Forkunnskapskrav

Opptak til bachelor i barnehagelærerutdanning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i barnehagelærerutdanning.

Innledning

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Barnehagen utvikler sin kultur i nært samspill med ulike aktører i kunst- og kulturfeltet i lokalmiljøet, og kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten:

• har innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bygger på barns lek og bidrar til deres estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• har kunnskap om barnekultur, samiske kunst- og kulturtradisjoner, kulturelt mangfold og kulturarv, og innsikt i hvordan kunst og kultur påvirker barns uttrykksformer
• har kunnskap om kommunikasjon, dramatisk lek, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• har kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i musikk, drama og forming

FERDIGHETER

Studenten:

• kan anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• kan stimulere barn til å utforske, leke, lære og skape gjennom digitale uttrykksformer
• kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og skapende prosesser
• kan legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk fra fortid og nåtid
• kan lede estetiske læringsprosesser med og for barn og medarbeidere, og ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurderingvurdering
• kan skape inne- og uterom som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek

GENERELL KOMPETANSE

Studenten:

•  ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kulturarena og sikrer barns ytringer og demokratiske rettigheter ved å fremme deres estetiske språkformer
• kjenner barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns estetiske læringsprosesser
• kan stimulere barns musiske væremåte og livsmestring
• kan bygge på utviklingsarbeid og forskning i kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen

Innhold

Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Barnehagelæreren har ansvar for at alle barn utvikler et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon. Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning.

Kunnskapsbasen bygger på barnehagepedagogisk kunnskap og i hovedsak lærerutdanningsfagene musikk, drama, forming og pedagogikk, og på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning med relevans for kunnskapsområdet. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og det legges opp til både tverrfaglige tilnærminger og enfaglig undervisning. Praksisstudiet er integrert i kunnskapsområdet.

Arbeids- og undervisningsformer

Kunnskapsområdet organiseres i perioder hvor hver periode vil ha en samlende tematikk og fokus. Fagene i kunnskapsområdet veksler mellom tverrfaglig undervisning og undervisning som enkeltfag. Studentene arbeider individuelt og i grupper med utgangspunkt som blir gitt ved periodenes begynnelse. Problembasert læring (PBL) vil være en gjennomgående arbeidsform i kunnskapsområdet.

I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur skaper ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn. Gjennom ulike praksisoppgaver, blant annet av utprøvende karakter, vil studentene få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Omfanget av praksis er 15 dager i samme barnehage som i BULL (Barns utvikling, lek og læring). Praksis har egen vurdering med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet.

Arbeidsomfang

ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjente før studenten kan klargjøres for skriftlig mappeinnlevering og muntlig praktisk gruppeeksamen.

• Deltagelse i utvikling og framlegging av gruppearbeid
• Innleveringer av arbeider knyttet til undervisning og temaperioder. Disse skal inneholde faglige refleksjoner og teoretiske begrunnelser. Konkretisering av antall og omfang oppgis i semesterplanen. Dette danner grunnlaget for studentens individuelle mappe. Studentene skal arbeide videre med innholdet i mappen fram mot avsluttende vurdering
• Deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer
• Profesjonssamtale

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske, minimum 80 % frammøte.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for kunnskapsområdet ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En individuell mappe bestående av arbeider knyttet til undervisningen. Ett av arbeidene i studentens mappe trekkes ut til avsluttende vurdering. Individuell mappe leveres før studieadministrasjonen bekjentgjør sin trekking.
• En praktisk gruppeeksamen knyttet til en tverrfaglig framføring, hvor alle fagene i kunnskapsområdet er brukt aktivt. Det er obligatorisk frammøte for studentene på alle framføringene.* Aktiv deltagelse i planlegging og gjennomføring er nødvendig for å få godkjent eksamen. Gruppen får en felles karakter.

*I særlige tilfeller som sykdom, dødsfall eller andre alvorlige hendelser, kan kravet om frammøte fravikes. For at fraværet skal være gyldig må det dokumenteres jf. Forskrift om studier ved NLA Høgskolen §40 andre ledd.

Resultatet av karakterene fra individuell mappe og gruppeeksamen legges sammen og danner grunnlaget for den enkelte kandidatens individuelle karakter. Den praktiske gruppeeksamenen vektlegges 51% av karakteren og arbeid fra den individuelle mappen vektlegges 49% av karakteren.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

15 dager.

I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur skaper ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn. Gjennom ulike praksisoppgaver, blant annet av utprøvende karakter, vil studentene få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Omfanget av praksis er 15 dager i samme barnehage som i BULL (Barns utvikling, lek og læring). Praksis har egen vurdering med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Forbehold om endringer i litteraturen før studiestart.

Kjernepensum 1915 s

Felles: 341 s

Ped: 195 s

Drama 445 s

Musikk 445 s

Kunst og håndverk 489 s

Titler merket * er artikler som finnes i kompendium

Titler merket # er i bøker som har flere titler på pensum i kunnskapsområdet eller senere i studiet. Titler uten merke er bøker som må skaffes gjennom lån, innkjøp eller bibliotek.

FELLES: 341 s

*Abrahamsen, G. (2013). En god start i barnehagen – toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I: S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s. 69-84). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag

#Bernsen, A.S., Eilifsen, M. & Langøy, A. (2014). Blikk for hverdagsrommet i barnehagen. I: M. Eilifsen (Red.), På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.118-132) (15 s).

#Bernsen, A.S. (2019). Barnas lekerom i forandring: I: I.-L., Møen & E. Thoresen (Red.), Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (s. 73-86). Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

#Eilifsen, M. & Meyer. G.S. (2014). Å skape rom for kreativitet. I: M. Eilifsen (Red.), På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen (s. 45-61). Oslo: Universitetsforlaget. (17 s).

*Fønnebø, B. (2021). «Joiken går i sirkel – man går ut og inn av den». I B. Fønnebø, A. L. Johnsen-Swart & U. Jernberg (Red.), Samiske stemmer i barnehagen (s. 148-155). Cappelen Damm Akademisk.

#Harbitz, H. & Svedal, H.M. (2014).Kulturelle brubyggjarar. I: M. Eilifsen (Red.), På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen (s. 133-153). Oslo: Universitetsforlaget. (20 s)

#Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Forlag. (s.25-38) (14 s).

#Jensen, C. (2017). Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I: K. Bakke m. fl. (Red.), Kunst kultur og kreativitet – Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s. 207-233). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s).

Reggio Children (2010). Barn, kunst, kunstnere: Barns ekspressive språk – Alberto Burris kunstneriske uttrykk. Bergen: Fagbokforlaget. (50 s tekst)

#Sæbø A. B. (2017). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: K. Bakke m. fl. (Red.), Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s.17-46). Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

*Olsson, M.R. & Øksnes, M. (2013). Estetikk? Det er jo alt, egentlig! I: M. Bakken og S.B. Hommersand (Red.), Barn, kunst og kultur (s 103-113). Oslo: Universitetsforlaget. (11s.)

*Søbstad, F. (2018). Trivsel og glede i barnehagen. I: V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen (s. 240-249). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

#Thoresen, E. (2019). Virker du? Den lekende pedagogen. I: I.-L., Møen & E. Thoresen (Red.), Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (s. 31-44). Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk Forum. (s. 9-46, s.71-109)(77s)

PEDAGOGIKK: 195 s

#Askland, L. og Sataøen, S. O. (2019). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst (4. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.5, s.210-234) (23 s.)

*Becher, A. A. og Brennhovd, M. (2013). Pedagogisk dokumentasjon- en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. I: Ø. Kvello (Red.), Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s. 256 -273). Oslo: Gyldendal Akademisk. (17s.).

*Dahl, B. og Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I: A. Krogstad, G.K. Hansen, K. Høyland og T. Moser (Red.), Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s. 171-193) (22 s). Bergen: Fagbokforlaget.

*Haugen, S (2013) Barnehagen- arena for små barns opplevelse av mestring og glede over livet. I: S. Haugen, G. Løkken Og M. Rôthle. Småbarnspedagogikk- Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (2.utgave) Cappelen Damm Akademisk (68-49= 19)

Kolle, T., Larsen, A.S og Ulla, B (2020) Pedagogisk dokumentasjon- Inspirasjoner til bevegelige praksiser (2.utgave) Fagbokforlaget (s.17-57 og s. 97-131) (75 sider)

*Sataøen, S. O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I: E.E. Ødegaard (Red.). Barnehagen som danningsarena (s.181-200). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

*Steinkjer, E (2013) Små barn sanser med mer enn øynene- om toddlere i møte med kunst. I: S. Haugen, G. Løkken Og M. Rôthle. Småbarnspedagogikk- Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (2.utgave) Cappelen Damm Akademisk (237- 217=20)

DRAMA: 445 s

*Bernsen. AS. (2017). Lekne føtter i nye roller. Barnehagelærer som igangsetter med barnehagebarn som deltakere i demokratiske prosesser. I: A.B. Sæbø, S. Eriksson og T-H. Allern (Red.), Drama, teater og demokrati. Antologi I - I barnehage, skole, museum og høyere utdanning (s. 125-138). Bergen: Fagbokforlaget. (14s.)

*Berge, A. (2011). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. (s.35-57) (22 s.).

*Hansson, H. (2016). En barnehage til begjær: å gi form til barnehagens innhold. Bergen: Fagbokforlaget. (s.141-175 Iscenesettelse) (35s.)

Heggstad, K. (2012). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. (s.15-s.210) (195s.)

#Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Forlag. (s.39-50, 95-107) (24s.).

Kristoffersen, B. (2015). Gunilla Lindqvists lekpedagogiske arbeidsmåte – en didaktisk modell. I: A. Hammer & G. Strømsøe (Red.), Drama og Skapende prosesser i barnehagen (s. 49-65). Bergen: Fagbokforlaget. (17s.).

*Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I R. By (Red.), Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (12s).

Schei, T. B., & Duus, A. L. (2016). Modig som Mitwa. Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. Bergen: Fagbokforlaget. (s.17-63, 83-130, 151-167)(112s.)

#Thorkildsen, K. (2017). Den ville babyreisen. I: K. Bakke m.fl. (Red.), Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s.105-131). Bergen: Fagbokforlaget. (26 s.)

MUSIKK: 445 sider

Angelo, E og Sæther, M. (2019): Barnet og musikken. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (hele boka,183 s.)

*Bjørkvoll, J-R. (1998). Skilpaddens sang. (s 36-59). Oslo: Freidig forlag (23 s)

*Ekdal, M. (1998). By på klassisk musikk. I: K. Røtnes (Red.), Den magiske barnehagen (s. 89-98). Oslo: Pedagogisk forum. (8 s)

*Hamre, O & S.Saue. (2011). Fargespill. (s. 52-57). Fargespill. (4 s)

*Knudsen, J. S. (2008). Forskjeller og fellesskap – musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I A.M. Otterstad (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt (s. 252-263). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s)

Kulset, N. (2019). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget (13-111) 99s

#Møen, I-L. (2014). Den syngende barnehagelæreren – utvikling av faglig trygghet. I: M. Eilifsen (Red.), På kryss og tvers: Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen (s 30-44). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s)

#Møen, I-L. (2019). Rom for lyd – musikkinstrumenter i barnehagehverdagen. I: Møen, I-L. & Thoresen, E (Red.), Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (s. 57-72)

#Møen, I-L. & Thoresen, E (2019). Fra musikk til språk i barnehagen. I: Møen, I-L. & Thoresen, E (Red.), Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (s. 45-56)

*Pettersen, J.R. (2017). Å synge sammen – en unik inngang til samspill. I Barnehagefolk 3-2017. Oslo: Barnehageforum. (s. 53-57) (5 s)

*Ramfjord, L. (2005). Gi lyd! Oslo: Tano. (s. 64-98) (35 s)

#Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden – om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s. 85–101). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (16 s)

*Wood, D. (1995). Move, sing listen, play. (s. 3, 4 og 26). Toronto: Gordon V. Thompson Limited (3 s)

*Young, S. (2009). Music 3-5. Abingdon (GB): Routledge. (s. 59-71)

Kunst og håndverk: 489 s

#Bakke, K. (2017). Kunsten å skape i flate og rom. I K. Bakke m.fl. (Red.), Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s.127-156). Bergen: Fagbokforlaget. (29 s)

Bråten, I. og Kvalbein, Å. (2014). Ting på nytt: En gjenbruksdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 80-138 og s. 193-256) (120 s.)

*Frisch, N. C. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen. FORMakademisk, 1(1), 85-95. (11 s). Tilgjengelig fra: https://journals.hioa.no/index.php/formakademisk/article/view/123/112

Frisch, N.S. og Letnes, M.-A. og Moe, J. (2018). Boka om Kunst og håndverk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.5-334) (329 sider)

Temahefter for Rammeplanen:

Gjervan, M.(red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Juuso, R. og Bjørn, I.M.E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet. (2005). Lov om barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Versjonen på lovdata sist endret, LOV-2018-06-22-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=lov%20om%20barnehager

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2014). Barnehageprisen 2013. Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2011). Kulturelt og kunstnarisk mangfald. Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2015). Hallo – din sko! Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (2015). Kunstner i barnehagen. Bodø:

KKS. http://www.kunstkultursenteret.no/wips/1080862976/

Temahefter for Rammeplanen:

Gjervan, M.(red.) (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Juuso, R. og Bjørn, I.M.E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.