Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i:

• Årstudium i pedagogikk
• Bachelorstudium i pedagogikk
• Bachelorstudium i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Studiet består av fire emner på 10 studiepoeng hver: P101 Pedagogisk grunnlagsproblemer, P102 Oppdragelses- og undervisningslære, P103 Pedagogisk psykologi og P104 Pedagogisk sosiologi og historie. Samlet gir disse fire emnene en grunnleggende innføring i pedagogikk. De må derfor sees i sammenheng.

I tillegg til å utgjøre et selvstendig årsstudium i pedagogikk inngår emnet i første året på studieprogrammene Bachelor i pedagogikk og Bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har forståelse av hva som kjennetegner det kulturelle mønsteret vi er en del av.
• Har kunnskap om og forståelse av grunntrekkene i pedagogikkens historie.
• Har kunnskap om og forståelse av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.
• Har kunnskap om psykologiske perspektiv på pedagogiske situasjoner og utfordringer.
• Har kunnskap om historiske og sosiologiske perspektiv på pedagogisk virksomhet i samfunnet og kulturen.

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte og ta stilling til grunnleggende spørsmål som vedkommer oppdragelse, undervisning og danning
• Kan analysere pedagogiske situasjoner i lys av hvordan læring, vekst og utvikling skjer i et samspill mellom barnet/den unge og ulike faktorer i oppvekst- og læringsmiljøet.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan reflektere over det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, både i forhold til barn, unge og voksne.
• Kan reflektere over viktige faktorer i samspillet mellom familie, skole, samfunn og kultur, både i historie og samtid.
• Kan drøfte sentrale pedagogiske spørsmål i lys av pedagogiske grunnlagsproblemer, oppdragelses- og undervisningslære, pedagogisk psykologi, pedagogisk historie og pedagogisk sosiologi.

Innhold

• Innføring i pedagogikk som fag og forskingsområde
• Grunnleggende spørsmål som reiser seg i forhold til undervisning og oppdragelse
• Aktuelle pedagogiske spørsmål på grunnlag av syn med ulik verdiforankring. Formål, oppgave og mandatområde som ulike pedagogiske institusjoner har, vil her stå sentralt.
• Oppdragelses-, undervisnings- og planleggingsoppgaver i hjem, skole, kirke og organisasjoner.

Sentrale tema i Pedagogisk grunnlagsproblem P101 vil være:

• Allmennpedagogiske begreper i kulturhistorisk sammenheng. Om oppdragelse som en nødvendig presentasjon av de voksnes livsform og som representasjon av en ønsket livsform; om barns egenart og forutsetninger (danningsberedskap); om hvordan voksne kan hjelpe eller hindre selvvirksomhet hos barn og unge, og om vanskeligheter som er knyttet til menneskets identitet. Begrepene menneskeverd, likeverd og likhet.
• Begrepet pedagogikk i idehistorisk sammenheng. Om pedagogikk som kulturelt mønster, som oppdragelses- og undervisningslære, som humanvitenskap og som "science". Oppdeling av pedagogikken. Allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Modell for innholdsanalyse av pedagogiske ideer, med vekt på virkelighetsforståelse og menneskesyn.
• Pedagoger og pedagogiske retninger.
• Drøfting av grunnleggende pedagogiske spørsmål, bl. a. med utgangspunkt i Sokrates, Platon, Aristoteles, Comenius, Francke, Rousseau, Pestalozzi, Schleiermacher, Fröbel, Grundtvig, Herbart, Dewey, Montessori, Kristvik, Freire, Løgstrup, Skjervheim, Mollenhauer og van Manen.

Sentrale tema i Oppdragelse og undervisningslære P102 vil være:

• Idé og plan
  • Verdigrunnlag og formålsparagrafer
  • Skolens læreplan og barnehagens rammeplan 
  • Pedagogisk mandatfordeling
• Pedagogisk virksomhet 
  • Pedagogens rolle og funksjon 
  • Yrkesetikk og profesjonalitet 
  • Skolekultur og utviklingsarbeid 
  • Utfordringer i samarbeidet mellom barnehage, skole, hjem og kirke 
  • Pedagogiske planleggingsmodeller 
  • Innholdet i skole og barnehage 
  • Differensiering, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging 
  • Elevvurdering og skolevurdering

Sentrale tema i Pedagogisk psykologi P103 vil være:

• Grunnleggende begrep i pedagogisk psykologi. Den pedagogiske psykologiens rolle og avgrensing i pedagogikken.
• Utviklingspsykologiske perspektiver.
• Læringspsykologi og ulike forutsetninger for læring.
• Personlighetsdanningen i sosialt perspektiv. Utvalgte tema i tilknytning til det sosialpsykologiske perspektivet og sosialiseringsperspektivet.
• Barn i risikosituasjoner og risikogrupper. 
• Menneskesyn i pedagogisk psykologi.

Sentrale tema i Pedagogisk sosiologi og historie P104 vil være:

• Framveksten av norsk skole sett i forhold til samfunnsutviklingen.
• Historisk og sosiologisk perspektiv på de funksjoner pedagogisk virksomhet har i forhold til prosesser i samfunn og kultur.
• Sosialisering som fenomen og begrep.
• Samfunnsperspektiv på utvikling av identitet og mestring.
• Normalitet og avvik som sosiale fenomen.
• Familien i samfunnet.
• Institusjonalisering av oppdragelse og sosialisering.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil bli gitt i form av forelesinger og seminar.

Årsstudiet vil ha en konsentrert innføringsperiode der grunnlaget og helhetstenkningen i studiet utdypes. I løpet av året vil det også bli to obligatoriske fagdager (vanligvis i januar).

For studenter på årsstudiet er det lagt inn et oppgaveseminar som en del av den totale undervisningen. På oppgaveseminaret går en gjennom de kravene som er fastsatt for oppgavene som skal leveres. Videre vil en arbeide med hvordan hjemmeoppgaver og eksamensoppgaver kan løses. En forventer at studenter som ikke har erfaring med skriving av oppgaver, deltar på slike seminarer.

Arbeidsomfang

Ca. 1200 timer. Dette omfatter selvstudium.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er knyttet opp til valg av vurderingsform.

1. Prosessorientert vurderingsform

• Semesteroppgave som gruppearbeid (kalt Semesteroppgave 1). Oppgaven skal være knyttet til enheten P101. Arbeidet med oppgavene er knyttet til et oppgaveseminar. Nærmere retningslinjer om oppgaver, skriveprosess, grupper, frister og tilbakemelding fra lærer, gis i oppgaveseminaret. Det gis tilbud om veiledning med utgangspunkt i en levert disposisjon. Omfang: 3500 ord (+/- 10 prosent). Arbeidskravet må være godkjent før vurdering gjennomføres.
• Deltaking på to obligatoriske fagdager

2 Alternativ vurderingsform

• Deltaking på to obligatoriske fagdager

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Vurderingsform avgjøres av valg av arbeidskrav

1. Prosessorientert vurderingsform

a) I vårsemesteret skrives en individuell oppgave knyttet til én eller flere av enhetene P101, P102, P103 eller P104 (kalt Semesteroppgave 2). Arbeidet med oppgaven er knyttet til et oppgaveseminar. Nærmere retningslinjer om oppgaven, skriveprosess, frister og tilbakemelding fra lærer, gis i oppgaveseminaret.  Det gis tilbud om veiledning med utgangspunkt i en levert disposisjon. Oppgaven skal ha et omfang på 3500 ord (+/- 10 prosent).

og: b) En sekstimersprøve under eksamensvilkår, der en skal svare på én oppgave. Oppgaven innebærer en drøfting der stoff fra alle enhetene i P101-104 kan være relevant

Både del a) semesteroppgaven og del b) prøven under eksamensvilkår må være bestått for å få godkjent vurdering.

Både semesteroppgaven i del a) og den skriftlige sekstimersprøven gis gradert karakter. Semesteroppgaven teller 40% mens den skriftlige sekstimersprøven teller 60%.

2. Alternativ vurderingsform

a) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der kandidaten skal skrive én oppgave. Oppgaven innebærer drøfting der stoff fra alle enhetene i P101-104 kan være relevant,

og:

b) en sekstimersprøve under eksamensvilkår, der det blir gitt fem oppgaver fra hele pensum i P101-104. Kandidaten skal svare på fire av disse.

Begge prøvene (a og b) må være bestått i samme semester for å få godkjent vurdering. Prøvene teller likt ved utregning av endelig karakter i emnet. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Tillatte hjelpemidler

Semesteroppgave: Alle Skoleeksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne ta PED-emner på 200-nivå

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

NB! Litteratur merket med * foreligger som kompendium.

P101 Pedagogiske grunnlagsproblemer

*Freire, P. (1977). Oppdragelse til frigjøring. Prismet, 28, 136–138.

