Forkunnskapskrav

Fullført 3 første år av GLU 1-7, 60sp norsk eller matematikk

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk del av grunnskolemaster i begynneropplæring.

Innledning

Emnet går parallelt med emne 2: Didaktikk og handlingsrom i begynneropplæringen. De to emnene utfyller hverandre og gir til sammen 30 stp i begynneropplæring. Samlet skal emnene videreutvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse knyttet til begynneropplæring som studenten har oppnådd i skolefagene, praksisstudium og pedagogikk i løpet av de tre første studieårene av grunnskolelærerutdanning 1-7. Emnene legger stor vekt på fagene norsk og matematikk. Dette emnet fokuserer særlig på sammenheng og overgang mellom barnehage og skole og gir innsikt i de forutsetninger skolestarterne kommer med.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om betydningen av sammenheng i overgangen mellom barnehage – skole og skolefritidsordning
• har inngående kunnskap om lekens betydning for barns danning, utvikling og læring
• har inngående kunnskap om å tilrettelegge for læring hos elever med ulike forutsetninger for læring
• har inngående kunnskap om de praktiske og de estetiske fagenes egenverdi i barns liv
• har inngående kunnskap om utviklingen av barns matematiske språk og tenkning
• har inngående innsikt i utforsking som tilnærming til undervisning og læring i matematikk i begynneropplæring
• har inngående kunnskap om varierte språkstimulerende og lese- og skriveforberedende aktiviteter

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere selvstendig over betydningen av barns medvirkning i eget liv
• kan på avansert nivå systematisk legge til rette for et inkluderende psyko-sosialt læringsmiljø
• kan legge til rette for trepartssamarbeid mellom barnehage, skole og hjem i overganger og ivareta et godt skole-hjemsamarbeid de første fire årene i skolen
• kan på avansert nivå anvende og profesjonsfaglig begrunne skapende, kreative og lekbaserte arbeidsformer i begynneropplæringen i lesing, skriving, muntlige ferdigheter og regning.
• kan anvende kunnskap om kroppen og sanseerfaringenes betydning for barns lek og læring i planlegging og gjennomføring av begynneropplæringen
  

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for profesjonsfaglige valg i begynneropplæringen
• kan på avansert nivå reflektere over profesjonsetiske spørsmål
• kan kritisk analysere ulike læringstradisjoner i lys av nyere læringsteori
• har endrings- og utviklingskompetanse og kan justere egen praksis i begynneropplæringen
• kan reflektere etisk, verdibasert og kritisk over betydningen av mangfold og inkludering
• har profesjonsfaglig digital kompetanse

Innhold

Emnet bygger på kunnskap om barnet som subjekt med rett til medvirkning i eget liv. Fokus rettes mot forskningsbasert kunnskap om barns utvikling gjennom lek og læring i alderen 5 – 8 år. Emnet gir inngående kunnskap om overgangen mellom barnehage, skole og skolefritidsordning med særlig fokus på å legge til rette for ulike elever.

Kunnskap om mangfold, inkludering og samarbeid mellom barnehage, skole og hjem vil bli vektlagt. Lek,utforsking, improvisasjon og glede gjennom musikk, drama, kunst og håndverk og bevegelsesaktivitet vil stå sentralt. Emnet omhandler utviklingen av barns matematiske språk og tenkning, og lese- og skriveforberedende aktiviteter. Emnet søker å videreutvikle studentenes evne til kritisk refleksjon og deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. .

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesning, praktiske seminar, gruppeoppgaver, praksis, tverrfaglig prosjekt arbeid sammen med emne 2.

Punktpraksis i barnehage, 5 dager

Arbeidsomfang

450 timer.

Arbeidskrav

Følgene arbeidskrav må være godkjent før en kan gå opp til eksamen:

• Frammøte på obligatorisk undervisning, minimum 80 % frammøte
• Gjennomført punktpraksis i barnehage, 5 dager, 100 % frammøte
• Individuelt refleksjonsnotat knyttet til punktpraksis i barnehagen og om overgangen mellom barnehage og skole
• Flerfaglig prosjekt knyttet til praksis på småskoletrinnet med fokus på kreative og utforskende arbeidsmåter. Gruppebasert.
• Individuell praktisk utprøving knyttet til undervisning på småskoletrinnet (på campus)

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet oppgave

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, muntlig eksamen. Omfang: 30-45 min.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Henviser til praksisplan for GLU 1-7 og kap.7 om veiledet praksis i forskrift om studier for NLA Høgskolen. Ordinær praksis i semesteret er 3 uker. I tillegg kreves 5 dager med godkjent punktpraksis i barnehage

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Afdal, G. (2018). Mellom effektivitet og verdier? Om accountability-politikk og læreres profesjonelle verdier. I Schetne, E. & Skrefsrud, T-A. (red). Å være lærer i en mangfoldig skole. Oslo: Gyldendal. (s.220-237)

Alstad, G.T. og Danbolt, A.M.V. (2018). Arbeid med gryende litterasitet i overgangen fra barnehage til skole – fra studenters perspektiv. I Danbolt, A.M.V., Alstad, G.T. og Randen, G.T. (red.). Litterasitet og flerspråklighet. Muligheter og utfordringer for barnehage, skole og lærerutdanning. Bergen: Fagbokforlaget. (S. 141-164)

Bae, B (red.) m fl. (2011). Medvirkning i barnehagen – potensialet i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (173 s.)

Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter.. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 4, s. 87-105)

Barr, J.J. (2011). The relationship between teachers´empathy and perceptions of school culture. Educational Studies, 37, 365–369.

Befring, E. (2018). De pedagogiske kvalitetene. Løfterike muligheter for barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. (kap.3, s.75-93)

Broström, Stig (2013). Play as the Main Road in Children’s Transition to School. I O.F. Lillemyr m.fl (red.) Varied Perspectives on Play and Learning. Charlotte, NC: Information Age Publishing. (s 37 - 55)

Børhaug, F.B & Reindal, S. M. (2016). En drøfting av inkludering som allmennpedagogisk begrep i lys av interkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk. I Børhaug, F. B. og Helleve,I (red.). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s.131-148)

Christensen, H. (2015). Læreres kompetanse til improvisasjon i didaktiske samtaler. I Christensen, H. & Stokke, R.S (red). Samtalens didaktiske muligheter. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.201-216)

De Baecke, griet og Liliand van Acker (2016). Connecting Mulitple Intelligence to Storyline: Opportunities for Every Talent. I Mitchell, Peter J. og M.J. McNaughton Storyline: A Creative Approach to Learning and Teaching. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing (s 35 – 41)

Drugli, M.B. (2011). Kvalitet på lærer-elev-relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk. 2011. https://utdanningsforskning.no/artikler/kvalitet-pa-larer-elev-relasjonen-i-norsk-grunnskole/

Flatraaker, L. (2016). Skole-hjem-samarbeidet med minoritetsforeldre. Byrde eller ressurs. I Børhaug, F. B. & Helleve, I (red.). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s.59-70)

Fredens, Kjeld (2018). Læring med kroppen forrest. Hans Reitzel Forlag.

Greve, A., & Løndal, K. (2012). Læring for lek i barnehage og skolefritidsordning. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 5(1). https://doi.org/10.7577/nbf.447   

Hinna, K. R.C., Moberg, L og Lindén, N. (2018). Språkopplæring på småskoletrinnet. Bergen: Fagbokforlaget (kap 9 - 10)

Hogsnes, H.D. & Moser, T. (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og SFO. Nordisk Barnehageforskning [Journal of Nordic Early Childhood Education Research], 7(6), s.1-23. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/625/792

Kjærgård, P. I. (2018). Bruk av digitale verktøy i språkopplæring. I B. M. Nyjordet (Red.), Barns mediehverdag (ss. 79-94). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kulset, N. B. (2015). Musikk og andrespråk. Oslo: Universitetsforlaget. (s.39-66)

Lillemyr, Ole Fredrik (2013). Perspectives on Play and Learning, and Their Relation to Motivation. I O.F. Lillemyr m.fl (red.) Varied Perspectives on Play and Learning. Charlotte, NC: Information Age Publishing (s 21 - 37)

Løndal, K & Greve, A. (2015). Didactic Approaches to Child-Managed Play: Analyses of Teacher’s Interaction Styles in Kindergartens and After-School Programmes in Norway. International Journal of Early Childhood, 2015, Vol.47(3), pp.461-479.

http://web.a.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=1&sid=8d52414f-0c45-4c7c-9922-d9ce3f6cd6fc%40sdc-v-sessmgr03

Moser, T. & Reikerås, E. (2016). Motor-Life-Skills of Toddlers – a comparative Study of Norwegian and English Boys and Girls applying The Early Years Movement Skills Checklist  (EYMSC). European Early Childhood Education Research Journal, 24(1), s.115-135. http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/1350293X.2014.895560;  DOI:10.1080/1350293X.2014.895560

Olafsen, B.& Gulliksen, M.S. (2018). Kreativitet i begynneropplæringen. I K. Palm & Michaelsen, E (red.) Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 249- 268)

Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten: Nye perspektiver. I Johansen, J.B. & Sommer, D (red.). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. (Oslo: Universitetsforlaget. (s. 23-58)

Sommer, D. (2015). Literacy læring og leg- med skole og hjem som baser. I Viden om Literacy, Nr. 17, 30.03.2015, s. 84-90.

Steingrímsdóttir, María (2016). Storyline and Motivation. I Mitchell, Peter J. og M.J. McNaughton Storyline: A Creative Approach to Learning and Teaching. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing (s 23- 34)

Stjernstrøm, E. (2006). Aksjonsforskning og aksjonslæring – skolelederens nye muligheter. I Sivesind, K., G. Langfeldt, G. og Skedsmo, G (red). Utdanningsledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (s.166-185)

Sundsdal, E. & M. Øksnes. “Til forsvar for barns spontane lek.” Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 1, 2015, pp. 1–11. http://dx.doi.org/10.17585/ntpk.v1.89

Sæbø, A. B. (2016). Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget. (s.104-148)

Sæbø, A. B., Eriksson, S.A. & Allern, T.-H (red.). (2017). Drama, teater og demokrati. Antologi 1. Bergen: Fagbokforlaget. (s.159 - 189)

Thoresen, I.T. (2013). Danning og oppdragelse til barna beste. I Foss, E. & Lillemyr, O.F (red). Til barns beste. Veier til omsorg og lek, læring og dannings. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.149-167)

Vindal, I.M. (2018). Lærende kropp i endring. I K. Palm & Michaelsen, E (red.). Den viktige begynneropplæringen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 33- 56)

Wedin, E. N. (2013). Utveckla språket med musik. Isaberg Förlag. (s. 6 - 57, s. 120 - 128)

Østern, Tone Pernille og Anna-Lena Østern (2016). Storyline as a Key to Meaningful Learning: Arts and Science Combined in SPACE ME. I Mitchell, Peter J. og M.J. McNaughton Storyline: A Creative Approach to Learning and Teaching. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing (s 116 – 135)

Ressurslitteratur:

Kunnskapsdepartementet (2008). Fra eldst til yngst. Sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole. F- 4248 B.