IKF226 Interkulturell kompetanse i praksis
Alle versjoner:
IKF226 (2024—2025)
IKF226 (2023—2024)
IKF226 (2022—2023)
IKF226 (2021—2022)
Emnekode: IKF226
Emnenavn: Interkulturell kompetanse i praksis
Undervisningssemester: Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2021–2022
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 20 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Fullført Årsstudium i interkulturell forståelse, IKF, Årsstudium i interkulturell kommunikasjon, IK, Årsstudium i interkulturell kommunikasjon nett, IKN, eller tilsvarende og fullført IKF218 Interkulturell kompetanse med minimum C i karakter. Begrenset antall praksisplasser. Praksistilbyder er med og avgjør hvilke studenter som kan ha praksis hos dem. Signert praksisavtale er en forutsetning for å få undervisningsopptak til emnet.
Relevans i studieprogrammet
Inngår som valgemne i bachelor i interkulturell forståelse.
Innledning
Emnet gir studenten bred kunnskap og praktisk erfaring om flerkulturelle utfordringer og muligheter innen arbeids- og organisasjonslivsituasjoner. Fokuset er på interkulturell kompetanse i praksis. Emnet innebærer utplassering i praksisfelt (internship) og faglig fordypning i aktuelle interkulturelle problemstillinger på forelesninger, seminarer og under veiledning. Studenten trener sin analytiske evne, refleksjonsevne, selvstendige tenkning og etiske forståelse, fleksibilitet, og evne til å kunne handle kultur- og kontekstsensitivt i møte med interkulturelle utfordringer og muligheter i ulike praksisfeltet. Emnet gir faglig fordypning i arbeids- og organisasjonsliv som arenaer for inklusjons- og eksklusjonsprosesser og identitetsdannelse. Studentene får også kunnskap om hvordan strukturelle og organisatoriske faktorer gir føringer for hvordan interkulturelle utfordringer og muligheter håndteres i arbeids- og organisasjonsliv.
Læringsutbytte
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten har
- kunnskap og praksiserfaringer om interkulturelle eller flerkulturelle utfordringer og muligheter i arbeids- og organisasjonssituasjoner.
- kunnskap og praksiserfaringer om interkulturell kommunikasjon og samhandling i praksis,
- kunnskap og praksiserfaring om relevante interkulturelle og/eller flerkulturelle utfordringer og muligheter på en arbeidsplass eller organisasjon
- kunnskap og praksiserfaring om interkulturell kommunikasjon og samhandling i arbeids- og organisasjonslivets praksisfelt.
- kunnskap om etiske problemstillinger i et interkulturelt arbeids- og organisasjonsliv.
Ferdigheter
Studenten
- kan identifisere interkulturelle problemstillinger og muligheter i et gitt praksisfelt og anvende interkulturell teori og metode konstruktivt i analyse og diskusjon av problemstillingene og mulighetene.
- evner å tolke, reflektere over og analysere interkulturelle situasjoner og samhandlingsforløp slik disse kommer til uttrykk i et gitt praksisfelt og framstille dette skriftlig og muntlig.
- kan identifisere eget og andres kulturelle utgangspunkt og reflektere rundt interkulturell dialog og samhandling i et gitt praksisfelt.
- har evne til å foreslå konstruktive løsninger på interkulturelle utfordringer i et gitt praksisfelt.
- kan reflektere over egen faglig praksis relatert til arbeids- og organisasjonslivet.
- Kjenne til arbeidsstedets/organisasjonens arbeid med interkulturelle utfordringer og muligheter og analysere og drøfte observasjoner fra praksisfeltet i lys av dette og i sammenheng med relevant faglig litteratur
Generell kompetanse
Studenten
- kan identifisere interkulturelle problemstillinger og muligheter i arbeids- og organisasjonsliv og anvende innsikter i interkulturell kommunikasjon og samhandling med formål om å forstå og bidra til å forbedre kommunikasjonen og samhandlingen.
- har evne til refleksivitet og selvrefleksivitet, analyse, systematisk datainnsamling
- har evne til å skrive en faglig oppgave basert på praksis
Innhold
Emnet gir studenten mulighet til å oppnå konkrete erfaringer med interkulturelle problemstillinger og muligheter i arbeids- og organisasjonsliv, samt reflektere faglig over dette. Gjennom aktiv deltakelse i praksisfeltet får studenten konkrete erfaringer med å tolke og forstå aktuelle interkulturelle utfordringer og muligheter. Dette innebærer også erfaring med, og refleksjon over, hvordan interkulturell kompetanse kan anvendes i arbeidslivet.
Studentene skal i løpet av praksisperioden sette seg inn i den aktuelle virksomhetens styringsdokumenter og andre informasjons kilde som er relevante for emnet, og reflektere over forholdet mellom teori og praksis. Videre skal studenten få praktisk erfaring med hvordan man i arbeidslivet forholder seg til det interkulturelle og/eller flerkulturelle som en viktig dimensjon på en arbeidsplass og i arbeidsmiljø/organisasjonsvirksomhet. Emnet fordrer etisk refleksjon og åpner for økt interkulturell forståelse og kompetanse.
Arbeids- og undervisningsformer
Praksis (internship), seminarer og veiledning.
Arbeidsomfang
Ca. 600 timer, hvorav 150-200 timer er utplassering i praksis.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen i emnet:
- Godkjent praksiskontrakt .
- Godkjenning av fullført praksis med minst 80 % oppmøte i praksisperioden
- Deltagelse på minst 80 % av undervisningen.
- Individuell muntlig presentasjon basert på praksiserfaringer, og belyst fra faglige perspektiv.
- Obligatorisk veiledning.
- Individuell oppgave etter spesifisert mal 1500-2000 ord (+/- 15 %).
Ved ikke godkjent arbeidskrav, har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere/gjennomføre dette.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent/ikke godkjent.
Avsluttende vurdering
Individuell semesteroppgave 4000 ord (+/- 15 %)
Tillatte hjelpemidler
Alle.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Det blir gitt karakter etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.
Eksamensspråk
Norsk, skandinaviske språk og engelsk.
Praksis
Praksis strekker seg over ca. 4-6 uker (ca. 150-200t til sammen). Innretningen på disse timene tilpasses den enkelte praksisplass.
Plan for utplassering i praksisfelt skal nedfelles i en skriftlig kontrakt mellom NLA Høgskolen, arbeidsgiver/organisasjonsansvarlig og student.
Evaluering av emnet
Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Andre bestemmelser
Det er maks 20 studieplasser på emnet. Studenter på femte semester i IKF bachelor har første prioritet ved opptak til emnet.
Ved flere søkere enn studieplasser rangeres søkerne etter karaktersnitt fra årsstudiet og ved likt karaktersnitt, foretas loddtrekning. Studenter som har ordnet egen praksisplass prioriteres.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Litteratur og faglige ressurser
Med forbehold om endringer.
Fellespensum: 676 sider.
Selvvalgt pensum etter gitte retningslinjer: ca. 400 s.
Totalt 1000 s.
Ayoko, O. B. (2015). Workplace conflict and willingness to cooperate - The importance of apology and forgiveness. International Journal of Conflict Management. 27 (2) 172-198 (16 s.)
Daae-Quale, I. (2016). Profesjonsidentitet i et flerkulturelt helsevesen. Paradokser, grenser og ambivalens. Fleks, 3(1), 1-19. (19 s.)
Eikeland, O. (2012). Action research and organisational learning: a Norwegian approach to doing action research in complex organisations. Educational Action Research Vol. 20, No. 2, June 2012, 267-290. (23 s.).
Fjeldsbø F. (2015) Interkulturell kommunikasjon - et teoretisk problem med praktiske løsninger. I: Elise Kipperber (red.) Når verden banker på: nye utfordringer for profesjonsutøvelse, Bergen, Fagbokforlaget. 183-208 (25 s.)
Giskeødegård, M. F. (2015). Muligheter og utfordringer ved en multikulturell arbeidsstokk på Ulstein verft. Møreforskning, RAPPORT NR. 65/2015 (51 s.)
Halrynjo, S. og M. Teigen (red.) (2016) Ulik likestilling I arbeidslivet. Oslo, Gyldendal Akademisk. s. 13-26, 233-276 (66 s.)
Heen H. og R. H. Salomon (2018). Konflikter og konfliktforløp. I: Heen H. og R. H. Salomon (red.) Varme konflikter i arbeidslivet. Oslo, Gyldendal s. 31-41 (10 s.)
Hersted, L. and S. Frimann (2016). Constructing Leadership identities through stories. Tamara Journal for Critical Organization Inquiry. 12 (4) 149-163 (14 s.)
Maximova-Menttzoni T. (2018). Konflikter på flerkulturelle arbeidsplasser. I Heen H. og R.H. Salomon (red.) Varme konflikter I arbeidslivet. Oslo, Gyldendal s.140-162 (22 s.)
Olsen B. og P. Nystuen (2017). Arbeid og psykisk helse. Oslo, Gyldendal Akademisk s. 237-42, 247-71 (29 s.)
Salo-Lee, L. (2006). Intercultural competence research focuses and challenges. I: Dahl, Ø, Jensen, I. og Nynäs, P. 2006. Bridges of Understanding. Perspectives on intercultural communication. Bergen, Fagbokforlaget. 129-141. (12 s.)
Sandal G. M., Bye H. H., Fyhn T, & Markova V. (2013). «Mangfoldsledelse» og innvandreres tilknytting til arbeidsplassen Society and Workplace Diversity Group Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen. (46 s.)
Sæle Jokstad, G., Reigstad, I. og Rudjord Unneland, J.K. (2013). Dreaming of tomorrow: Practicing action research. Nordic Studies in Education, Vol. 33, pp. 233-248. (15 s.)
Trygstad, S. C.; R. K. Andersen, B. J. og K. Nergaard. (2018). Renholdsbransjen sett nedenfra. Fafo-rapport 26. (113 s.)
Ørvig, K. (2011) The bureacracy's voices in Norwegian client Interviews. I: Journal of social work practice 25 (3), s. 323-334. (11 s.)