Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper er en fordel da noe av pensumlitteraturen er på engelsk.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE.
• Obligatorisk emne i bachelor i teologi.
• Valgfritt relevant emne i bachelor i praktisk teologi og ledelse.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i bibelsk tid og i kristendommens, jødedommens og islams historie.
• har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
• har oversikt over historiske splittelser, og kunnskap om de viktigste kristne, jødiske og islamske retninger
• har oversikt over kristne, jødiske og islamske responser på modernitet (reformbevegelser), og problemer knyttet til spørsmål om kjønn og menneskerettigheter
• har kunnskap om kristendom, jødedom og islam i en norsk kontekst
• har kjennskap til historisk metode og religionshistoriske perspektiver

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for særtrekk i ulike perioder av jødedommens, kristendommens og islamsk historie
• kan gjøre rede for ulike religiøse praksiser og forestillinger i de tre religionene
• kan gjøre rede for kristendommens historie i Norge, og dens betydning for utviklingen av norsk kultur og tradisjon
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt forholdet mellom religion og historisk endring, religion og modernitet, og relasjoner mellom de ulike religionene.

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra til en reflektert faglig samtale om jødedommens, kristendommens og islams rolle i historien, og i dagens samfunn

Innhold

Jødedom, kristendom og islam kalles også for de abrahamittiske religionene. Deres lange historiske tradisjonslinjer har et felles utgangspunkt både geografisk og kulturelt. Til tross for betydelige forskjeller i lære (teologi), religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner (monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter), men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.

Historisk lar de tre religionene seg følge i tre selvstendige linjer. Denne delen av studiet tar sikte på å belyse de tre religionene ut fra sitt opphav (hvordan de historisk ble til), spredningen i ulike verdensdeler og oppsplittingen i ulike retninger, og deres møte med moderne tenkemåte og samfunnsutvikling. Kontroverser og voldelige konfrontasjoner vil også bli belyst. Emnet belyser også reformbevegelser i moderne tid (fra 1800-tallet), som har bidratt til debatt og tradisjonskritikk innad i de ulike religionene (for eksempel kjønn, religiøs autoritet, forholdet mellom religion og kultur).

I vårt lands historie har kristendommen spilt en nærmest enerådende rolle, og fortsatt dominerer den vår kultur. Det er derfor naturlig at denne vies mest oppmerksomhet i studiet, både historisk og i de komparative delene.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar, selvstudium.

Arbeidsomfang

ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Skriftlig oppgave, ca. 2000 ord (+/- 10 %)

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Skriftlig eksamen, 6 timer.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Engelsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

• 10 sp faglig overlapping med REL120/4REL120 Kristendommens historie
• 5 sp faglig overlapping med REL140/4REL140 Religionsvitenskap med fordypning

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Jødedom (ca 300 sider)

*) Elgvin, T. - Jødisk og islamsk ideologi i Bibelens land,- Luthersk Kirketidende 4/2004, 105-9.

Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.

Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132-148.

*) Haas, Peter J. (2005). "Human rights in the Talmud", i: The Jewish Tradition (Human Rights and the World's major religions 1), s. 45-69.

*) Rian, D. (2018). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 185, 193-217.

Røislien, H.E., Bosettere på hellig grunn. En reise blant jødiske nybyggere (Oslo: Pax, 2006), s. 84-120

Kristendom (ca 600 sider)

Hafstad, Kjetil (2005). «Livsfullbyrdelse gjennom kjærlighetsvalg. Ekteskapet i Luthersk tradisjon», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 85-109.

Horsfjord, Vebjørn m.fl (2018). Global kristendom: en samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23-52; 117-184.

Jensen, Oddvar J (2009). «Den kirkelige undervisning i senmiddelalderen og under reformasjonstiden i Tyskland», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 71-82.

Jensen, Oddvar (2009). «Den kirkelige undervisning i Norge fra reformasjon til pietisme» i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 85-106.

Preston, Nora Stene (2005). «Det Gud har sammenføyd. Ekteskapstradisjoner blant katolikker i Norge», i: Thorbjørnsrud (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 110-131.

Skarsaune, Oskar (2009) «Den kirkelige katekeses historie i oldkirke og middelalder», i: «Lær meg din vei …». Kristen trosopplæring i går og i dag. En historisk oversikt. Trondheim: Tapir, s. 45-70.

Sødal, H. K. (red.) (2009). Kristendommen II. Tro og tradisjon. (2. utgave) Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 13-161.

Tjørhom, Ola (red.) (2018). Kirkesamfunn i Norge. Innføring i Kirkekunnskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk, s. 13-212.

Tobiassen, Elstad og Norderval (2006). Kristendommen og kunst i vesteuropeisk kultur - bilder og arkitektur. Bergen: Fagbokforlaget, s. 11-124.

Islam (ca 300 sider)

*) Eidhamar, Levi Geir (2014). - Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet- . DIN, 2/2014, 27-66.

Elgvin, Olav (2011): "Privatiseringen av shariah". Minerva 2/2011, 11-17 https://www.minervanett.no/privatiseringen-av-sharia/

*) Lia, Brynjar og Nesser, Petter (2014): "Norske muslimske fremmedkrigere". Nytt norsk tidsskrift. årg. 31 nr 4 / s. 399-416 https://www.researchgate.net/profile/Brynjar_Lia/publication/281274617_Norske_muslimske_fremmedkrigere/links/55de026908ae79830bb582f7.pdf

Opsal, Jan (2016). Islam: Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget.

Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152-170.

Litteratur merket med * blir gjort tilgjengelig i elektronisk kompendium.

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla