Forkunnskapskrav

Bachelor i teologi eller tilsvarende kristendomsfaglig bachelor.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i kristendomskunnskap med spesialisering i teologiske emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om følgende dogmatiske temaer:
  • trinitarisk teologi
  • nåde og rettferdiggjørelse
  • sakramentene
  • skapelsesteologi med vekt på forholdet mellom skapelse og frelse, theodice og økologi
• har inngående kunnskap om sentrale fundamentalteologiske spørsmål, og kjenner til ulike modeller for forståelsen av hva systematisk teologi er
  
• har kunnskap om sider ved den aktuelle kultursituasjonen (med vekt på postmodernitet og sekularisering) som er relevante for hvordan man driver teologisk virksomhet
• har inngående kunnskap om et selvvalgt systematisk-teologisk tema

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisere teologiske argumenter på høyt nivå og fremføre normative systematisk-teologiske argumenter på en selvstendig måte, i bevissthet om ulike tilgjengelige alternativer
• kan drøfte sentrale aspekter ved kristentroen innenfor samtidskonteksten
• kan arbeide med teologiske problemer i bevissthet om både sin egen teologiske tradisjon og den økumeniske konteksten for teologisk arbeid i vår tid

 Generell kompetanse

Studenten

• kan gjøre rede for den kristne tros egenart, gyldighet og sannhet i møte med utfordringen fra samtidskulturen, pluralisme og økologiske problemstillinger
• kan se den teologiske relevansen av ulike trender og debatter i samfunnet, og knytte dette til teologiske begreper og terminologi
• kan bidra til teologisk nytenkning i ulike kontekster

Innhold

Emnet innebærer fordypning i egenarten til systematisk teologi som fag og fordypning i noen sentrale systematisk-teologiske tema med vekt på dogmatikken.

Emnet består av en fellesdel og en individuell valgdel med studium av et selvvalgt systematisk-teologisk tema med tilhørende litteratur. Studenten kan enten velge tema og pensum etter eget ønske i samråd med faglærer, eller blant minst to alternativer som kunngjøres ved semesterstart. Studenter som ønsker å skrive masteroppgave innenfor systematisk teologi kan med fordel velge et tema som er relevant til forberedelse av masteroppgaven, med henblikk på materiale og/eller metode.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og selvstudium med nettleksjoner og ukesoppgaver.

Undervisningen i emnet er delvis overlappende med TAM304 Missional Ecclesiology in Light of Trinitarian Faith and Contemporary Culture, som har blokkundervisning to uker i løpet av semesteret og selvstudium med videoleksjoner på internett imellom. Deler av undervisningen og kommunikasjonen i emnet foregår derfor på engelsk.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student ca. 450 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

• Levere 5 ukesoppgaver (1-2 sider) knyttet til respektive undervisningsvideoer om ulike tema i emnet (felles med TAM304)
• holde en 20-30 minutters forberedt muntlig presentasjon med tilhørende notater, handout, Powerpoint-slides el.l. om stoff fra sitt eget valgemne som innledning til diskusjon i undervisningsseminar.
  For studenter som ikke har mulighet til å være fysisk til stede i undervisningsseminar, kan deltagelse skje via videokonferanse.
• melde inn selvvalgt pensum til valgdelen via elektronisk læringsplattform innen fastsatt frist. Faglærer skal godkjenne dette. Hvis det innmeldte pensum ikke kan godkjennes, får studenten anledning til å melde inn på nytt.
• legge frem utkast til semesteroppgave i undervisningsseminar for tilbakemelding fra faglærer og medstudenter
• gi én forberedt respons til en medstudents oppgaveutkast i undervisningsseminar

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering består av to deler:

A. Individuell semesteroppgave på ca. 3000 ord. Oppgavetekst velges fra kunngjort liste eller utarbeides etter
eget ønske i samråd med og under godkjenning av faglærer. Oppgaven kan knytte an til fellesdelen eller
valgdelen i emnet.

B. Muntlig eksamen som dekker hele emnet. Denne kan også knytte an til semesteroppgaven.

Etter muntlig eksamen kan karakter satt på semesteroppgave justeres inntil ett trinn opp eller ned. Prestasjonen i både semesteroppgave og muntlig eksamen må vurderes til bestått for få bestått karakter i emnet.

Tillatte hjelpemidler

Semesteroppgave: Alle

Muntlig eksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A – F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

TEOL 304 Systematisk-teologiske grunnlagsspørsmål og dogmatikk overlapper

KMA302 Kristen tro i kontekst med 10 studiepoeng.

Evaluering av emnet

 Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbakemeldinger kan også gis i forbindelse med undervisning og på årlig informasjons- og evalueringsmøte for masterstudenter.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Titler merket * gjøres tilgjengelig for studentene i elektronisk kompendium

*) Braaten, C. (1990). Justification: The Article by Which the Church Stands or Falls. Minneapolis: Fortress Press, s. 81-99. (18 s)

Conradie, E. M. (red.) (2012) Creation and Salvation. Volume 1: A Mosaic of Selected Classic Christian Theologies. Zürich: LIT Verlag, s. 1-14; 21-51; 173-202. (73 s)

*) Dieter, T. (2009). “Developments in ecumenical theology and Lutheran-Roman Catholic church relations since JDDJ”. Logia 18, 3, s. 47-56. (9 s)

*) Gregersen, Niels Henrik (2008). «Dogmatik som samtidsteologi», s. 290-310 i: Dansk Teologisk Tidsskrift, 71.årg.

