Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse. Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk fag

Innledning

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den tredje modulen fokuserer særlig på å få innsikt i matematikkdidaktiske emner som er felles for alle trinnene.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen, og om overgangene mellom barnehage til grunnskole og mellom grunnskole og ungdomstrinn
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn  

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Kompetansemål for nasjonal deleksamen

Eksamen skal prøve følgende fire læringsutbyttebeskrivelser anvendt på det matematikkfaglige emnet algebraisk tenkning:

Kandidaten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet med spesiell vekt på begynneropplæringen
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• kan analysere og vurdere elevers argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring

Innhold

Gjennom emnet skal studentene utrustes til å tilrettelegge for helhetlig matematikkundervisning i tråd med gjeldende læreplan og relevant forskning. Dette krever ulike typer kompetanse. Studentene skal, blant annet, analysere elevenes matematiske utvikling, vurdere, velge, bruke og evaluere varierte arbeidsmetoder som fremmer læring og være bevisst språkets rolle i utviklingen av elevenes matematikkforståelse. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess slik at de kan stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil fokuset i stor grad ligge på temaer som er felles for matematikkundervisning på barne- og mellomtrinnet. Matematisk kompetanse innebærer å bruke ulike arbeidsmåter, og dette vil det fokuseres på. Studentene skal kunne bruke problemløsning og modellering ha kjennskap til de språklige aspektene knyttet til dette. Å kunne vurdere og bruke ulike læremidler på en måte som fremmer læring og forståelse hos elevene er en viktig del av undervisningskunnskapen studentene skal tilegne seg. Undervisning som fremmer læring, skal planlegges og vurderes med utgangspunkt i ulike lærings-, fag- og kunnskapssyn. Som fremtidige matematikklærere skal studentene selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Matematisk språk og tenking utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Studentene må kjenne til og utnytte både faglig og hverdagslig diskurs for å tilrettelegge for utviklingen av elevenes første og andre ordens språk. Meningsfulle matematiske samtaler er sentralt i utviklingen av matematisk forståelse. Gjennom samtale og diskusjon kan lærere inkludere alle elever i matematisk resonnering og argumentering, stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfte matematikkens rolle i samfunnet.

Sentralt i dette kurset vil også tilrettelegging og tilpasset undervisning være. For å mestre dette må studentene kunne identifisere og støtte elever med matematikkvansker og evnerike elever. Studentene må beherske vurdering for læring for å kunne gi elevene et bevisst forhold til egen utvikling og kompetanse. Som en del av tilpasset opplæring må studentene kjenne til kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter og vurdere disse.

Arbeids- og undervisningsformer

En individuell prosjektoppgave med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse.

Fordypning innen et av emnets temaer vil skje i form av en gruppevis oppgave. Studentene skal i samarbeid med andre fordype seg i et tema og presentere dette for de andre gruppene på et seminar.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:

• Individuell prosjektoppgave uten empiri med fokus på læremidler/undervisningsmetode
• Fordypningsoppgave med gruppevis fremføring
• Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Individuell hjemmeeksamen på fire dager.

Nasjonal deleksamen, 4 timer individuell skoleeksamen

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Se egen praksisplan.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Artikler og utdrag fra bøker merket med * finnes i et elektronisk kompendium.

*Fauskanger, J., Mosvold, R. & Reikerås, E. (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 147-156, 161-171, 200-211 og 213-218)

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Høines, M. J. (1998). Begynneropplæringen (2. utg.). Bergen: Caspar.

*Kaufmann, O. T., Stenseth, B. & Holone, H. (2018). Programmering i matematikkundervisningen. I A. Norstein & F. O. Haara (Red.), Matematikkundervisning i en digital verden (s. 73-92). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Kristensen, T. E. (2008). Tilpasset opplæring innenfor felleskapet. Tangenten, (2), 9-14. http://www.caspar.no/tangenten/2008/t-2008-2.pdf

Lorange, A. (2006). Hesteveddeløp i 8. klasse. Tangenten, (1), 32-38. http://www.caspar.no/artikkel_pdf/32c_t2006-1.pdf

*Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk. Bryne: Info Vest Forlag. (s. 15-21)

Lunde, O. (2006). Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Spesialpedagogikk, 71(4), 4-7.https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-spesialpedagogikk/2006/spesialpedagogikk-4-2006.pdf

Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til. Bryne: Info Vest Forlag.

Lunde, O. (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, (4), 25-31.  http://www.caspar.no/tangenten/2015/tangenten%204%202015%20nett.pdf

Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2015). Matematikkdidaktikk i klasserommet (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

*Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2010). Delta Fagdidaktikk. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 213-222 og 417-437)

*Skott, J., Skott, C. K., Jess, K. & Hansen, H. C. (2018). Delta 2.0 Fagdidaktikk 1.-10. klasse (2. utg.). Frederiksberg: Samfundslitteratur. (s. 239-300)

*Solem, I. H., Alseth, B. & Nordberg, G. (2018). Tall og tanke 1 (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (s. 339-375)

Svorkmo, A. G. (2011). Gode oppgaver - mange muligheter. Tangenten, (4), 2-7+32. http://www.caspar.no/tangenten/2011/t-2011-4.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2015, 3. september). Fire prinsipper for god underveisvurdering. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/om-vurdering/underveisvurdering/ (I denne artikkelen er det lenke til tre andre artikler som også er pensum.)

Ånestad, G. (2017). Fem aper - rike muligheter. Tangenten, (4), 4-7.  http://www.caspar.no/tangenten/2017/tangenten%204%202017%20%C3%A5nestad.pdf

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger og seminarer pensum.