Forkunnskapskrav

Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning.

Innledning

Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 103 er «Lærerens tilrettelegging for læring i et klasserom preget av mangfold».

For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, er temaer knyttet til religion, livssyn og etikk integrert i emnet, jf Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, §3 (2016). 

Emnet har et omfang på 10 studiepoeng og inngår som obligatorisk del av tredje år av grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen består av fem emner fordelt på syklus 1 og syklus 2, og utgjør 60 studiepoeng (syklus 1: PE101, PE102 og PE103; syklus 2: PE201og PE202). 

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og ekstremisme
• kjenner til sentrale religioner og livssyn i Norge og betydningen en religiøs identitet kan ha i barns liv
• har kunnskap om flerkulturell pedagogikk og det mangfoldige skolefellesskapets betydning for barns læring og relasjoner
• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, barn i sorg og krise, vold og overgrep mot barn samt gjeldende lovverk og barns rettigheter

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende menneskerettighetene som didaktisk ressurs i skolen
• kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foresatte
• kan anvende faglig kunnskap for å forebygge, analysere og iverksette tiltak mot mobbing og ivareta et trygt og godt læringsmiljø for alle elever 
• kan identifisere tegn på vold og overgrep, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette nødvendige tiltak og etablere samarbeid med relevante faginstanser 
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av enkle FoU-prosjekt

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende kunnskap om didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
• kan anvende kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner til å skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer for elevene 

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse og undervisningspraksis, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:

• forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
• utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
• oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.

Studentene skal få inngående kunnskaper, og utvikle ferdigheter, slik at de kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for alle elever i et flerkulturelt, flerreligiøst og flerspråklig klasserom. Faget skal, i samarbeid med andre fag, kvalifisere studentene til å kunne gjennomføre egne FoU-prosjekt som grunnlag for å utvikle kunnskap om og økt forståelse av relasjoner mellom teori og praksis i pedagogisk arbeid.

Arbeids- og undervisningsformer

Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

• Gruppearbeid med muntlig framlegg
• Praksisoppgave .
• Individuell akademisk tekst med utgangspunkt i en problemstilling fra RLE-modulen i faget. 
• Profesjonssamtaler

Nærmere opplysninger om obligatorisk undervisning, arbeidskrav og tidspunkt for gjennomføring, vil bli gitt i undervisningsplanen. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Emnet avsluttes med en individuell tverrfaglig hjemmeeksamen på tre dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %. Eksamen teller 100 % av karakteren.  

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A til E for bestått og  F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk etter søknad.

Praksis

Se studieplan for praksis.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om justeringer.

Bøker og bokkapitler

Forandringsfabrikken (2020). Sint utenpå, vondt inni. Forandringsfabrikken kunnskapssenter. (s. 31-45) (15 s.) – Legges ut i Canvas.

Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. (3. utg). Universitetsforlaget. (kap. 1, 2, 4 og 6) (135 s.)

Joof, C. L. (2018). Eg snakkar om det heile tida. Samlaget (87 s.)

Sødal, H. K., Hodne H., Repstad, P & Tallaksen, I. M. (2020). Religioner og livssyn i skolehverdagen (2. utg). Cappelen Damm (s. 13-159; + et utvalg på minst 60 s. fra resten av kap. 4, kap. 5, s. 267-293; kap. 7, s. 320-337 s.) (146+60+27+17=250 s.)

Kompendium

*Dyregrov, A., Lytje, M. & Dyregrov, K. (2018). Dødsfall i nær familie – hvordan skolen kan ivareta eleven. Bedre skole 2/2018 (s. 14-19). (6 s.)

* Dyrendal, A. (2018) Konspirasjonsteori i undervisningen. Religion og livssyn (3), 42-49 (8 s.)

*Engstad, S. K. (2020). Traumeinformerte skoler og reguleringsbevisste lærere. I Bjørndal, K. & Bergan, V. (red). Skape rom for folkehelse og livsmestring i skole og lærerutdanning. (s. 79-95) Universitetsforlaget. (17 s.)

*Eriksen, I.M. & Lyng, S.T. (2018). Elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Fagbokforlaget. (s. 109-118) (10 s.)

*Goth, U. S., Jermstad, L. K. & Tokovska, M. (2020). Tilrettelegging for trivsel. Mangfold i det norske klasserommet. I L. K. Jermstad & U. S. Goth (red.), Fra barnehage til voksenliv. Utdanning, didaktikk og verdi. (s. 65-79) Novus forlag (15 s.)

*Lund, I. og Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole. Nye perspektiver. Cappelen Damm Akademisk., kap. 1 (s. 14-30), kap. 11 (s. 114-117) og kap. 12 (s. 118-123) (17+4+6 = 27 s.)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2011). Pedagogisk krisehåndtering for de yngste elevene. I: M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.), Elevmangfold i skolen 1-7 (s. 215-237). Høyskoleforlaget. (23 s.)

*Raundalen, M. og Schultz, J-H. (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Universitetsforlaget. (s. 11-30) (20 s.).

*Roland, E. (2020). Mobbeloven. Fagbokforlaget. Kap. 6, s. 37-48 (12 s.)

*Schwartz, R. (2013). Når alarmklokkene bør ringe. I Bendixen, C. & Fischer, H. (red). Å lykkes som lærer. Betydning av psykologi- og elevkunnskap i skolen. (s. 141-157). Akademika forlag. (17 s.)

*Valen-Sendstad, Å. (2017). Menneskerettighetene og skolen. I G. Winje (red.) Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. (s. 55-80) Cappelen Damm Akademisk (26 s.)

*Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep – skolen som forebygger og hjelper. Universitetsforlaget. (s. 139-154) (16 s.)

Studentene skal også ha kjennskap til

Forente nasjoner. (1948).Verdenserklæringen om menneskerettigheter. FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR). https://www.ohchr.org/EN/UDHR/Documents/UDHR_Translations/nrr.pdf

Forente nasjoner. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente nasjoner 20. november 1989; Ratifisert av Norge 8. januar 1991 (Rev. oms. mars 2003 med tilleggsprotokollar). Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barnekonvensjonen-kortversjon-norsk/id87582

Gusfre, K. S. (2018). Aktivitetsplikten i praksis. Pedlex (64 s.)

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen- overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Meld. St. 28. (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/ 

Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/profesjonsetikk/om-profesjonsetikk/larerprofesjonens-etiske-plattform/

ca. 700 sider