Forkunnskapskrav

Norsk 1

Relevans i studieprogrammet

Emnet er en valgfri del av grunnskolelærerutdanningen 1 -. Emnet er obligatorisk om studenten ønsker grunnskolelærerutdanning 1-7 med master i norsk.

Innledning

Emnet har tre hovedfokusområder som til dels følger tredelingen fra norsk 1: Litteratur og leseopplæring, Språk og skriveopplæring og Inn i skrift og språk.

Læringsutbytte

Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte:

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i norskfagets historie og i sentrale fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere faglige og tverrfaglige utviklingsarbeid i møte med framtidas skole
• kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekster og medium samt lesing og skriving skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kjenner norskfaglig forsknings- og utviklingsarbeid relevant for 1.-7. trinn og kan drøfte relevante forskningsetiske problemstillinger, valg av metode og aktuell vitenskapsteori
• kan lese, forstå og reflektere over norskfaglig forskningslitteratur
• kan omsette læreplanmål til praktisk arbeid og legitimere faglige og didaktiske valg

Litteratur og leseopplæring

Kunnskap 

Studenten

• har bred kunnskap om hva som kjennetegner et variert utvalg tekster: muntlige, skriftlige og multimodale; skjønnlitterære og sakprosa i ulike sjangre og medium; tekster fra fortid og samtid
• har bred kunnskap om litteraturhistorie og skjønnlitteratur fra ulike tider og steder med vekt på tekster for barn og unge
• har bred kunnskap om litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske perspektiv og tilnærminger
• har bred kunnskap om den andre leseopplæringen og leseforståelse.
• har bred kjennskap til forsknings - og utviklingsarbeid som er relevant for litterære emner og leseopplæring i norskfaget på 1. -7. trinn

Ferdigheter 

Studenten

• kan legge til rette for at elever på barneskolen lærer å lese og diskutere saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium
• kan legge til rette for variert arbeid med et utvalg skjønnlitteratur og sakpregede tekster i tradisjonelle og modere medium og grunngi valgene sine
• kan bruke relevante metoder i leseopplæringen og tilpasse opplæringen for elever i en sammensatt elevgruppe
• kan legge til rette for videreutvikling av lesing som grunnleggende ferdighet.
• kan skrive akademiske fagtekster på begge målformer og delta i faglige samtaler

 Språk og skriveopplæring

Kunnskap 

Studenten

• har bred kunnskap om språket som system
• har bred kunnskap om språket i bruk og språklig variasjon
• har bred kunnskap om språkhistorie og språklige endringsprosesser i eldre og nyere tid
• har bred kunnskap om den videre skriveopplæringen
• har bred kunnskap om gjeldende normering av nynorsk og bokmål

 Ferdigheter 

Studenten

• kan legge til rette for at elever på barneskolen lærer å skrive saktekster og skjønnlitterære tekster i ulike sjangre og medium
• kan bruke relevant grammatikk – og språkkunnskap, tekst og litteraturkunnskap i analyse og vurdering av muntlige, skriftlige og mulitmodale elevtekster og som grunnlag for tilpasset og læringsfremmende respons
• kan bruke relevante metoder i skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever i en sammensatt elevgruppe
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter og sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring
• kan legge til rette for videreutvikling av skriving som grunnleggende ferdighet
• kan skrive akademiske fagtekster på begge målformer og delta i faglige samtaler

 Inn i skrift og språk

Kunnskap 

Studenten

• har bred kunnskap om språkutvikling og språkstimulering i norsk som første- og andrespråk
• har kunnskap om flerspråklighet, samisk, nasjonale minoritetsspråk og nabospråk
• har bred kunnskap om muntlig kommunikasjon
• har bred kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving
• har bred kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter i norskfaget

 Ferdigheter 

Studenten

• kan bruke relevant grammatikk – og språkkunnskap, tekst og litteraturkunnskap i analyse og vurdering av muntlige, skriftlige og multimodale elevtekster og som grunnlag for tilpasset og læringsfremmende respons til flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen
• kan bruke relevante metoder i skriveopplæringen og tilpasse opplæringen for elever med ulik språklig og kulturell bakgrunn
• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheter og sette i verk relevante tiltak for tilpasset opplæring for flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen
• kan legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter i norskfaget med særlig fokus på flerspråklige elever og elever i begynneropplæringen 

FoU-oppgaven (gjelder studenter som skal skrive FoU-oppgaven i norsk.)

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for 1-7/5-10-trinn innenfor eget prosjektområde
• har  innsikt i forskningsetiske dilemma og forskningsmetode som er relevant for eget forskingsområde/prosjekt
• har oversikt og forståelse av aktuell og relevant forskningslitteratur

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevante metoder i et forsknings- og utviklingsarbeid
• kan reflektere over vitenskapsteoretiske og forskningsetiske implikasjoner av eget prosjekt
• kan vurdere sammenhengen mellom eget forsknings- og utviklingsprosjekt og praksis
• kan følge forskningsetiske normer
• kan drøfte resultat av forsknings- og utviklingsprosjekt på kolleganivå og framstille eget prosjekt for medstudenter og lærere

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et FoU-arbeid
• har innsikt i sentrale faglige, fagdidaktiske og yrkesetiske problemstillinger
• kan drøfte relevante forskningsetiske problemstillinger
• kan reflektere over valg av metode og relevant vitenskapsteori i  forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til masterfaget
• kan formidle et praksisrelevant faglig emne skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Innhold

Emnet Fordypning i norsk, norsk 2 vil ha et særlig fokus på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter fra norsk 1. I tillegg vil norsk 2 ha et større fokus på språk- og litteraturhistorie og på flerspråklighet og flerspråklig praksis. Studentene vil arbeide med et vidt tekstutvalg, utvide egen kunnskap om språk, tekst, lese- og skriveundervisning og flerspråklighet, og bruke og reflektere over denne kunnskapen i møte med andre fag og i praksisfeltet. Norskfaget vil kunne samarbeide med andre fag der dette er naturlig.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar med aktiv studentdeltakelse, gruppeseminar, barneskolepraksis, selvstudium Studentene bør organisere samarbeid også utenfor obligatorisk undervisning, f.eks. kollokviegrupper.

Arbeidsomfang

900 timer inkludert selvstudium.

Arbeidskrav

• Et individuelt skriftlig arbeid (med lærerveiledning og studentrespons)
• To skriftlige arbeid i gruppe (med lærerveiledning og studentrespons)
• Respons på medstudenters arbeid
• Breddetest
• Deltagelse i gruppediskusjon
• Ett seminarinnlegg

Følgende arbeidskrav er knyttet til FoU-oppgaven

• Problemstilling 
• Litteraturliste etter gitte kriterier
• Tekstutkast etter gitte kriterier
• Deltakelse på forskningsseminar 
• Deltakelse i én gruppeveiledning
• Deltakelse i én individuell veiledning 

Følgende arbeidskrav gjelder for studenter som ikke skriver FoU-oppgave i norsk

• En fagtekst på 2500 ord + / - 10%
• Godkjent problemstilling og litteraturliste til fagteksten
• Respons på medstudents utkast til fagtekst

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Muntlig eksamen med en dags forberedelsestid, individuell.

Muntlig eksamen er todelt: - Den ene delen tar utgangspunkt i en forberedt digital presentasjon av et av de tre skriftlige arbeidskravene. - Den andre delen er knyttet til kompetanse med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene.   Det blir trukket om hvilken oppgave som forberedes for presentasjon dagen før, emne for utspørring skal ikke forberedes og blir trukket på eksamensdagen

• FoU-oppgave for studenter med norsk som masterfag

Tillatte hjelpemidler

Forberedelse av presentasjon: Alle

Muntlig gjennomføring: Ingen hjelpemidler utover presentasjonen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

FoU-oppgaven vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk på skriftlig/digital presentasjon, evt. skandinavisk språk på muntlig.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på grunnskolelærerutdanning 1-7, Master i norsk

Praksis

Se egen praksisplan for MGLU 1-7

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen. I tillegg kan emneansvarlig gjennomføre mindre evalueringer. Studentene kan gi tilbakemelding på emnet i forbindelse med undervisning og til emneansvarlig.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Litteratur og leseopplæring

Anmarkrud, Ø. (2007). Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse.  I: Ivar Bråten (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 221-251)

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I Bakke, K., Jenssen, C. & Sæbø, A.B. (red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen Bergen: Fagbokforlaget (s. 43-72)

Bråten, I. & Strømsø. H.I. (2007). Forståelse av multiple tekster. I Bråten, I. (red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet -teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (s. 169-195)

Christensen, N. (2002). Indgangsvinkler til analyse af billedbøger. I: Nedslag i børnelitteraturforskningen 3. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag (s. 165-188)

Danielsen, R. (2004). Barn og kulturbærende fortellinger. I: Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelen (s. 137-160)

Goga, N. (2011). Bildebokkritikken og det naive. I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. Vol. 2  https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v2i0.8394

Grepstad, O. 1997. «Ein retorisk teori om sakprosa». I: Ottar Grepstad: Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget (s. 497-528 = 31 s.)

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive lesopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s.31 - 54, 66 - 116)

Kverndokken, K. (2014): Lese- og litteraturdidaktikk I Kverndokken, K. 101 måter å lese leseleksa på - om lesing, lesebestilling og tekstvalg. Bergen: Fagbokforlaget (s. 9-54 og 259-288 Resten av boka er tilrådd.)

Mackey, M. 2011. «Twenty-first Century Basics». I Smidt, J., Tønnessen, E.S. & Aamotsbakken, B: (red.). Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir (s. 35-49)

Mjør, I. (2012). Barnelitterære ryggmargsrefleksar. I: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol 3, 2012 (open access-tidsskrift) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/blft.v3i0.20084

Maagerø, E. &Tønnessen, E.S. (2014). Multimodalitet I: Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal forlag (s. 24-48)

Nordstoga, S. (2003). «Sjanger» I Nordstoga, S. Inn i norskfaget. Om faget, debatten og didaktikken. Oslo: Abstrakt forlag (s. 105-129)

Nicolaysen, B. K. (2005). Tilgangskompetanse: Arbeid med tekst som kulturdeltaking. I Nicolaysen B.K. & Aase, L. (red.) Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Samlaget (s. 9-29)

Nodelman, P. (2010). Picturebook Narratives and the Project of Children's Literature. I Colomer, T., Kümmerling-Meibauer, B. & Silva-Díaz, C. New Directions in Picturebook Research, Routledge, (s. 11-26).

Oxfeldt, El. (2008). Pædagogiske heterotopier: Vidensepistemer frå 1800-tallet læsebog til dagens læremidler I: Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (red.): Norsk lærebokhistorie -en kultur- og danningshistorie. Oslo: Novus (s. 104-122)

Prøiz, L. & Tønnessen, E.S. (2014). Tekstpraksis i mediesamfunnet. I Tønnessen, E.S. (red.) Jakten på fortellinger. Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier. Oslo: Universitetsforlaget (s. 20-38)

Roe, Astrid. (2008). Hvordan skape engasjement for lesing. I: Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 134-151)

Skjelbred, D. (2010) Sakprosa i lærebøkene - et historisk perspektiv I Kalleberg & Kleiveland (red.): Sakprosa i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 54-64)

Skjelbred, D. (2006). Sjangrer og lesemåter i fagtekster. I Maagerø, E. & Tønnessen, E.S. (red.) Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. (s. 31-46)

Skyggebjerg, A. K. (2009). Om børnelitteraturens genrer: en fascinerende galakse. I Henkel, A. Q. (red.) Stjernebilleder. Børnelitteratur - teori og metode. Bind 1. (s. 8-19)

Slettan, S. (2010). Fagbokas kunst. Om underleggjering i sakprosa for barn I: Inn i barnelitteraturen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s. 85-97)

Steinfeld, T. (2005): Litteraturhistorie i norskfaget - historiske linjer og aktuelle perspektiver.  I Nicolaysen, B. K. & Aase, L. Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo: Det norske samlaget (s. 51-71).

Strand, T. (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet. Mangfold, migrasjon og muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. (s.7-16, og 64-78)

Stybe, V. (1974). Børnebogen i verdenslitteraturen. I: Kristensen, S. M. (red.). Børne- og ungdomsbøger. Problemer og analyser. København: Gyldendal. (s. 209-242)

Aase, L. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag? I Børhaug, K., Fenner, A. & Aase, L. (Red.), Fagenes begrunnelser) Bergen, Fagbokforlaget (s. 67-85 )

Primærtekster:

Ca. 20 sider nordisk lyrikk med hovedvekt på lyrikk for barn (en normalside i lyrikk blir regnet til 25 linjer)

1 drama

2 barne- og ungdomsromaner

3 kortprosatekster

2 fagbøker for barn

3 sakprosatekster

2 bildebøker

2 multimodale tekster

3 digitale tekster

1 utdrag fra læreverk knyttet til begynneropplæring

2 utdrag fra læreverk knyttet til mellomtrinnet

Tilrådd litteratur:

Birkeland, T. Risa, G. og Vold, K. B. (2005): Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Oslo: Samlaget.

Leselos, Lesesenteret, UiS: http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/pdf-filer/Hefter/Leselos/Leselos_hefte_small.pdf   (80 s., lesedato 27.01.2016)

Inn i språk og skrift

Aksens, L. M (2007). Tid for tale - munnleg norsk i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk

Aske, J. (2006). "Salmar frå klasserommet. Den første lese- og skriveopplæringa og tilpassa undervisning" I Haug, P. (Red.) Begynnaropplæring og tilpassa undervisning - kva skjer i klasserommet? Caspar Forlag A/S (s.85-113)

Berggreen, H., Sørland, K. og Alver, V. (2012): God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Cappelen Damm AS. (s. 17-48)

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive leseopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 117-137, 251-279)

