P240 Allmennpedagogiske spørsmål i historisk og nåtidig lys
Alle versjoner:
P240 (2024—2025)
P240 (2023—2024)
P240 (2022—2023)
P240 (2021—2022)
P240 (2020—2021)
P240 (2019—2020)
P240 (2018—2019)
P240 (2017—2018)
Emnekode: P240
Emnenavn: Allmennpedagogiske spørsmål i historisk og nåtidig lys
Undervisningssemester: Vår
Steder: Bergen
Studieår: 2020–2021
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 15 poeng
Enkeltemne: Ja
Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb
Forkunnskapskrav
Fullført og bestått P101-104, eller tilsvarende.
Relevans i studieprogrammet
Valgfritt emne i bachelor i pedagogikk
Valgfritt emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Innledning
Læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten
- har innsikt i karakteristiske trekk ved allmenn pedagogikk slik denne er fremstilt i pedagogisk teori i faglitteraturen.
- har kunnskap om ulike syn på pedagogikk og pedagogisk forskning og praksis.
- kjenner grunnleggende problemstillinger, begrep og fenomen som kan karakterisere oppdragelse, undervisning og danning.
- har innsikt i spørsmål og dilemma knyttet til den pedagogiske relasjonen (relasjonen mellom voksen og barn).
Ferdigheter
Studenten
- kan skjelne mellom ulike pedagogiske grunnlagsforståelser som kommer til uttrykk i pedagogisk praksis.
- kan formulere spørsmål, innlede til diskusjon og drøfte selvstendig i gruppe med medstudenter og faglærer.
Generell kompetanse
Studenten
- kan drøfte allmenpedagogiske spørsmål i aktuell pedagogisk sammenheng.
- viser en åpen og kritisk forståelse av spørsmålene som blir diskutert i pensumlitteraturen.
- har tilegnet seg en nyansert pedagogisk forståelse av barn, barnets livsverden og verden omkring, og av de voksnes ansvar for å se og vurdere realiteter og muligheter.
Innhold
I dette emnet drøftes allmennpedagogiske spørsmål på ulike måter og gjennom ulike medier som film, pedagogisk teori og skjønnlitteratur, alt med relevans for dagens pedagogiske praksis og tenkning. Emnet har fokus på drøfting av begreper, fenomener, interesser og forståelser knyttet til grunnleggende pedagogiske spørsmål innen allmenn pedagogikk. Det arbeides med fagtekster og skjønnlitteratur som har allmennpedagogisk relevans.
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger og diskusjonsseminarer, selvstudium og gruppearbeid.
To filmer danner ramme for aktuell diskusjon. Filmene er pensum.
Studenter og lærer(e) velger ut og studerer ett eller flere skjønnlitterære verk fra listen under og drøfter pedagogiske dilemma knyttet til verket i grupper og plenum.
Undervisningen er bygget opp rundt fire seminarer:
- Introduksjon til allmenn pedagogikk – 3 timer.
- Mollenhauerseminar – 3 timer per uke x 3 uker.
- Film og pedagogikk – 3 timer per uke x 2 uker.
- Skjønnlitteratur og pedagogikk – 3 timer.
Arbeidsomfang
Ca.450 timer
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen:
- Refleksjonsnotat på cirka 800 ord. Oppgaveteksten er knyttet til seminar 1, og skrives rett etter dette seminaret.
- Gruppeoppgave (2-3 studenter) på cirka 1500 ord. Oppgaveteksten er knyttet til seminar 2, og skrives i forbindelse med denne seminarperioden.
- I forbindelse med seminar 4: Presentasjon av selvvalgt skjønnlitterær tekst fra oppgitt liste, enten som
- Individuell skriftlig presentasjon – cirka 500 ord
eller - Skriftlig gruppearbeid (2-3 studenter) – cirka 1000 ord
eller - Muntlig presentasjon.
Den valgte skjønnlitterære teksten skal settes i et selvvalgt allmennpedagogisk perspektiv
Ved ikke godkjent arbeidskrav gis det én ny mulighet til å levere omarbeidet oppgave i samme semester.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent /ikke godkjent
Avsluttende vurdering
Skriftlig eksamen: 6 timer
Tillatte hjelpemidler
Ingen ved skriftlig skoleeksamen
(Alle ved digital hjemmeeksamen)
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.
Eksamensspråk
Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.
