Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1 er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen (5.-10. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

• har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene
• har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling
• har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan pa–virke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen
• kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan på et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen.  Studentene skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager.

Arbeidsomfang

300 timer

Arbeidskrav

• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
• Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering.
• Gruppearbeid, med utgangspunkt i praksis, med muntlig framlegg
• Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling.
• Profesjonssamtaler

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Studiet avsluttes med en 6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk etter søknad.

Praksis

Se emneplanen for praksis.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider.

Bøker og bokkapitler

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Gyldendal Akademisk. (Kap. 2, 3 og 5) (42 s)

Gjøsund, P. & Huseby, R. (2017). Eleven i fokus: Observasjonsarbeid i skolen. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1-6) (ca 103 sider)

Imsen, G. (2020). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (6. utg). Universitetsforlaget (kap. 1, 3-7, 10-12) (ca. 278 sider)

Kompendium

* Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk -en grunnbok (s. 214-231). Cappelen Damm Akademisk. Kap. 12. (17 sider)

*Briseid, L. G. (2011). Fra teori til praksis med Levende Historie - Erfaringer fra et tverrfaglig prosjekt som kobler sammen fag og praktisk-estetiske virkemidler i lærerstudenters øvingspraksis. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(3), 198–215. (17 sider) 

*Bunting, M. (2020). Hvordan lære elevene å lære? En håndbok i læringsstrategier. Cappelen Damm akademisk. Kap. 4 og 14 (24 sider)

*Danielsen, A. G., Diseth, Å., Heldal, J., Kvello, Ø., Engelandsdal, K., Ness, I. J. & Sætra, E. (2020). Elevens beste og pedagogiske perspektiver – en analyse. I Danielsen, A. G. (red.). (2020). Til elevens beste: pedagogiske perspektiver. Gyldendal. Kap. 13 (23 sider)

*Gilje, J. (2008). Lærerens credo - hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s. 19-37). Gyldendal.(18 sider)

*Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39) Universitetsforlaget. (16 sider)

*Haukeland, P. I. (2020) Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring: en økofilosofisk tilnærming til livsveiledning i friluft. I A. Myskja & C. Fikse (Red.), Perspektiver på livsmestring i skolen. (s. 167-194) Cappelen Damm akademisk. (27 sider).

*Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, 360-373. (13

*Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Introduksjon. I: O. A. Kvamme, T. Kvernbekk, T. Strand (red.). Pedagogiske fenomener: En innføring. (s. 13-26) Cappelen Damm Akademisk. (14 sider)

*Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. Theory and *Ulvik, M. (2013). Pedagogikk og estetikk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 6, 418-428. (10 s)

*Von Tetzchner, S. (2019). Barne og ungdomspsykologi. Gyldendal Akademisk. Kap. 17 og 19. (41 s)

*Wittek, L. og Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring – et historisk riss. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk -en grunnbok (s. 113-1321). Cappelen Damm Akademisk. (19 s)

Studentene skal også ha kjennskap til:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen - overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Meld. St. 28. (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/ 

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61