Forkunnskapskrav

Se programplan.

Anbefalte forkunnskaper

Litteratur og leseopplæring,Norsk 1, Inn i skrift og språk Norsk 1.

Relevans i studieprogrammet

Emnet er en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningen 1 -7.

Innledning

Emnet Språk og skriveopplæring har et særlig fokus på språket som system og språket i bruk og den videre skriveopplæringen.

Læringsutbytte

Ved NLA Høgskolen går Norsk 1, 1 -7 (30 sp) over tre år á 10 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er formulert i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1. -7. trinn gjelder derfor etter endt studium tredje studieår. Noen av punktene vil vektlegges alle tre år, mens andre punkt vil ha hovedfokus i de ulike emnene i Norsk 1.  Etter fullført emne Språk og skriveopplæring har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om språket som system
• har kunnskap om skriftlig og muntlig kommunikasjon
• har kunnskap om ulike tilnærminger til den videre skriveopplæringen på barnetrinnet
•  har kunnskap om språket i bruk og språklig variasjon og norm
• har kunnskap om sammenhengen mellom språk og identitet
• har kunnskap om norsk som andrespråk i den videre språk - og skriveopplæringen på barnetrinnet
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for språklige emner og flerspråklighet i norskfaget på 1. -7. trinn

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om den videre språk- og språkutviklingen på barnetrinnet
• kan gjøre greie for valg som skal fremme videre muntlig og skriftlig språkutvikling for alle elever
• kan bruke språk og tekstkunnskap i analyse og vurdering av muntlige, skriftlige og multimodale elevtekster og gi elever tilpasset læringsfremmende respons
• kan legge til rette for tilpasset opplæring for en sammensatt elevgruppe
• kan oppdage språk- og skrivevansker
• kan vurdere relevante norskfaglige læremidler med tanke på ulike elevers læring
• mestrer skriftlig bokmål og nynorsk og kan undervise elever i begge målformer
• kan skrive akademiske fagtekster og delta i faglige samtaler knyttet til barnskolelærerpraksis i relevante fora

Generell kompetanse

Studenten

• kan legge til rette for at elevene videreutvikler grunnleggende språkferdigheter
• kan planlegge og gjennomføre norskundervisning innenfor språk- og skriveutvikling  for elever med ulik bakgrunn i barneskolen og kan reflektere over egne valg og praksis som norsklærer
• kjenner til norskfagets historie og egenart som språk -, kultur- og litteraturfag
• kan reflektere over valg av metode og aktuell vitenskapsteori i norskfaglig forskings- og utviklingsarbeid

Innhold

Emnet Språk og skriveopplæring vil ha et særlig fokus på språket som system, språket i bruk og på den videre skriveopplæringen. Studentene vil arbeide med å utvide egen kunnskap om språk, skriveundervisning og flerspråklighet, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med andre fag og i praksisfeltet. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der dette er naturlig.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar med aktiv studentdeltakelse, gruppeseminar, barneskolepraksis, selvstudium

Studentene bør organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning, f.eks. kollokviegrupper.

Arbeidsomfang

300 timer inkludert selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres:

• ett skriftlig arbeid med lærerveiledning (individuelt)
• breddetest
• deltagelse i gruppediskusjon
• ett seminarinnlegg med skriftlig innlevering
• en skriftlig oppgave knyttet til praksis eller en skriftlig didaktisk oppgave
• deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Både skriftlige og muntlige arbeidskrav blir vurdert til: Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Skriftlig skoleeksamen, individuell, 5 timer. Målform vil bli oppgitt ved semesterstart.

Tillatte hjelpemidler

Læreplan for Kunnskapsløftet

Bokmåls- eller nynorskordbok (avhengig av eksamensmålform).

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på Norsk 2.

Praksis

Se egen praksisplan.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Andreassen, R. & Jansson, B. K. (2021). Lese- og skrivevansker. I M. Nygård & C. Bjerke (Red.), Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (s. 291–322). Universitetsforlaget. (31 s.)

Bakke, J. O., Bueie, A. & Kverndokken, K. (2021). Den andre skriveopplæringen. I C. Bjerke & M. Nygård (Red.), Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (s. 173–204). Universitetsforlaget. (31 s.)

Budal, I. (2020). Morfologi. I I. Budal (Red.), Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk (3. utg., s. 101–136). Fagbokforlaget. (35 s.)

Budal, I. (2020). Tekststruktur og tekstsamanheng. I I. Budal (Red.), Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk (3. utg., s. 227–254). Fagbokforlaget. (27 s.)

Dysthe, O. & Hertzberg, F. (2014). Skriveopplæring med vekt på prosess og produkt. I K. Kverndokken (Red.), 101 Skrivegrep - om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping (s. 13–35). Fagbokforlaget / Landslaget for norskundervisning. (20 s.)

Iversen, H. M. & Otnes, H. (2016). Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring (s. 31–60 og s. 91–115). Universitetsforlaget. (53 s.)

Jansson, B. K. & Traavik, H. (2021). Rettskriving og rettskrivingsutvikling. I M. Nygård & C. Bjerke (Red.), Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (s. 261–274). Universitetsforlaget. (13 s.)

Mæhlum, B. (2008). Språk og identitet. I B. Mæhlum, G. Akselberg, U. Røyneland & H. Sandøy (Red.), Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (2. utg., s. 105–126). Universitetsforlaget (21 s.)

Monsen, M. & Randen, G. T. (2017). Andrespråksdidaktikk - en innføring. Cappelen Damm Akademisk. (130 s.)

Nygård, M. (2021). Grammatikk i klasserommet – hvorfor og hvordan? I M. Nygård & C. Bjerke (Red.), Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1–7 (s. 197–212). Universitetsforlaget. (15 s.)

Penne, S., Hertzberg, F. & Solem, M. S. (2020). Muntlige tekster i klasserommet. Universitetsforlaget (3. utg., s. 15–21 og s. 39–132). (100 s.)

Røyneland, U. (2008a). Språk og dialekt. I B. Mæhlum, G. Akselberg, U. Røyneland & H. Sandøy (Red.), Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (2. utg., s. 15–34). Universitetsforlaget (17 s.)

Røyneland, U. (2008b). Språk- og dialektkontakt. I B. Mæhlum, G. Akselberg, U. Røyneland & H. Sandøy (Red.), Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (2. utg., s. 47–72). Universitetsforlaget (23 s.)

Skjelbred, D. (2021). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring (5. utg.). Universitetsforlaget. (182 s.)

Theil, R. (2020). Semantikk. I I. Budal (Red.), Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk (3. utg., s. 57–100). Fagbokforlaget (43 s.)

Thorvaldsen, B. Ø. (2020). Syntaks. I I. Budal (Red.), Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk (3. utg.). Fagbokforlaget. (s. 137–172). (35 s.)

Tonne, I. (2020). Grammatikk i klasserommet - didaktiske muligheter. I I. Budal (Red.), Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk (3. utg., s. 173–190). Fagbokforlaget. (17 s.)