4REL160 Religionsdidaktikk

Alle versjoner:
4REL160 (2022—2023)
4REL160 (2021—2022)
4REL160 (2020—2021)
4REL160 (2019—2020)
4REL160 (2018—2019)

Emnekode: 4REL160

Emnenavn: Religionsdidaktikk

Undervisningssemester: Vår

Steder: Oslo

Studieår: 2021–2022

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 10 poeng

Enkeltemne: Ja

Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i årsstudium i KRLE.

Obligatorisk for studenter som tar årsstudiet som fjerde år av en GLU-utdanning (GLU4).

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
  • har kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne friskoler
  • har kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
  • har kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppnå læringsmålene i faget
  • har kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering ut fra elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
  • har kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Ferdigheter

Studenten

  • kan bruke nasjonale og lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
  • kan planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i religions- og livssynsfag
  • kan hente inn og vurdere læremidler i faget, herunder også religiøse og livssynsmessige uttrykk i medier og populærkulturen
  • kan legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
  • kan reflektere kritisk omkring problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell religions- og livssynslærer

Generell kompetanse

Studenten

  • er i stand til å tolke lærerrollen i faget med yrkesetisk bevissthet
  • kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
  • kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet

Innhold

Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i religions- og livssynsfagene, enten kun Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), eller også Religion og etikk (RE). Det innebærer å skape forståelse for målene med fagene, innholdet i fagene og fagenes spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

I den teoretiske delen av emnet drøftes fagenes rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike friskoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne friskoler.

Videre tematiseres fagenes selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om KRL-faget fra 1997 og utover, særlig knyttet til temaene objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

I denne delen blir også elevers forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

Alle studentene skal arbeide med tema knyttet til KRLE-faget på mellom- og ungdomstrinnet. De velger selv om de vil utfylle dette enten med tema knyttet til KRLE-faget på barnetrinnet, Religion og etikk-faget på videregående eller kristne friskoler.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger. Praksis.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatte frister for at eksamen kan gjennomføres.

  • Praksis.

På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på 2000 ord (+/- 10 %). Problemstilling godkjennes av faglærer.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

  • Individuell muntlig eksamen. Omfang 20-25 minutter pr. student.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Praksis gjennomføres i form av 6 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen, tilsvarende grunnskolefag ved friskoler, eller RE-faget i videregående. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en eller flere klasser under veiledning av en praksislærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene skriver en fagdidaktisk praksisrapport.

Studiepoengreduksjon

10 stp. overlapp med KRLE103

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Politiattest

I studiet inngår praksis i skole. I den forbindelse er det krav om at studentene legger frem politiattest Politiattesten må være levert og godkjent før studenten kan påbegynne praksis.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Felleslitteratur:

Bøker/artikkelsamlinger som studenten må skaffe selv:

  • Fuglseth, K. & Skrefsrud, T.-A. (Red.). (2021). Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn. IKO-forlaget. (252 s.)
  • Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017), Religion i skolen. (red.)  Universitetsforlaget. (109 s.)
    • Andreassen, B. O. & Olsen, T. A. (2017). Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene?  (s. 70-86). 
    • Iversen, L. L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? (s. 101-116). 
    • Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? (s. 11-24).  
    • Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og fra hva? (s. 87-100). 
    • Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? (s. 117-129).  
    • Stabell Jørgensen, C. (2017). Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? (s. 144-164). 
    • Vestøl, J. M. (2017). Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? (s. 130-143).  
  • Sødal, H. K., Hodne, H., Repstad, P. & Tallaksen, I. M. (2020).  Religioner og livssyn i skolehverdagen. Cappelen Damm. (155 s.)
    • Kapittel 1: Religion og livssyn i Norge - skolens kontekst. (s. 13-40)
    • Kapittel 2: Religion, livssyn og regelverk. (s. 41-74).
    • Kapittel 3: Lærerens møte med religions- og livssynsmangfoldet. (s. 75-99) 
    • Kapittel 4: (Innledning til) Religioner og livssyn i skolehverdagen. (s. 100-109). 
    • Kapittel 5: Skolemiljø, kultur og livssyn (s. 267-293).  
    • Kapittel 6: Religion og norsk skole, før og nå. (s. 294-319) 
    • Kapittel 7: Religion, fundamentalisme og radikalisering - utfordringer for skolen. (s. 320-337). 

Tekster i kompendium som blir publisert på Canvas:

  • Cour, P. l. (2014). Den religiøse tros udvikling I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 173-187). Gyldendal Akademisk (15 s.)
  • Dahle, Margunn Serigstad (2017). "Worldview Formation and the Disney Universe: A Case-Study on Media Engagement in Youth Ministry". Journal of Youth and Theology, 16 (1)), (s. 60-80) (20 s.)
  • Skrunes, N. (2013). Toleranselæring - et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Akademika. (23 s.) 
  • Vestel, V. (2016). I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Universitetsforlaget (s. 11-28 (17 s.) og 222-241 (19 s.)
  • Øystese, V. B. (2020) Salmen i skulen - pugg, poesi eller pietet. I: N. Skrunes, G. Hagesæther og B. Kvam (red.) Kristne grunnskoler. Begrunnelse - innhold - handlingsrom. (s. 186-289). Cappelen Damm Akademisk. (24 s.) 

Totalt 628 sider.

Valglitteratur for undervisning i Kristendom, religion, livssyn og etikk på barnetrinnet:

  • Sødal, H., Hodne, H., Repstad, P. og Tallaksen, I. M. (2020). Religioner og livssyn i skolehverdagen. (2. utg.) Cappelen Damm AS.
    • s. 110-133: Kristendom 
    • s. 134-159: Islam
    • s. 245-263: Livssynshumanisme

Totalt ca. 65 s.

Valglitteratur for undervisning i Religion og etikk på videregående skole:

  • * Andreassen, B. O. (2010). Bruk eller misbruk? Ninian Smarts dimensjonsmodell i tilnærmingen til religion i norsk religionsdidaktikk, Religionsvidenskabeligt tidsskrift, nr. 55, s. 55-73 (19 s.)
  • Anker, T. (2017). På tide å si farvel til verdensreligionene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 25-34). Universitetsforlaget (10 s.)
  • *Kleive, H. V. (2017). Belonging and Discomfort: Young Hindu Religiosity in Rural Norway, Nordic Journal of Religion and Society, vol. 30 (1), s. 43-60 (18 s.)
  • Undheim, S. (2017). Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 54-69). Universitetsforlaget (16 s.)

Tekster merket med * blir publisert i kompendium på Canvas. 

Totalt ca. 65 sider.

Valglitteratur for undervisning på kristne friskoler:

  • *Skjegstad, Ø. (2018). Religionsundervisning ved kristne friskoler. Samtaler om undervisning om andre religioner med noen lærere ved kristne friskoler. I: N. Skrunes, G. Hagesæther & B. Kvam (red.). Kristne grunnskoler - begrunnelse - innhold - handlingsrom. (s. 191-226). Cappelen Damm Akademisk. (28 s.)
  • * Skrunes, N. (2018). Fornyelse av Kunnskapsløftet. Noen konsekvenser for læreplanverket i kristne friskoler. I: N. Skrunes, G. Hagesæther & B. Kvam (red.). Kristne grunnskoler - begrunnelse - innhold - handlingsrom. (s. 329-358). Cappelen Damm Akademisk. (29 s.)
  • Skrunes, N. (2007). Innledning: Opprettelse og drift av kristne skoler og barnehager - begrunnelser og spenninger. I: N. Skrunes & B. Kvam, Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv (s. 5-10). NLA-Forlaget. (6 s.)

Tekster merket med * blir publisert i kompendium på Canvas

Totalt ca. 65 sider.

Lenker til læreplaner og lovverk: