Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i årsstudium og bachelor i journalistikk.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Innhold

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Arbeids- og undervisningsformer

Det gis undervisning med vekt på forelesninger og seminarer.

Arbeidsomfang

Normert arbeidsmengde for student: ca. 250 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

To dagers skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 1800 ord (+/- 10%).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F

Eksamensspråk

Norsk. Engelsk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Emnet overlapper med fem studiepoeng for hvert av emnene 3JO103 Medier, etikk og livssyn I og 3JO203 Medier, etikk og livssyn II.

Evaluering av emnet

Det vil blir foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Cirka 770 sider.

Litteratur merket med ¤ finnes i kompendium.

Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (201 s.)

• ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
• Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
• ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
• ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9-50 (42 s.).
• ¤ Christians, Clifford G., Fackler, M., Rotzoll, K.B. og K.B. McKee: Media Ethics. Cases and moral reasoning. (New York: Longman, 2001, 6 utg.) s. 1-8 (9 s.).

Profesjonsetikk (324 s.)

• Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2020; 6. utg.) (320 s).
• Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2021) (3 s.).
• Redaktørplakaten (1 s.).

Medierett (232 s)

• Hovlid, Ellen L.: Publiseringsregler for journalister (Oslo: Gyldendal 2020) Unntatt kap. 9 og 12 (232 s.).
• ¤ Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) s. 272-294. (23 s.)