MGL1MA101 Matematikk 1, modul 1 1-7
Alle versjoner:
MGL1MA101 (2024—2025)
MGL1MA101 (2023—2024)
MGL1MA101 (2022—2023)
MGL1MA101 (2021—2022)
MGL1MA101 (2020—2021)
MGL1MA101 (2019—2020)
MGL1MA101 (2018—2019)
MGL1MA101 (2017—2018)
Emnekode: MGL1MA101
Emnenavn: Matematikk 1, modul 1 1-7
Undervisningssemester: Vår
Steder: Bergen
Studieår: 2021–2022
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Generell studiekompetanse. Se programplan
Relevans i studieprogrammet
Obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.
Innledning
I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng. Den første modulen fokuserer særlig på hvordan elever utvikler forståelse for matematiske emner og undervisningskunnskap fokusert mot mellomtrinnet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-7
- har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning på trinn 5-7
- har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
- har kunnskap om ulike aspekter ved og representasjoner for brøk og sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent
- har kunnskap om utvikling av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall
- har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
- har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
- har kunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for elever på trinn 5-7, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
- kan r bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
- har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
Innhold
Gjennom faget skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.
Gjennom matematikkfaget for trinn 5 - 7 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.
Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5 - 7. Dette innebærer arbeid med ulike aspekter ved tall og tallbehandling. Videre arbeides det med utvikling av tallfølelse gjennom eksperimentering og generalisering med tall, og hvordan dette leder til algebraisk tenking. Det arbeides med utvidelsen av tallmengdene. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling i geometri og måling, statistikk og sannsynlighetsregning. Studentene skal beherske det som hører inn under trinn 5 - 7 i gjeldende læreplan, men de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette. Det kreves en vesentlig bedre forståelse enn det man forventer fra elever i grunnskolen.
Arbeids- og undervisningsformer
Erfaringer fra praksisfeltet skal være sentrale utgangspunkt for fagstudiet, og faglige og didaktiske kunnskaper skal prøves ut i praksis. For å ivareta dette, vil det gjennomføres en tverrfaglig praksisoppgave som beskrevet i praksisplan.
Ellers vil mye av fagstoffet dekkes gjennom forelesninger, men det forutsettes også selvstudie.
Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.
Arbeidsomfang
Arbeidsmengde for student: ca 300 timer
Arbeidskrav
Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske arbeidskrav:
- En tverrfaglig praksisoppgave.
- Tre matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff.
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent / Ikke godkjent
Avsluttende vurdering
Individuell, skriftlig eksamen på seks klokketimer.
Tillatte hjelpemidler
Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.
Eksamensspråk
Norsk. Andre språk må godkjennes etter søknad.
Praksis
Her henvises til egen praksisplan for grunnskolelærerutdanningen og beskrivelse av praksisoppgave.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Nei
Litteratur og faglige ressurser
Med forbehold om endringer
Bondø, A. Brøk - er det noe problem, da? Tangenten 2010(1), 35-42. http://www.caspar.no/tangenten/2010/Bondø-101.pdf
Botten, G., Matematikklæring og språk. http://www.caspar.no/artikkel_pdf/t-2013-3-7.pdf
Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2012). QED 1-7, bind 1. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Kairavuo, K. (2010). Konkretisering av matematiska begrepp i skolan. Tangenten 2010(1), 11-15. http://www.caspar.no/tangenten/2010/Kairavuo-101.pdf
Martinussen, G. & Smestad, B. Multiplikasjon og divisjon av brøk. Tangenten 2010(1), 30-34. http://www.caspar.no/tangenten/2010/Martinussen-Smestad-101.pdf
Rinvold, R. (2010). Konkreter i læring av algebra. Tangenten 2010(1), 7-10. http://www.caspar.no/tangenten/2010/Rinvold-101.pdf
I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum.