REL113 Religion, kultur og samfunn
Alle versjoner:
REL113 (2022—2023)
REL113 (2021—2022)
REL113 (2020—2021)
REL113 (2019—2020)
REL113 (2018—2019)
Emnekode: REL113
Emnenavn: Religion, kultur og samfunn
Undervisningssemester: Vår
Steder: Bergen
Studieår: 2020–2021
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Ja
Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb
Forkunnskapskrav
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Gode engelskkunnskaper er en fordel da noe av pensumlitteraturen er på engelsk.
Relevans i studieprogrammet
Valgfritt emne i årsstudium i KRLE
Obligatorisk emne i bachelor i religion og kultur
Obligatorisk emne i bachelor i teologi
Valgfritt relevant emne i PTL
Innledning
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om religionsvitenskapens historie og sentrale religionsvitenskapelige begreper som myte, symbol og ritual
- har kunnskap om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien (som sekularisering, globalisering, makt, identitet og konflikt)
- har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig fenomen
- har kunnskap om hvordan trosfellesskap fremtrer i utvalgte sosiokulturelle sammenhenger i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid, samt gjennom kristen, jødisk og islamsk historie
Ferdigheter
Studenten
- kan gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og anvende disse i en faglig refleksjon over ulike religioner
- kan foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
- kan skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
- kan reflektere faglig over hvordan trosfellesskap preges av historiske og sosiokulturelle sammenhenger
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere faglig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig art
- kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige tema
Innhold
Dette emnet anlegger et komparativt perspektiv på religionene, og gir redskaper til å diskutere og analysere ulike spørsmål knyttet til religiøs praksis, trosoppfatninger og etikk, med sikte på å avdekke likheter og forskjeller. Med bakgrunn i de religionshistoriske delene av studiet, anvendes her begreper, modeller og kategorier fra den systematiske religionsvitenskapen.
Dette emnet anlegger et analytisk perspektiv på religionene definert ut fra spørsmål og teorisett utviklet gjennom ulike kultur- og samfunnsstudier. Her anvendes perspektiver fra religionssosiologi/antropologi, og man drøfter temaer som:
- Religion, identitet og etnisitet
- Ritual, sted og materialitet
- Kontekstualisering
- Makt, autoritet, tradisjon, og etisk-kritiske perspektiver.
- Kjønn
- Religiøs nasjonalisme; religion, konflikt og vold
Globalisering og påvirkningslinjer mellom religionene
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger, seminar, selvstudium.
Arbeidsomfang
Ca. 300 timer.
Arbeidskrav
Ingen.
Avsluttende vurdering
Hjemmeeksamen, 5. dager. Individuell. Oppgavens omfang skal være på ca. 2000 ord (+/- 10%).
Tillatte hjelpemidler
Alle.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Det gis gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.
Eksamensspråk
Norsk.
Engelsk.
Andre språk kan godkjennes etter søknad.
Praksis
Ingen.
Studiepoengreduksjon
- 5 sp faglig overlapping med REL130/4REL130 Innføring i religionsvitenskap
- 5 sp faglig overlapping med TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom
Evaluering av emnet
Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Ja
Litteratur og faglige ressurser
Med forbehold om endring.
Eidhamar, Levi Geir (2014): ––Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet–. DIN, 2/2014, 27-66. (39 sider).http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/706/701
Elgvin, Olav (2013): -Ideas do matter: Politics and the Islamic tradition among Muslim Religious Leaders in Norway-. Nordic Journal of Religion and Society 26/2: 141-156 (15 sider). http://www.academia.edu/download/38473741/2013-02-3.pdf_Politics_And_The_Islamic.pdf
*) Farstad, M.H. (2017). Fra Sami Yusuf til Harris J: Om islamske verdier og tematisering av muslimsk identitet gjennom halal-pop. I: Prismet 1-2/2017, s. 115–131.(16 sider)
Friberg, Horgen (2017) -Religion og sekularisering-. I: Friberg, Jon: Assimilering på norsk. Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Oslo: Fafo, s. 49-60. (11 sider) http://www.fafo.no/images/pub/2016/20605.pdf
Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-251 (240 sider)
Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax, s.13-180. 167 sider
Horsfjord, Vebjørn m.fl (2018). Global kristendom: en samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 13-22, 85-115, 185-214, 215-242, 243-263, 265-285.(136 sider)
*) Lied, Liv Ingeborg.(2013). Skriften på veggen: Bibelen som interiørfakt», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 147-170 (23 sider)
Linge, Marius (2013): -Den konservative muslimske vekkelsen. Om IslamNet, Profetens Ummah og salafismens fremvekst i Norge-. Samtiden, 04/2013, 38-52 (14 sider). https://www.idunn.no/samtiden/2013/04/den_konservative_muslimske_vekkelsen_om_islamnet_profeten
Repstad, Pål (2020) Religiøse trender i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-151 (144 sider)
Ca. 750 sider