Hårstad, S. (2012). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Jansson, B.K (2013). Tale og skrift. I Traavik, H. & Jansson, B.K. (red.) Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 229-245)

Kibsgaard, S. og Husby, O. (2014). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-40, og 58-119 og 128-198)

Knudsen, S. V. & Mortensen-Buan, A-B (2010): Tilpasset opplæring og lesing, mangler og muligheter I Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B.(Red.) Faglig lesing i skole og barnehage. Oslo: Novus Forlag (s. 77-94)

Liberg, C. (2012): «Didaktiskt perspektiv på tidig läs- och skrivundervisning» I Ongstad, S. (Red.), Nordisk morsmålsdidaktikk. Forskning, felt og fag. Oslo: Novus Forlag. (s. 142-161)

Lyster, S.-A.H. (2011). Å lære å lese og skrive. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 111-130)

Nordstoga, S. (2003) Inn i norskfaget. Om faget, debatten og didaktikken. Oslo: Abstrakt forlag, (s. 9-32).

Selj, E. (2019). Å lese og å arbeide med fagtekster på andrespråket. I Selj, E. & Ryen E. Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer, Oslo: Cappelen Akademisk (s. 178-200).

Skjelbred, Dagrun (2010): Frå Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv Bergen: Fagbokforlaget (s. 155-164)

Tønnessen, E. S., & Vollan, M. (2010). Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s.11-135)

Ressurssider:

Golden, A., MacDonald, K. og Ryen, E. (2008): Norsk som fremmedspråk. Grammatikk. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (Bruk som oppslagsverk, her tel me ikkje sider.)

Språk og skriveopplæring

Hertzberg, Frøydis (2004). «Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikken og norskfaget nok en gang.» I Hamre, P., Madssen, K., & Høgskulen i Volda Avdeling for humanistiske fag. Fag og fagnad: Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (Skrifter frå Avdeling for humanistiske fag). Volda: Høgskulen i Volda. (s.97-111).

Hagtvet, B. E., Fost, J. & Refsahl, V. (2014). Den intensive lesopplæringa. Dialog og mestring når lesingen har låst seg. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 166-193, 234-246 og 281-302)

Hårstad, S. & Opsahl, T. (2013). Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge Bergen: LNU/Fagbokforlaget (s. 107-144).

Haanes, I.R. (2009). Respons. I Smidt, J. (red). Norskdidaktikk - ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget (s. 356-367)

Haanes, I.R. (2009). Vurdering. I Smidt, J. (red). Norskdidaktikk - ei grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget (s. 368-378)

Iversen, H.M. & Otnes, H. (2016) Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 167-207)

Jansson, B.K & Traavik, H. (2014). Skriving og lesing på bokmål og nynorsk. I Jansson, B.K. & Traavik, H. (red.) Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 159-170)

Ongstad, S. (2009). «Kan skriverutvikling planlegges?» I Ove Kristian Haugaløkken, Lars Sigfred Evensen, Frøydis Hertzberg og Hildegunn Otnes (red.): Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Oslo: Universitetsforlaget (s. 74-83)

Ongstad, S.(2013). Trender i internasjonal morsmålsdidaktisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift 03/12. (s. 172-181)

Nilsen, Vivi og Randi Solheim. (2012). «Å forstå kva elevane forstår. Om skriving som bru mellom teori og praksis i lærarutdanninga.» I Guri Melby og Synnøve Matre (red.): Å skrive seg inn i læreryrket. Trondheim: Akademia forlag (s. 69-87)

Sjekkeland, M. (2010). Dialektlandet. Kristiansand: Portal Forlag

Skirbekk, G. (2015). Språkhistorie og symbolmakt. I Prosa 3/2015: 28-35 (http://prosa.no/essay/sprakhistorie-og-symbolmakt/ (lesedato 29.04.2016)

Smidt, Jon 2011: «Ti teser om skriving i alle fag.» I: Jon Smidt, Randi Solheim og Arne Johannes Aasen (red). På sporet av god skriveopplæring.  Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (s. 9-41)

Torp, A. og L. Vikør (2014). Hovuddrag i norsk språkhistorie. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 225-281)

Traavik, H. (2014). Den andre skrive- og leseopplæringa: skriving. I Jansson, B.K. & Traavik, H. (red.)

Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget (s. 83-111)

Selvvalgt pensum:

100 sider selvvalgt pensum knyttet til FoU-oppgave eller fagtekst.

Ressurssider:

Kverndokken. K. 101 skrivegrep i Kverndokken, K. (red.). (2014). 101 skrivegrep - om skriving, skrivestrategier og tekstskaping. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s. 76-279)

Språkrådet (2015). Retningslinjer for normering av bokmål og nynorsk. (https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/retningslinjer-for-normering/)