Forkunnskapskrav

Fullført og bestått P101-104, annen pedagogisk grunnutdanning eller grunnutdanning i interkulturell forståelse eller interkulturell kommunikasjon

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
• Valgemne i bachelor i pedagogikk
• Valgfritt relevant emne i bachelor i interkulturell forståelse

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Studiet skal utfordre studentene til å reflektere over utviklingstrekk ved vårt flerkulturelle samfunn, de verdier og tradisjoner vi bør bygge på og føre videre, og de spesifikke oppgaver og utfordringer det norske utdanningssystemet står overfor i denne sammenhengen.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i det flerkulturelle samfunnet.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om grunnleggende begreper og perspektiver innenfor interkulturell pedagogikk
• Har kunnskap om det etniske hierarkiet og den pluralistiske skolen i Norge
• Har kunnskap om ulike sosialiseringsforløp
• Har kunnskap om integrering, assimilering og segregering og hvordan disse prosessene påvirker skolens oppgave
• Har kunnskap om likhet, forskjell og likeverd i pedagogiske kontekster
• Har kunnskap om inkluderende opplæring i den flerkulturelle skolen og det spesialpedagogiske perspektivet på inkludering.
• Har kunnskap om rasisme og antirasisme i samfunnet og i skolen
• Har kunnskap om etikk, og hvordan etikk kan bidra i interkulturell pedagogisk refleksjon anvendt i ulike kontekster
• Har kunnskap om nærhetsetikken og ansvar overfor medmennesket
• Har kunnskap om hvordan etisk refleksjon kan bidra til å dekonstruere kategoriene kultur og religion
• Har kunnskap om det flerreligiøse samfunnet, foreldrenes religiøse oppdragelse og barnets stemme i denne sammenheng
• Har kunnskap om utviklingen fra det tidligere kristendomsfaget til det nåværende KRLE-faget
• Har kunnskap om språk, tospråklighet og hvordan en kan fremme likeverd i møte med minoritetselever
• Har kunnskap om språkpolitikken i Norge og hvordan tospråklighet ble og er ivaretatt i tidligere og nåværende læreplaner
• Har kunnskap om tilpasset opplæring som sentralt prinsipp i enhetsskolen, og utfordre dette prinsippet ved å reflektere over hva en interkulturell tilpasset opplæring kan være
• Har kunnskap om hvordan man kan videreutvikle en "ressursorientert" skole og barnehage som tar vare på elevenes/barnas flerkulturelle identitet.

Ferdighet

Studenten

• Kan anvende faglig kunnskap på interkulturelle, praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg
• Kan identifisere og reflektere over ulike eksempler fra dagliglivet i vårt flerkulturelle samfunn
• Kan identifisere rasisme og diskriminering og drøfte mulige antirasistiske strategier for å motvirke disse
• Kan beherske relevante faglige verktøy og uttrykksformer innenfor interkulturell pedagogikk
• Kan reflektere over egen faglig utvikling, og hvordan den kan utfordre vanlige fremstillinger om «vi og de andre» både i lys av interkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk
• Kan reflektere over betydningen av kultur og religion i samhandling med mennesket
• Kan reflektere over egne erfaringer i det flerkulturelle samfunnet, hvordan monokulturell tenkning kan prege egen tankegang, og reflektere over hvordan en kan sette i gang en prosess som tar bedre vare på det flerkulturelle fellesskap.

Generell kompetanse

Studenten

• Har evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på en selvstendig måte i ulike flerkulturelle situasjoner med sikte på å fremme inkludering
• Kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor ulike fagområdene og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• Kan utøve interkulturelt skjønn gjennom å anvende faglig og etisk kompetanse i møte med barn, ungdom og foreldre i den flerkulturelle barnehage og skole
• Kan analysere utfordringer i den flerkulturelle barnehage og skole, og planlegge nye tiltak
• Kan identifisere og reflektere over etiske utfordringer i relasjoner med personer av ulik kulturell bakgrunn og med ulike læreforutsetninger
• Kan arbeide systematisk og målrettet med utvikling av en interkulturell barnehage eller skole
• Kan møte konfliktfylte situasjoner i det flerkulturelle samfunnet på en løsnings- og fredsbringende måte.

Innhold

I emnet P211 vil sentrale temaområde være:

• Det flerkulturelle Norge. Norge som flerkulturelt land før og i dag
• Integrering av innvandrere og assimilering
• Likeverd og inkludering
• Mangfold og fellesskap - inkluderingsutfordringer i barnehage og skole
• Sosialiseringsbegrepet. Segregeringsproblematikken
• Barnehagens og skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge – Noen eksplisitte intensjoner og realiteter
• Rasisme og antirasistisk arbeid
• Morsmålsundervisning og tospråklig undervisning i skolen
• Interkulturell tilpasset opplæring i skolen.
• Det enkelte mennesket og etikk i det flerkulturelle samfunnet. Fellesskapsetikk i det flerkulturelle Norge og samhandling med medmennesket
• Det flerreligiøse samfunnet og KRLE-faget.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger og drøftende samtaler om fagstoffet og ved hjelp av eksempler.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• 6 timers skriftlig eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Gradert skala A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

• Emnet må være bestått for å kunne ta P291 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Praksis

Ingen

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

*Andersen, C. E., Sand, S. & Zachrisen, B. (2015). En multikulturell barnehage i et monokulturelt sosialt landskap - Analytisk innspill til framtidig mangfoldstenkning i barnehagefeltet. I S. Dobson, L. A. Kulbrandstad, S. Sand & T.-A. Skrefsrud (red.), Dobbeltkvalifisering: Perspektiver på kultur, utdanning og identitet (s. 39–59). Bergen: Fagbokforlaget. 21 s.

Bangstad, S. & Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme? Oslo: Universitetsforlaget. (s. 7-29, 115-135) 42 s.

*Banks, J. (2009). Multicultural education: Dimensions and paradigms. I J. Banks (red.), The Routledge international companion to multicultural education (s. 9–32). New York: Routledge. 23 s.

*Breidlid, H. (2017). Identitet, kulturarv og nasjonalt fellesskap. I G. Winje (red.), Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen (s. 15–25). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 10 s.

Brossard Børhaug, F. (2016). How to challenge a culturalization of human existence? Promoting interculturalism and ethical thinking in education. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice, 3(1). Hentet fra https://journals.hioa.no/index.php/fleks/article/view/1676 16 s.

Brossard Børhaug F. og Helleve, I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 15–186) 171 s.

*Brossard Børhaug, F. og Harnes, B. H. (2018). Verdirefleksjon i pedagogisk arbeid mot frykt i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold. I Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 158–177). Oslo: Gyldendal. 25 s.

Engen, T. O. (1994). Integrerende sosialisering i majoritetens skole? I T. O. Engen, A.-M. Hauge, I. Morken, E. Ryen, &g G. Standnes (red.), Like muligheter? Migrasjonspedagogikk i videregående skole (s. 145–170). Oslo: Ad Notam Gyldendal. https://www.nb.no/nbsok/nb/325f39369ba2adc3ff38c9b75388d6e2?index=1#143 (hvis linken ikke fungerer, søk nb.no, så skriv hoved tittel og finn kapitlet) 25 s

*Engen, T. O. (2018). KRL, inkludering og tilpasset opplæring. I Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag (s. 192–213). Oslo: Gyldendal. 21 s.

Gorski, C. P. (2008). Good intentions are not enough: A decolonizing intercultural education. Intercultural education, 19(6), 515–525. Hentet fra: http://www.edchange.org/publications/decolonizing-final.pdf 10 s.

*Haug, P. (2014). Er inkludering i skulen gjennomførleg? I S. Germeten (red.), De utenfor: Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning (s. 15–38). Bergen: Fagbokforlaget. 23 s.

Hauge, A.-M. (2014). Den felleskulturelle skolen (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 21–41, og 92–142). 69 s.

Hilt, T. L. (2020). Integrering og utdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1, 2, 3, 5, 6) 145 sider

*Lybæk, L. (2017). Generelle problemstillinger. I G. Winje (red.), Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen (s. 141–151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 10. s.

*Løgstrup, K. (1999). Den etiske fordring. Oslo: Cappelens Forlag. (s. 29–50). 31 s.

NOU 1995:12 (1995). Opplæring i et flerkulturelt Norge. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/816a0c1adbf14cf2beca2b4521db456d/no/pdfa/nou199519950012000dddpdfa.pdf. (s. 23–28). 6 s.

NOU 2010: 7 (2010). Mangfold og mestring: flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2010/201003005/nou_2010_7.pdf (s. 89–131, 132–186). 96 s.

NOU 2019: 23 (2019). Ny opplæringslov. Kap. 35 (s. 432-439). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e32db47d13ac0cd/no/pdfs/nou201920190023000dddpdfs.pdf 7 s.

Rogstad, J. & Haagensen Midtbøen, A. (2009). Rasisme og diskriminering: Begreper, kontroverser og nye perspektiver. (Norges Forskningsråd Rapport). Hentet fra https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/item/rasisme-og-diskriminering 35 s.

Skoglund, R. I. (2014). Danning i barnehagen: Hva kan danningens «mer enn» være? Norsk Pedagogisk Tidsskrift 98, 36–46. 10 s. SØK IDUNN

*Spernes, K. (2013). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 137–149, 197–211) 26 s.

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i morsmål for språklige minoriteter (NOR08-02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor08-02 (se delen som heter «om faget»).

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor07-02 (se delen som heter «om faget»).

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (REL01-02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/rel01-02 (se delen som heter «om faget»).

*Valvatne, H. & Özalp, F. (2008). Når barns morsmål er minoritetsspråk: Profesjonsutøvere, holdninger og handlinger har stor betydning. I A. M. Otterstad (red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt (s. 231–251). Oslo: Universitetsforlaget. 20 s.

Vetlesen, A. J. (2007). Hva er etikk? Oslo: Universitetsforlaget (s. 88–106, 107–129). 40 s.

Zetterqvist, K. G. & Skeie, G. (2014). Religion i skolen; her, der og hvor-som-helst? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98(5), s. 304–315. Søk: IDUNN. 14 s.

Øzerk, K. (2005). Enten eller... Polariseringstendenser blant språklige minoriteters læringsutbytte. Spesialpedagogikk, 5, 10–17. 7 s. SØK IDUNN.

Øzerk, K. (2009). Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93, s. 294–309. 15 s. SØK IDUNN.

Øzerk, K. (2016). Tospråklig oppvekst og læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 19-55, 162–207) 83 s.

Ca. 1010 sider