Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 2a er «Den profesjonelle, reflekterte og etisk bevisste lærer». Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har inngående læreplanforståelse og kan drøfte utfordringer i realiseringen av gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter
• har avansert kunnskap om elevens danning i et pluralistisk samfunn
• har inngående kunnskap om lærerprofesjonen og profesjonell utvikling

FERDIGHETER

Studenten

• kan redegjøre for norsk og samisk skolehistorie og den betydningen skolen har i et demokratisk samfunn og i en globalisert verden
• kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
• kan identifisere og drøfte profesjonsetiske spørsmål forankret i etisk teori
• kan reflektere selvstendig over ulike syn på danning i den pedagogiske idehistorie
• kan samhandle aktivt som del av skolens profesjonsfellesskap

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan identifisere og analysere utfordringer knyttet til pluralisme i skolehverdagen
• skal kunne kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studenten utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentens selvforståelse, styrke evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studenten til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentens profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentens evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studenten skal fordype seg i danning, etikk, profesjonalitet og utdanningshistorie. Studiet skal ruste studenten til å kunne ta ansvar for sin egen profesjonelle utvikling, men også til å kunne delta i profesjonsfellesskap som grunnlag for kontinuerlig utvikling av fremtidens skole. Studenten skal få inngående forståelse for PEL-faget som et kulturfag og rustes til kritisk å kunne analysere skolens mandat, oppgaver og verdigrunnlag i spenninger mellom tradisjon og fornying, og med særlig vekt på utdanning i et demokratisk og mangfoldig samfunn i en globalisert tidsalder.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

• Skriftlig arbeidskrav på 1000 ord (+/- 10 %)
• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave. Et flerfaglig og gruppebasert arbeid tilknyttet praksis
• Individuell skriftlig oppgave på 3000 ord (+/- 10%). Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling.

Obligatorisk undervisning framgår av undervisningsplan.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Studiet avsluttes med en individuell muntlig eksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk etter søknad.

Praksis

Se praksisplan for MGLU5.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 1100 sider.

Bøker og bokkapitler

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis (3. utg). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (200 sider)

Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner – hva, hvordan, hvorfor? (7. utgave). Oslo: Gyldendal akademisk. (kap 1-4). (73 sider)

Imsen, G. (2020). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk (6. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1–3, 7 og 11). (179 sider)

Iversen, L. L. (2014). Uenighetsfellesskap. Oslo: Universitetsforlaget (176 sider)

Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole. Grunnbok i utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (180 sider)

Solerød, E. (2012). Pedagogiske grunntanker i et dannelsesperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (250 sider)

Kamil Øzerk, K. (2008). Opplæring av samene, nasjonale minoriteter og språklige minoriteter siden 1970-tallet. I: C.W. Beck og S.E. Vestre (red), Skolen i aftenlandet? Artikkelsamling med ukorrekte innfallsvinkler (s. 83–99). Oslo: Didakta Norsk Forlag. Hentet 24. juni 2016 fra http://pubadmin.ostfold.net/data/downloads/251/Aftenlandet.pdf (16 sider)

Kompendium

*Biesta, G. (2015). What Is Education For? On Good Education, Teacher Judgement, and Educational Professionalism. European Journal of Education, 50(1), 75-87. (12 sider)

*Briseid, L.G. (2012). Demokratiforståelse og intensjoner i demokratioppdragelsen. Norske læreplaner mellom 1974 og 2010. Nordic studies in Education, 32, 50-66. (15 sider)

*Ertsås, T.I., og Irgens, E.J. (2012), Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: M.B. Postholm (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 195-215). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (19 sider)

*Hoem, A. (2008). Samisk utdanningshistorie i utdrag. Årbok for norsk utdanningshistorie, 25, 88-101 (13 sider)

Iversen, L. L. (2014). Uenighetsfellesskap. Oslo: Universitetsforlaget (176 sider)

Studentene skal også ha kjennskap til

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova).

Gjeldende læreplanverk

Lærerprofesjonens etiske plattform (2012).

Meld. St. 28. (2015–2016). (2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av

Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

SUM: 957 SIDER + 176 sider fra KRLE = 1133 sider