Biesta, G. (2013). Å snakke `pedagogikk– til `education–: Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk Pedagogisk Tidsskift 3/13, s. 173-184. 11 sider. Hentet fra: https://www.idunn.no

Bollnow, O. F. (1969). Eksistensfilosofi og pedagogikk. Oslo: Fabritius. Utvalg: Innledning, s. 15–30; Vågespill og nederlag i oppdragelsen, s. 146–168. (38 sider). Hentet fra http://www.bokhylla.no/

*Løgstrup, K. E. (1997). Urørlighetssonen. I: System og symbol: Essays (s. 174-182).  København: Gyldendal.

*Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger: Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal Ad Notam. Utvalg: Forord, s. 8–10; Innledning, s. 13–23. (13 sider).

Myhre, R. (2005). Grunnlinjer i pedagogikkens historie. (s. 104-109, s. 115-121, s. 155-211, s. 220-222 og s. 245-248). Oslo: Gyldendal. 77 sider. Hentet fra http://www.bokhylla.no/

Skjervheim, H. (1968). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I: Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 214–229). Oslo: Aschehoug. 16 sider. Hentet  fra http://www.bokhylla.no/

Sævi, T. (2013). Ingen pedagogikk uten en «tom» relasjon. Et fenomenologisk-eksistensielt bidrag. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 3/2013, s. 236-247. 11 sider. Hentet fra: https://www.idunn.no

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar forlag. Utvalg: Kap. 1–3. (59 sider). Hentet fra http://www.bokhylla.no/

*Vaage, S. (2004). Erling Kristvik: Pedagogikk som kulturell modernisering og folkedanning. I: H. Thuen og S. Vaage (red.), Pedagogiske profiler (s. 137–158). Oslo: Abstrakt forlag. (22 sider)

Wivestad, S. M. (1997). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Hentet fra http://fagsider.org/sw/artikler/Mollenhauer_Danm.htm (9 sider).

Wivestad, S. M. (2007). Hva er pedagogikk? I: E. Reigstad, J. Sæther, J. Sæthre og O. H. Kaldestad (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 293–331). Bergen: Fagbokforlaget. (39 sider)

Aasen, J. (2006). Tanke og handling. (s. 17-162, s. 221-239). Vallset: Oplandske Bokforlag. (165 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur

*Arendt, H. (2007). Crisis in education. I: R. Curren (red.), Philosophy of education: An anthology (s. 188–192). Malden Mass.: Blackwell. (5 sider)

Bollnow, O. F. (1989). The pedagogical atmosphere (M. van Manen og P. Mueller, overs.). Phenomenology Pedagogy, 7, 5–63. (59 sider). Hentet fra: http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/pandp/issue/view/1059

*Dewey, J. (1974). Erfaring og opdragelse. København: Dreyer. Utvalg: (s. 47-60), (14 sider).

*Myhre, R. (1980). Pedagogisk antropologi og menneskebildeproblematikk. I: R. Myhre, Innføring i pedagogikk (bd. 3): Pedagogisk filosofi (s. 201–224). Oslo: Fabritius. (23 sider)

P102 Oppdragelses- og undervisningslære.

Foss, E. (2013). Omsorgsutøvelse og etikk. I: E.Foss og O.F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 4, s. 78-100). Oslo: Gyldendal. (24 sider).

*Gilje, J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: T. Bergem (red.), Slipp elevene løs (s. 63-79). Oslo: Gyldendal. (16 s).

Hagesæther, G. (2007). Oppdragermandat og oppdrageransvar. I: O.H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 203-215). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s).

Imsen, G. (2016). Lærerens verden. Oslo: Tano Aschehoug. Utvalg: 1-4 , 6-7, 9-14 (430 s).

Kunnskapsdepartementet.(2006). Kunnskapsløftet. Oslo. Generell del, og Prinsipp for opplæringen. http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/Innleiing/ http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/

Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (gjeldende fra 01.08.2017). https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av-rammeplan/

Lillemyr, O.F: (2013). Læring i barnehagen. I: E. Foss og O. F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 6, s. 126-144). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 s).

Lov om barnehager. Kap. 1 Barnehagens formål og innhold. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-064-001.html#1

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kap. 1 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Hentet fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html

*Vedøy, G. (2017). Ledelse i og av flerkulturelle skoler. Kap. 5, (s. 71-121). Oslo: Universitetsforlaget. (51 sider)

Steinsholt, K. (2009). Evidensbaserte standarder eller profesjonalitet. I: Bedre skole, nr. 1, s. 54-62 (8 sider). https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Diverse/Utdanningsakademiet/Bedre Skole/BS_1_09/BS_01-09-Steinsholt.pdf

Sæthre, J. (2007). Respekt for eleven – også for elever med særskilte opplæringsbehov? I: O.H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 55-70). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider).