Hegstad, H. (2019). Dåpen: En nådens kilde. Oslo: Verbum akademisk, 11-185. (176 s)

Henriksen, J.-O. (2013). «Åpenbaring, erfaring og teologi». Teologisk tidsskrift 4/2, s. 379-393. (15 s.) (www.idunn.no)

Innerdal, G. (2012). «Troens troverdighet. En drøfting av apologetikkens oppgave og plass i systematisk teologi,» s. 419-436 i Teologisk tidsskrift 4 (tilgjengelig via www.idunn.no). (17 s)

*) Innerdal, G. (2015). «Å tenke trinitarisk: Noen konsekvenser av en trinitarisk teologi», s. 17-31 i: Trinitarisk tro og tenkning: Festskrift til Svein Rise. Redigert av Gunnar Innerdal og Knut-Willy Sæther. Kyrkjefag profil nr. 25. Kristiansand: Portal forlag. (14 s)

Kärkkäinen, V.-M. (2014). Trinity and revelation. Grand Rapids: Eerdmans, s. 7-309. (300 s)

*) LaCugna, C. M. (1993). “God in communion with us: The Trinity”, s. 83-114 i C. M. LaCugna (red.), Freeing theology: The essentials of theology in feminist perspective. San Francisco: HarperSanFrancisco. (30 s)

*)Mjaaland, M. T. (2017). Systematisk teologi. Oslo: Verbum Akademisk, s. 229-242. (13 s)

Pannenberg, W. (1991 el. senere). Systematic Theology, Volume 1. Grand Rapids: Eerdmans, s. 1-61. Kan også leses i tysk original (1988, Vandenhoeck & Ruprecht).

eller

Mjaaland, M. T. (2017). Systematisk teologi. Oslo: Verbum Akademisk, s. 17-107. (ca. 70 s)

*) Schindler, D. C. (2013). “Surprised by Truth: The Drama of Reason in Fundamental Theology”, s. 35-57 i: The Catholicity of Reason. Grand Rapids: Eerdmans (også i: Communio 31, 2004). (22 s)

*) Schwöbel, C. (2014). “Promise and Trust: Lutheran Identity in a Multicultural Society”, s. 15-35 i: C.-H. Grenholm & G. Gunner (red.), Justification in a Post-Christian Society. Eugene, Or: Pickwick. (20 s)

Smith, J. K. A. (2014): How (not) to be Secular: Reading Charles Taylor. Grand Rapids: Eerdmans, s. 1-46; 60-78. (ca. 60 s)

*) Southgate, C. (1998). “Creation as ‘Very Good’ and ‘Groaning in Travail’: An Exploration in Evolutionary Theodicy”, s. 53-85 i: The Evolution of Evil. Redigert av Gaymon Bennet m.fl. Göttingen: Vandenhock & Ruprecht. (32 s)

*) Storey, John (2018). Cultural Theory and Popular Culture: An Introduction, 8th ed. New York: Routledge (også 2012, Pearson Education Limited), s. 1-17; 204-236. (49 s)

*) Vanhoozer, K. J. (2003). «Theology and the condition of postmodernity: a report on knowledge (of God)», s. 3-25 i: The Cambridge Companion to Postmodern Theology, redigert av Kevin J. Vanhoozer. Cambridge: Cambridge University Press. (22 s)

Aagedal, O., Brottveit, Å. og Rafoss, T. W. (2019). Då barna opna nattverden. Ein studie av barnenattverd i Den norske kyrkja. KIFO Rapport, s. 13-37; 105-116. Tilgjengelig på http://www.kifo.no/wp-content/uploads/2019/08/Rapport-barnenattverd-2019.pdf (36 s)

Referansedokumenter til arbeidet med sakramentene og rettferdiggjørelsen (utdrag, ca. 50 s):

Dåp, nattverd og embete («Lima-dokumentet») (1983, orig. 1982). Geneve: Kirkenes verdensråd/Oslo: Verbum. På nett: http://www.nb.no/nbsok/nb/d1e646fa93f957a01d4d5d7fb3be2d6e.nbdigital?lang=no#3

Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren (1999). Oslo: Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. På nett: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/global/2014/dokumenter/felleserk_rettfgjorelsen_99_091.pdf

Fra konflikt til fellesskap (2015, orig. 2012). Oslo: St. Olav forlag. På nett: https://www.lutheranworld.org/sites/default/files/fra_konflikt_til_fellesskap_2015.pdf

Konkordieboken: Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere oppl.). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde 1985. https://www.nb.no/nbsok/nb/fa6b717c6fd802250608f2eeb8794832?index=2#0

og/eller

Brunvoll, Arve og Kjell Olav Sannes 2017 (red./overs.). Den norske kirkes bekjennelsesskrifter/Vedkjenningsskriftene til den norske kyrkja. Oslo: Lunde forlag.

One Baptism: Towards Mutual Recognition. A Study Text (2011). Geneva: World Council of Churches. På nett: https://www.oikoumene.org/sites/default/files/Document/One_Baptism_Corrected_for_reprint.pdf

Litteratur til valgdel på ca. 450 sider godkjent av faglærer