norge 12(4). (16 sider)

Wittek, L. & Dale, E. L. (2013). Skriving som læringsressurs sett i lys av Vygotskys teorier (s. 24–41). I N. Askeland & B. Aamotsbakken (Red.), Syn for skriving. Læringsressurser og skriving i skolens tekstkulturer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (22 sider)

• Lesing

Andersson, U., Fälth, L., Gustafson, S. & Nordström, T. (2019). An intervention study to prevent ‹summer reading loss› in a socioeconomically disadvantaged area with second language learners. Nordic Journal of Literacy Research 5(3).

Andreassen, R. (2010). Samarbeidslæring – en god måte å utvikle elevenes leseforståelse på? En forskningsoversikt. Acta Didactica Norge 4(1). (20 sider)

Bader, M., Birketveit, A., Fisher, L. & Rimmereide, E. (2018). Extensive reading in primary school EFL. Acta Didactica Norge 12(2). (23 sider)

Blikstad-Balas, M.& Skaug, S. (2019). Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Nordic Journal of Literacy Research 5(1).

Drew, I. (2018). Reading in the second language classroom:Consideration of first language approaches in second language context. Acta Didactica Norge 12(2). (19 sider)

Ekstam, J. (2018). Metacognition and Reader Response: the use of reading logs in the envisionment-building classroom. Acta Didactica Norge 12(2).

(27 sider)

Elvebakken, L., Nilssen, J. & Skaar Håvard. (2016). Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole. Acta Didactica Norge 10(3). (24 sider)

Fjørtoft, H. (2018). Å tenke sammen om leseundervisning. Utvikling av en intervensjon for læreres læring. Acta Didactica Norge 12(3). (19 sider)

Fredriksson, U. & Rasmusson, M. (2019). Learning to read using computers: A longitudinal study from grade 1 to grade 3 in four Swedish schools. Nordic Journal of Literacy Research 5(3).

Grimsæth, G. & Holgersen, H. (2015). Nyutdannede allmennlærere og deres opplevelse av faglig kompetanse i leseopplæring generelt og av elever med lesevansker spesielt. Acta Didactica Norge 9(1). (17 sider)

Hennig, Å. (2019). Leselyst i klasserommet - om trusler og redningsaksjoner. Oslo: Gyldendal.

Hoel, T. & Håland, A. (2016). Leseopplæring i norskfagets begynneropplæring med fokus på fagspesifikk lesekompetanse. Nordic Journal of Literacy Research 2.

Ingemansson, M. (2018). Djupläsning och lässtrategier. Acta Didactica Norge 12(2). (14 sider)

Jensen, R. & Roe, A. (2017). Hva kjennetegner de svakeste elevenes lesekompetanse, lesevaner og strategikunnskap når de går ut av grunnskolen? Nordic Journal of Literacy Research 3(2).

Johansen, M. (2015). «Jeg har forstået den sådan, at den ikke skal forstås» – når 6A læser Franz Kafka. Acta Didactica Norge 9(1). (20 sider)

Johansson, M. & Magnusson, P. (2019). Läslyftet i praktiken. Analys av ett textmaterial och ett lärarlags samtal. Acta Didactica Norge 13(1). (23 sider)

Kjelen, H. (2015). Litterær kompetanse - portrett av tre lesarar. Acta Didactica Norge 9(1). (19 sider)

Knutsen, K. (2018). Understanding the Psychological Reading Process: Preparing Pre-service ESL Teachers to Become Reading Teachers. Acta Didactica Norge 12(2). (22 sider)

Lyngfelt, A. (2013). Om andraspråkselevers läsning av skönliteræra texter och textproduktion (s.151–163). I D. Skjelbred & A. Veum (Red.), Literacy i læringskontekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 sider)

Munden, J. (2018). Challenges and possibilities in educating EFL reading teachers. Acta Didactica Norge 12(2). (20 sider)

Nicolaysen, B. K. (2005): «Kven trur du at du er - som lesar? Pro memoria om resepsjonsestetikken», (s. 180–192). I B. K. Nicolaysen & L. Aase (Red.), Kulturmøte i tekstar: Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget. (12 sider)

Reichenberg, M. (2012). Texter, läsforståelse och läsundervisning i Norge och Sverige - en översikt [VISIONS 2011: Teaching]. Acta Didactica Norge 6(1). (24 sider)

Reichenberg, M. (2014). Elever i årskurs 3 läser och samtaler om texter: En interventionsstudie. Acta Didactica Norge 8(1). (17 sider)

Schulz-Heidorf, K. & Støle, H. (2018). Gender differences in Norwegian PIRLS 2016 and ePIRLS 2016 results at test mode, text and item format level. Nordic Journal of Literacy Research 4(1).

Schwippert, K. & Strand, O. (2019). The Impact of Home Language and Home Resources on Reading Achievement in Ten-Year-Olds in Norway; PIRLS 2016. Nordic Journal of Literacy Research 5(1).

Sinar, B. (2018). Promoting metalinguistic awareness in a classroom to improve reading comprehension: Examples from Roald Dahl´s novel The BFG. Acta Didactica Norge 12(2). (12 sider)

Svanes, I. (2016). Stillelesing i norskfaget – pustepause for læreren eller veiledningsøkt i lesing? Acta Didactica Norge 10(3). (20 sider)

Svenhard, B. (2018). Å lese film. Acta Didactica Norge 12(2). (16 sider)

• Skriving

Blikstad-Balas, M. (2018). Skrivediskurser i norskfaget – en analyse av hvordan norsklærere snakker om skriving på åttende trinn. Nordic Journal of Literacy Research 4(1).

Bueie, A. A. (2019). Bedre revisjonskompetanse gjennom eksplisitt opplæring i revisjonsstrategier? Nordic Journal of Literacy Research, 5(2).

Christensen, V. (2016). Elevers produktion af multimodale tekster. Hvad ved vi og hvad mangler vi? Acta Didactica Norge, 10(3). (19 sider)

Dagsland, S. (2019). Aspekt som analytisk tilnærming til utforskende elevtekster. Nordic Journal of Literacy Research, 5(2).

Golden, A. & Magnusson, U. (2019). Nyere forskningsresultater på andrespråksskriving i Norge og Sverige med særlig vekt på andrespråkselevers skriving i skolefagene. Acta Didactica Norge, 13(1). (23 sider)

Hallesson, Y. & Visén, P. (2018). Från källtext till elevtext - Spår av lästa ämnestexter i elevtexter i en årskurs 5-klass. Nordic Journal of Literacy Research, 4(1).

Haugen, T. A. (2019). Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst. Acta Didactica Norge, 13(1). (22 sider)

Holten, A. K. & Smemo. J. (2015). Den gode skriveoppgaven? En studie av felles trekk ved vellykkede skriveoppgaver frå Normprosjektet (s.221–241). I H. Otnes (Red.), Å invitere til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (22 sider)

Håland, A. (2018). Hvordan samtaler lærer og elever om modelltekster? Et bidrag til modelltekstdidaktikken. Acta Didactica Norge, 12(1). (19 sider)

Kvistad, A. H. & Otnes, H. (2019). Mottakerinstansen i skoleskriving – En studie av skriveoppgaver fra Normprosjektet. Nordic Journal of Literacy Research, 5(2).

Larsen, A. S., Brujordet, M. O., Ofte, I. & Torvatn, A. C. (2018). Arbeid med argumenterende tekst på 3. trinn. En delstudie fra prosjektet Innføring av sjangerpedagogikk i tre trondheimsskoler. Acta Didactica Norge, 12(1). (17 sider)

Liberg, C., & Nordlund, A. (2019). Lärares samtal om elevers skrivande av berättande texter i tidiga skolår. Nordic Journal of Literacy Research, 5(2).