Thoresen, I.T. (2013). Danning og oppdragelse til barnas beste. I: E. Foss og O. F. Lillemyr (red.), Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap. 7, s. 148 -168). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 s).

van Manen, M. (1993). Pedagogisk takt: Betydningen av pedagogisk omtenksomhet. Nordås: Caspar Forlag. Utvalg: kap. 5-6 (55 sider). http://www.nb.no/nbsok/nb/5e93df43ec37e77796068df27a493fbc?index=1#0

Vatne, B. (2013). Allsidig leik og læring i barnehagen. I: E.Foss og O.F. Lillemyr (red.): Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap.5, s.104-123). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 sider).

Vatne, B. (2013). Allsidig leik og læring i barnehagen. I: E.Foss og O.F. Lillemyr (red.): Til barnas beste: Veier til omsorg og lek, læring og danning (kap.5, s.104-123). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 sider).

P103 Pedagogisk psykologi

*Bø, I. (2012). Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2. (25 sider).

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T. L. H. (2010). Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. Utvalg: Kap. 2–6 og 9–11. (135 sider).

Evenshaug, O., og Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalg: Kap. 1, 6, 13 og 15. (85 sider). 

Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer (s. 86-112, s. 174-191, s. 211-228 og s. 255-271). Oslo: Gyldendal Akademisk. (79 sider)

*Skaalvik, E. M. (2003). Skolen som oppvekstmiljø. I: E. M. Skaalvik og Ø. Kvello (red.), Barn og miljø: Om barns oppvekstvilkår i det senmoderne samfunnet (s. 218–246). Trondheim: Tano Aschehoug. (31 sider).

Säljö, R. (2016). Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappellen Damm. Kap. 1 og 4-8. (148 sider).

Woolfolk, A. (2004). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir. Utvalg: Kap. 2–8. (272 sider).

P104 Pedagogisk sosiologi og historie

Heggen, H., H. Helland og J. Lauglo (2013). Utdanningssosiologi. Oslo: Abstrakt Forlag AS. Utvalg: Kap. 1-6. (162 sider).

Kvam, V. (2014). På vei mot fellesskolen? Den norske grunnskolens historie fra 1739 til i dag. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.). Pedagogikk: En grunnbok (s. 69-92). Oslo: Cappelen Akademisk. (23 sider)

Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole. Utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (176 sider).

Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalg: Kap. 1-3, 5 og 6. (182 sider)

Simonsen, E. (2012). «Folkeskolens ytterste forpost» - en annen historie om den norske folkeskolen 1945–1970. Hentet 9. mai 2018 fra: http://www.uddannelseshistorie.dk/images/pdfer/a-2012-eva-simonsen.pdf (27 sider)

*Telhaug, A.O. (2007). Kunnskapsløftet i et utdanningshistorisk perspektiv. I: H. Hølleland (red.). På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser løsninger og utfordringer (s. 47 –65). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (19 sider)

Thuen, H. (2003). Hartvig Nissen som pedagogisk utdanningsstrateg. Nytt Norsk Tidsskrift, 20, 297–308. https://www.idunn.no/nnt/2003/03/hartvig_nissen_som_utdanningsstrateg (9 sider)

Thuen, H., og Tveit, K. (2013). Privatskolane – vere eller ikkje vere? Fire hundre år i motgang og medgang. Tidsskrift for samfunnsforskning, 54, 493–508. https://www.idunn.no/tfs/2013/04/privatskolane_vere_eller_ikkje_vere_firehundre_aar_i_mot (15 sider)

Tveiten, A. (2000). Friskolen - Enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Utvalg: S. 61-101,126-136. (52 sider)

Tveiten, A. (2007). Historisk perspektiv på grunnskolens føremålsparagraf. I: O. H. Kaldestad, E. Reigstad, J. Sæther, og J. Sæthre (red.), Grunnverdier og pedagogikk (s. 161-184). Bergen: Fagbokforlaget. (23 sider).

Volckmar, N. (2010). «En skole for alle» og privatisering – en analyse av de skandinaviske landenes privatiseringspolitikk. http://www.uddannelseshistorie.dk/images/pdfer/a-2010-nina-volckmar.pdf (17 sider)

Pensum-filmer

Jansson, T. (regissør). (1990/2012). Mummitrollet: Det usynlige barnet [DVD]. 45 min. Oslo: SF Norge AS.

Philibert, N. (regissør). (2004). Å være og ha: En hyllest til livet [DVD]. 104 min, i serien Arthaus dvd 004. Nesbru: Scanbox Entertainment Norway.

Weir, P. (regissør) (1988). Dagen er din – Special edition [DVD]. 123 min. Oslo: Walt Disney Studios Home Entertainment.