Forkunnskapskrav

Minimum master/ hovudfag. Tilsett i undervisningsstilling i UH-sektoren.

Relevans i studieprogrammet

Relevant for alle vitskapleg tilsette i LU.

Innledning

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Masterløp i lærarutdanninga er relativt nytt. Det er lite erfaring og mange opne spørsmål knytte til dette. Den røynsla dei fleste tilsette har med masterutdanning, skriv seg frå «reine» master- eller hovudfag i universitets- og høgskulesektoren elles.

Emnet ønskjer å bidra til å setja lærarkreftene ved høgskolen betre i stand til trygt å møta desse utfordringane, både gjennom refleksjon og kunnskapsauke, men også gjennom å byggja gode, lærande og støttande kollegafellesskap.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbyte:

Kunnskap

studenten har kunnskap om

• regelverk knytt til personvern og datainnsamling
• grunnleggjande etiske premissar for forholdet mellom rettleiar og student
• ulike mekanismar som gjer seg gjeldande i rettleiingsforholdet*grunnleggjande forskingsmetodar som høver med den fagvegleiinga den enkelte kan gi
• grunnleggjande vegleiingsteori og -metodar
• kollegavegleiing

Dugleik

Studenten kan

• bruka kunnskapen i konkrete vegleiingssituasjonar
• hjelpa studenten til å forstå sin eigen posisjon og korleis han/ho kan koma vidare i masterarbeidet
• planleggja vegleiingsforløp og setja rammer for vegleiingssituasjonane
• reflektera over vegleiingssituasjonen, både enkelthendingar og heile forløp, på bakgrunn av forskings- og erfaringsbasert kunnskap
• leia gruppevegleiing
• gi konstruktive tilbakemeldingar på språk og struktur i oppgåvetekst

Generell kompetanse

Studenten

• kan planleggja, gjennomføra og kritisk analysera og evaluera vegleiingsprosessar
• har innsikt i vegleiing av akademisk skriving
• viser evne til etisk reflektert refleksjon og handling i vegleiarrolla

Innhold

• Etikk
• Metode
• Vegleiingspsykologi
• Vegleiingsstrategiar

Arbeids- og undervisningsformer

I løpet av studieåret har emnet

• ei to-dagarssamling (med min. 15 t. arbeid)
• tre fellessamlingar (a to timar
• Fellessamlingane blir streama eller tekne opp.
• Alle samlingar blir opne for samtlege tilsette, og alle tilsette blir tildelte ei gruppe. Dei som tar ti studiepoeng, får eigne grupper og oppgåver.

Arbeidsomfang

Ca. 250 timar inkludert sjølvstudium

Arbeidskrav

• Godkjend litteraturliste over sjølvvalt pensum (ca. 300 sider).
• Obligatorisk deltaking på fellessamlingar.
• Obligatorisk deltaking i nettverk.
• Munnleg presentasjon for kollegaer av godkjent emne og problemstilling med utgangspunkt i «læringsutbyte» og «innhald», 15-20 minuttar.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikkje godkjent

Avsluttende vurdering

Skriftleg essay bygt på godkjend problemstilling og den munnlege presentasjonen. Omfang: Om lag 3000 ord.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Greidd / ikkje greidd

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emneevaluering etter NLA Høgskolen sitt kvalitetssystem.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Dysthe, O. & Samara, A. (red.) (2006) Forskningsveiledning på master- og doktorgradsnivå. Oslo: Abstrakt forlag AS. (S.10-293).

Emsheimer, P. (2007). «Veilederens valg». I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke (s.325-339, kap.18).

Engelstad, F. (2003). «Kunnskap, makt og normer i samfunnsvitenskapene». I Ruyter, K. W. (red.) (2003). Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk (s.215-241).

Forsberg, E. (2003). «Verktøykasse for etiske vurderinger». I Ruyter, K. W. (red.) (2003). Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 61-74).

Grung, M. E. & Nagell, H. W. (2003). «Trenger vi forskningsetiske retningslinjer?». I Ruyter, K. W. (red.) (2003). Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk (s.75-92).

Handal,G. (2007). «Veilederen – guru eller kritisk venn?». I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke (s.23-34, kap.2).

Jakhelln, R. (2009). "Emosjonelle utfordringer i læreres yrkesstart". I Jakhelln, R. & Leming, T. & Tiller, . (Red.). (2009). Emosjoner i forskning og læring. Oslo: Eureka forskningsserie 1/2009 (s. 69-89).

Jakhelln, R. & Lund,T. (2019). «Masterveiledning – en utfordring for grunnskolelærerutdanningen». Uniped 02/2019. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2019-02-05

Kroksmark, T. (2007). «Funksjonalistisk veiledning i grupper – på postmoderne fenomenologisk grunn»

I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke (s.288-310, kap.16).

Lange, T. d. & Lauvås, P. (2018). Kollegaveiledning i høyere utdanning. Uniped, 41(3), 259-274. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2018-03-07

Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). «Praktisk opplegg». I Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). I Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm AS. (s. 140-151, kap.7).

Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). «En ‘vær varsom-plakat’» (Kap. 8). I Lauvås, P.& Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm AS (s.151-160, kap.8).

Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). «Alternative former for veiledning» (Kap.11) I Lauvås, P.&Lycke, K. H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm AS (s.190-221, kap.11).

Lindén, J. (2007). (2007). «Psykologiske kontrakter i doktorgradsveiledning» (Kap.17, s.311-324). I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Lystrup, M. & Hauge, H (2014). «Selvbilde og samarbeidslæring i møtet mellom masterstudent og faglig veileder». (Kap.4, s.77-112). I Kvalsund, R.& Meyer, K. (Red.) (2014). Samarbeidets kunst i leiing, veiledning og læring (2014). Oslo/Trondheim: Akademika.

Meyer, K. (2014). «Motsetninger og paradokser til fremme for skapende samarbeidsledelse».

I Kvalsund, R.& Meyer, K. (Red.) (2014). Samarbeidets kunst i leiing, veiledning og læring

(2014). Oslo/Trondheim: Akademika. (Kap.3, s.51-76.)

Näslund, J. (2007). «Sosialpsykologiske aspekter på makt i veiledning» (Kap.9, s.141-152).

I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Persson, A. (2007). «Lærerutdanningens eksamensarbeid – Veiledning mellom politiske mål, lærerpraksis og vitenskapelighet» (Kap.15, s.267-287). I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Ruyter, K.W. (2003). «Forskningsetikkens spede begynnelse og tilblivelse: beskyttelse av enkeltpersoner og

samfunn» (s.17-38). I Ruyter, K. W. (red.) (2003). Forskningsetikk. Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk

Rönneman, K. (2007). «Veiledning i lys av aksjonsforskning» (Kap.5, s.86-103). I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Välijärvi, J. m.fl. (2011). «Finländsk lärarutbildning som kontext för gruppmentorskap» (Kap.2, s.42-53). I Aspfors, J. & Hansén, S. (red.) (2011). Gruppmetorskap som stöd för lärares professionella utveckling. Vasa: Söderström.

Åberg, K. (2007). «Veiledede lærergrupper – for hva og hvem?» (Kap.4, s.68-85). I Kroksmark, T. & Åberg,K. (2007) (red.). Veiledning i pedagogisk arbeid. 2007. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Samla sidetal: 717.

I tillegg vel kursdeltakarane sjølve ca. 300 sider innafor temaet «metode» ut frå kva dei ulike fagseksjonane opplever som relevant.

Totalt: Om lag 1000 sider.