Otnes, H. (2015). Tildelte skriveroller og posisjoner i skriveoppgaver på mellomtrinnet. (s. 243–258). I H. Otnes (Red.), Å invitere til skriving. Ulike perspektiver på skriveoppgaver. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (16 sider)

Skar, G. B. U., & Aasen, A. J. (2016). Risikotrekk og skjulte kvalitetar i elevtekstar. Nordic Journal of Literacy Research, 2(1).

Sofkova Hashemi, S. (2013). Wiki-mediated Writing: design, media, writing strategies and feedback in online text production. Acta Didactica Norge, 7(1). (21 sider)

Thorsten, A. (2019). Att undervisa om berättelseskrivande i årskurs 3 och 4 - med variationsteorin som redskap. Nordic Journal of Literacy Research, 5(3). (19 sider)

Øgreid, A. K. (2016). Skriveramme som støtte i arbeidet med fagskriving? Studie av 8. klasse elevers tekstskaping i samfunnsfag. Acta Didactica Norge, 10(1). (19 sider)

• Muntlighet

Asterhan, C. S. C., Lefstein, A., Howe, C., Matusov, E., Reznitskaya, A. (2020). Controversies and consensus in research on dialogic teaching and learning. Dialogic Pedagogy: An International Online Journal 8. Kan lastes ned her: https://files.eric.ed.gov/fulltext/EJ1242373.pdf

Høegh, T. (2012). Mundtlig fortolkning – kreativ praksis i litteratur- og sprogundervisning. Acta Didactica Norge 6(1). (21 sider)

Matre, S. & Fottland, H. (2011). Text, talk and thinking together – Using action research to improve third grade children’s talking, reading and identity construction. Nordic Studies in Education 31(4).

Nationalt Videncenter for Læsning (2018). Viden om Literacy, nr 23. Tema: At tale for at lære. Kan lastes ned her: https://www.videnomlaesning.dk/media/2409/23.pdf

Segal, A. & Lefstein, A. (2016). Exuberant, voiceless participation: An unintended consequence of dialogic sensibilities? L1-Educational Studies in Language and Literature 16, 1–19.Kan lasts ned her: https://www.researchgate.net/publication/301509003_Exuberant_voiceless_participation_An_unintended_consequence_of_dialogic_sensibilities

Skaftun, A. & Sønneland, M. (2017). Teksten som problem i 8A. Affinitet og tiltrekningskraft i samtaler om «Brønnen». Acta Didactica Norge 11(2). (22 sider)

Skaftun, A. & Wagner, Å. K. H. (2019). Oracy in year one: A blind spot in Norwegian language and literacy education? L1-Educational Studies in Language and Literature 19, 1–20. Kan lastes ned her: https://www.researchgate.net/publication/334047490_Oracy_in_year_one_a_blind_spot_in_Norwegian_language_and_literacy_education

Slotte, A. & Tainio, L. (2017). Interactional organization and pedagogic aims of reading aloud practices in L1 education. Nordic Journal of Literacy Research 3(1).

Svenkerud, S. (2013). «Ikke stå som en slapp potet» – elevsynspunkter på opplæring i muntlige ferdigheter. Acta Didactica Norge 7(1). (16 sider)

Svenkerud, S., Klette, K., Hertzberg, F. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic Studies in Education 31(01).

Varga, A. (2013). Talaktsteoretiska perspektiv på skolans litteratursamtal: En studie i lärares lingvistiska strategier. Acta Didactica Norge 7(1). (19 sider)

Modul 2. Litterær modul: Litteraturen som didaktikk - didaktikk i litteraturen

Andersen, P. T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteratur i skolen? Norsklæreren, 35(2), 15– 22. (8 sider)

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie (3. utg., s. 15– 86). Oslo: Samlaget. (72 sider)

Dahrendorf, M. (1996). Voksenlitteratur og børnelitteratur – et didaktisk forsøg på en Væsensbestemmelse. I T. Weinreich (Red.), Lyst og lærdom. Debat og forskning om børnelitteratur (s. 127–141). København: Høst & Søn. (14 sider)

Fodstad, L. A. (2019). Fortsatt kulturfag? Norsk på nytt. I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget (s. 61–81). Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider)

Goga, N. (2019). Økokritiske litteratursamtaler – en arena for økt bevissthet om økologisk samspill? Acta Didactica Norge, 13(2). (20 sider)

Løgstrup, K. E. (1996). Børnesoldater i klassekamp. I T. Weinreich (Red.), Lyst og lærdom. Debat og forskning om børnelitteratur (s. 106–110). København: Høst & Søn. (4 sider)

Mills, C. & Nelson, C. (2014). Ethics and Children’s Literature (s. 1–12). New York: Routledge. (11 sider)

Nikolajeva, M. (2014). Reading for Learning: Cognitive Approaches to Children’s Literature (s. 177–198). Amsterdam: John Benjamins. (23 sider)

Nussbaum, M. C. (2016). Litteraturens etikk (s. 25–57). Oslo: Pax Forlag (33 sider)

Ommundsen, Å. M. (2012). Avkolonisert barndom, koloniserende teori? – Internasjonal barnelitterær teori i konflikt med kunstnerisk praksis i samtidens norske barnelitteratur. Edda, 112(2), 104–115. (11 sider)

Ramsfjell, A. (2011). Barnet i teksten, leserrolle og barndomskonstruksjon i forkynnende fortellinger for barn (s. 48–90). Oslo: IKO (43 sider)

Rose, J. (1996). Barnets og ordets uskyld – om Rousseau og Alan Garner. I T. Weinreich (Red.), Lyst og lærdom. Debat og forskning om børnelitteratur (s. 198–221). København: Høst & Søn. (24 siden)

Sargent, L. T. (1994). The Three Faces of Utopianism Revisited. Utopian Studies, 5(1), 1–37. (37 sider)

Skjelbred, D. (1999). «... de umisteligste Bøger». En studie av den tidlige norske abc-tradisjonen (s. 2–19 og s. 61–104). Oslo: Faculty of Arts, University of Oslo. (60 sider)

Talsethagen, A. S. & Nyhus, J. Ø. (2019). Skrape i overflata eller drukne i djupet? – Eit forsøk på å forstå djupnelæring. I M. Blikstad-Balas og K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget (s. 123–143). Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider)

Waage, L. R. (2004). Kjekke barn gjør gode gjerninger. Bjørn Sortlands Kunstdetektivene. I A.-M. Bjorvand & S. Slettan (Red.), Barneboklesninger. Norsk samtidslitteratur for barn og unge (s. 97–107). Bergen: Fagbokforlaget. (11 sider)

Øystese, V. (2020). Salmen i skulen – pugg, poesi eller pietet? I G. Hagesæther, G. Innerdal & B. Kvam (Red.), NLA Høgskolen. Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn (s. 186–212). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (29 sider)

Det blir i tillegg lagt opp ca. 150 sider sekundærlitteratur som korresponderer med hvert studiesemesters tekstpensum.

Tekstpensum: 5–6 verk.
Dette kan være romaner, lyrikk (ca. 50 sider utgjør et verk), drama, kortprosa (ca. 150 sider utgjør et verk), sakprosa/essays (ca. 100 sider utgjør et verk). Titler blir kunngjort i god tid før emnet starter opp.

Anbefalt støttelitteratur:

Andersen, P. T. (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Andersen, P. T. (2019). Forstå fortellinger. Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget.

Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2018). Norsk barnelitteraturhistorie (3. utg.). Oslo: Samlaget.

Modul 3. Språklig modul: Språk og samfunn

Andersson, T. (1996). Onomastiska grundfrågor. I K. Kruken (Red.), NORNA-RAPPORTER 60 (s. 15–41). Uppsala: Norna-förlaget. (22 sider)

Bakke, E. (2001). Språk og nasjonsforming i Noreg i eit europeisk perspektiv. I E. Bakke & H. Teigen (Red.), Kampen for språket. Nynorsken mellom det lokale og det globale (s. 42–71). Oslo: Samlaget. (28 sider)

Budal, I. (2015). Vil du ha unbrako-nøkkelen min? IKEA, Dewey og verdiaukande haldningsendringar. I H. Eiksund & J. O. Fretland (Red.), Nye røyster i nynorskforskinga (s. 92–103). Oslo: Samlaget (11 sider)

Budal, I. (2017). Talemål og lokale namn som språkdidaktisk arbeid med dei minste: Ein kime til vidare arbeid. I E. Bjørhusdal & I. Budal (Red.), Nynorsk med dei minste (s. 197–215). Oslo: Samlaget. (19 sider)

Brunstad, E. (2018). Kan sidemålet fremje djupnelæring? Prinsipielle og teoretiske perspektiv på toskriftsopplæringa. I E. Bjørhusdal (Red.), Å skrive nynorsk og bokmål: Nye tverrfaglege perspektiv (s. 129–156). Oslo: Samlaget. (27 sider)

Cejka, D. A. (2009). Ansvar og makt: om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I L. Birkeland & A. Solli (Red.), Den skrivende førskolelærer: Om profesjonalitet og praksis (s. 65–80). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)

Gee, J. P. (2015). Social linguistics and Literacies. Ideologies in discourses (5. utg., s. 67–77). New York/London: Routledge. (11 sider)

Goody, J. (2000). The Power of The Written Tradition (s. 132–151). Washington: Smithsonian Institution Press. (19 sider)

Hognestad, J. K. (2019). Språkemnene i norskfaget: fornyes de i fagfornyelsen? I M. Blikstad-Balas & K. R. Solbu (Red.), Det (nye) nye norskfaget (s. 83–96). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)

Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen: Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge (s. 145–172). Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (28 sider)

Kjøll, G. (2013). Språkfilosofi (s. 114–150). Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (35 sider)

Lakoff, G. (2014). The all new Don’t think of an elephant: Know your values and frame the debate. (s. 1-59). White River Junction: Chelsea Green Publishing. (59 sider)

Mosvold, R. og Ohnstad, F. O. (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift 100(1), 26–36. Oslo: Universitetsforlaget. (10 sider)

NOU 2003: 19. Makt og demokrati (s. 51–60). Kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/contentassets/316f4765f7c44a2c8def9dcdb5da8f30/no/pdfs/nou200320030019000dddpdfs.pdf. (9 sider)

Nymark, J. & Theil, R. (2011). Dei ukuelege språka : Språkpolitikk og språksituasjonar (s. 250–268). Bergen: Fagbokforlaget/LNU. (19 sider)

Ong, W. (2002). Writing restructures consciousness. I Orality and Literacy: the Technologizing of the Word (s. 78–116). London: Routledge. (38 sider)

Sandøy, H. (2000). Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk (s. 13–27 og s. 141–154) Oslo: Cappelen/LNU. (27 sider)  

Sandøy, H. (2009). Standardspråk - kultur og ukultur. I H. Omdal & R. Røsstad (Red.), Språknormering - i tide og utide? (s. 215–228). Oslo: Novus. Kan lastes ned her: https://folk.uib.no/hnohs/Publikasjonar/Sandoy,%201192,%20Standardsprak%20-%20kultur%20og%20ukultur.pdf (18 sider)

Slapgard, S. (2016). Når ord blir våpen. Språknytt (44)1. Kan lastes ned her: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-20162/spraknytt-12016/nar-ord-blir-vapen/. (4 sider)

Språknytt. (2004). Temanummer: Språk og makt (32)3–4. Kan lastes ned her: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/Spraaknytt_2004_3_4/. (50 sider)

Svennevig, J. (2009). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (s. 13–47 og s. 79–142). Oslo: LNU/Cappelen. (97 sider)

Utne, I. (2002). Ola Nordmann og andre fellesnavn. Nordica Bergensia 27, s. 193–222. Kan lastes ned her: https://folk.uib.no/hnoiu/navn/publ/pdf/OlaNordmann_NB27OPPNED.pdf (26 sider)

Utne, I. (2011). Hva er et navn? (s. 57–80 og s. 124–145). Oslo: Pax. (44 sider)