Progresjonskrav
Ingen
Praksis
Ingen
Evaluering av emnet
Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen
Tilbys som enkeltemne
Ja.
Litteratur og faglige ressurser
Biesta, G. J.J. (2012). Giving teaching back to education. Responding to the disappearance of the teacher. Phenomenology & Practice, 6(2), 35-49. 14 sider.
Biesta, G.J.J. (2013). Å snakke “pedagogikk” til “education”. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 172-184. 12 sider. Søk: Idunn
Bollnow, O.F. (1989). The pedagogical atmosphere. Phenomenology Pedagogy, 7, 5-76.
*Grue-Sørensen, K. (1975). Pædagogik. I: K. Grue-Sørensen (red.), Almen pædagogik: En håndbog i pædagogiske grundbegreber (s. 270-280). København: Gjellerup. 11 sider.
Korczak, J., & Banach, A. (2018). Hvordan elske et barn (p. 82). Cappelen Damm akademisk.
*Langeveld, M. (1975). Personal help for children growing up. The W.B. Curry Lecture, University of Exeter on November 8 1974. 6 sider.
Mollenhauer, K. Glemte sammenhenger. Om kultur og oppdragelse. Oslo: Gyldendal. (S. Wivestad, overs.). Søk: Bokhylla.no. 167 sider
Oettingen, A.v. (2010). Almen pædagogik: Pædagogikkens grundlæggende spørgsmål. København: Gyldendal. 208 sider.
*Pedersen, C. H. (2011). Hvor normativ må skolen være? Om det dilemma, at skolen på den ene side har et normativt indhold og på den anden side skal respektere elevernes frihed og selvstændighed. I: H. J. Kristensen, P. Fibæk Laursen og A. v. Oettingen (red.), Gyldendals pædagogikhåndbog: Otte tilgange til pædagogik (s. 333-353). København: Gyldendal. 21 sider.
*Spiecker, B. (1984). The pedagogical relationship. Oxford Review of Education, 10(2), 203-209. 7 sider.
Sæverot, H. og Torgersen, G-E. (2012). Pedagogikk er ikke et bindestreksfag. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 96(1), 70-75. 6 sider. Søk: Idunn
Sævi, T. (2014). Eksistensiell refleksjon og moralsk nøling. Pedagogikk som relasjon, fortolkning og språk. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 98(4), 248-259. 11.sider. Søk: Idunn
Tanggaard, L. og Brinkmann, S. (2008) Til forsvar for en uren pædagogik. Nordisk Pedagogik, Vol. 28, pp. 303–314.
Wivestad, S. M. (2013b). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogiske Tidsskrift, 97(3), 210-222. 12 sider. Søk: Idunn
Van Manen, M. (2012). The call of pedagogy as the call of contact. Phenomenology & Practice,6(2), 8-34. 26 sider.
Barnet (2005) Jean-Pierre & Luc Dardenne. IMDb, 1t35min.
Gutten med sykkelen (2011). Jean-Pierre & Luc Dardenne. IMDb 1t24min
Skjønnlitterært pensum: 240 sider
Studenter og lærer(e) velger sammen fra listen nedenfor. Denne litteraturen har samme status som fagtekstene, og er på lik linje grunnlag for skoleeksamen.
Listen kan utvides etter studiestart
Skjønnlitterært pensum (valgmuligheter)
Brecht, B., & Johannesen, G. (1968). Kalenderhistorier : historier om herr Keuner (Vol. 97, p. 133). Gyldendal. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052101001
Comenius, J. A., & Blekastad, M. (1955). Verdsens labyrint og hjartans paradis (p. 236). Dreyer. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022201064 .
Flatland, H., & Fastrup, K. (2018). En moderne familie : roman. Turbine.
Kafka, F., & Holmboe, L. (2002). Brevet til faren (p. 75). Cappelen. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110200066
Knausgård, K. O. (2009). Min kamp : roman : Første bok (p. 434). Oktober.
Knausgård, K. O. (2011). Min kamp : roman : Sjette bok (p. 1119). Oktober.
Pestalozzi, J. H. (1970). Brevet fra Stanz. I: Myhre, R. (1970) Store pedagoger i egne skrifter. Bind IV Idealisme og positivisme. Oslo: Fabritius. S. 54-75.
Süskind, P. (1992). Historien om herr Sommer. Oslo: Aschehoug. 119 s.
Zusak, M. (2014). Boktyven. Oslo: Cappelen Damm. 539 s.