Forkunnskapskrav

• KRLE1, 30 stp
• KRLE2, 30 stp

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning 5-10 med masterfag KRLE.

Innledning

I dette emnet får studentene arbeide med avansert teoretisk stoff om tema som kristendom, islam og religionsdidaktikk. Emnet er rammet inn av en profesjonsrettet tilnærming, og søker å legge til rette for at studentene blir eksperter i sitt felt. Slik blir de også brobyggere på veien mellom klasserommet og akademia.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende og avansert profesjonsrettet kunnskap i kristendom, inkludert bibelfag, troslære og etikk, kirkehistorie og kristent mangfold lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om islam, inkludert kjennskap til hellige tekster, tolkningstradisjon og aktuell betydning lokalt og globalt
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsvitenskap
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om etikk, livssyn og filosofi
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om estetikk og danning
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om religionsdidaktikk
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i KRLE kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring i KRLE

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i KRLE som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer nyskapende og estetiske læringsprosesser, med utgangspunkt i kompetanse i kropp og stemmebruk, kroppslig læring og dramaturgi.
• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers faglige progresjon
• kan tolke og anvende religiøse motiver og perspektiver i populærkulturen som en didaktisk ressurs
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for KRLE-fagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler KRLE-fagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for KRLE-faget
• kan anvende avansert faglig kunnskap og skjønn til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv, bærekraftig utvikling og skolens demokratiske danningsoppdrag
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring med KRLE-faget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Innhold

Dette emnet gir studenten avansert profesjonsrettet kunnskap i KRLE. I avgrensningen av fagområdet legges det vekt på religionene kristendom og islam, i tillegg til en oversikt over etikk, livssyn og filosofi.

Emnet har et særegent fokus på danning og estetikk, og estetiske læringsformer er et gjennomgående perspektiv i tilnærmingen til hele fagstoffet.

I praksisdelen av faget skal studenten arbeide med ledelse av faglige miljø, læringsorientert vurdering og bruken av digitale uttrykk og ressurser. I tillegg kommer et særlig fokus på utprøving av estetiske læringsformer.

Emnet er organisert i fem deler, og hver del er kvantifisert i et estimert antall studiepoeng.

Del A: Kristendomskunnskap (7,5 sp.)

Gjennom arbeidet med kristendomskunnskap i dette emnet vil studenten få avansert kunnskap om nyere vitenskapelig arbeid med bibeltekster, kirkehistorie, konfesjonskunnskap og systematisk teologi.

Del B: Islam og religionsvitenskap (7,5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten avansert kunnskap om islam i nyere tid. I tilnærmingen til religion legges det vekt på religion i hverdagslivet.

Del C: Etikk, livssyn og filosofi (5 sp.)

I denne delen av emnet skal studenten arbeide med dydsetikk og humanisme, diskutere tekster av viktige stemmer fra filosofien og bli kjent med ny empirisk forskning på etikk i en pedagogisk kontekst.

Del D: Danning og estetikk (5 sp.)

Denne delen av emnet gir studenten teoretisk fordypning i temaet danning og estetikk, både gjennom møter med viktige tenkere fra historien og gjennom nyere estetisk teori og praksis

Del E: Religionsdidaktikk (5 sp.)

I denne delen av emnet møter studenten nyere forskning omkring religion i skolen, både i et skandinavisk og europeisk perspektiv. Her drøftes spørsmål om lærerrollen, normativitet, forholdet mellom basisfagene, fremstillinger av religioner i klasserommet og spørsmål om identitet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminar og dagsekskursjoner.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen:

•  Arbeidskrav 1: Studenten skal delta på et obligatorisk oppgaveseminar. Til seminaret skal de presentere en tekst på minst fem sider. Studentene skal også gi tilbakemelding på en av de andre studentenes tekst.
•  Arbeidskrav 2: Praktisk framføring i gruppe. Studenten skal i prosessen delta på gruppeveiledning og levere en individuell tekst om prosessen.
• Arbeidskrav 3: Utprøving av en metode for systematisk profesjonsutvikling i løpet av praksisperioden, normalt «Lesson Study». Organisering av forarbeid og formidling av erfaringer etter praksisperioden spesifiseres ved oppstart av emnet. .
• Deltagelse i alle undervisningsaktiviteter er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse).

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Studenten leverer en oppgave på 5000 ord i en av delene A, B, C, D eller E av faget. Studenten velger selv hvilken del av emnet oppgaven er i, men problemstillingen for oppgaven skal godkjennes av emneansvarlig.
• Ved semesterets slutt har studenten tre dagers hjemmeeksamen, med omfangsbegrensning på 4000 ord i en av de fire andre delene av faget.

Vurderingen har følgende vekting:

a) Hjemmeoppgave (51 %)

b) Hjemmeeksamen (49 %)

Tillatte hjelpemidler

På hjemmeeksamen og i arbeidet med hjemmeoppgaven er alle hjelpemidler tillatt, men studenten må følge god skikk for sitat og referering.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått før en kan begynne på KRLE350 (masteravhandlingen).

Praksis

Se praksisplan.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Litteratur og faglige ressurser

Pensumlitteraturen oppgis i tilknytning til de ulike delene av emnet:

A. Kristendomskunnskap

Amadou, C. (2012). Antikken og middelalderen. Ca. 750 f.Kr. - 1350 (Vol. B. 1). Kristiansand: Cappelen Damm akademisk. s. 56-65 (ca. 10 s)

Bockmuehl, M. og Hagner, D. A (red.) (2005). The Written Gospel. Cambridge: Cambridge University Press (kap. 4, s. 70-96, kap. 8, s. 135-148 og kap. 13, s. 238-253)

Dingstad, A. (1999). Om mysteriene. En dåpskatekese av Ambrosius, biskop av Milano. Kristne klassikere, Oslo: Luther. (Utdrag på 50 s.)

Gregersen, N. H. (2008). Protestantisk teologi i det 20. århundre. I S. Kristiansen og S. Rise, Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning i det 20. århundre (s. 31-46). Kristiansand: Høyskoleforlaget (15 s.)

Haram, A. (2011). Bibelen - i anledning nyoversettelsen av Bibelen 2011. Bokvennen (4), 29-35 (7 s.)

Jasper, K. (1969). Kierkegaard i dag. I: R. Maheu et al, Den levende Kierkegaard (s. 56-63). Oslo: Gyldendal (8 s.)

Jensen, O. J. J. (1994) Katekismens teologi. Oslo: Credo Forlag; https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121100130 (utdrag på 50 sider)

Kristiansen, S. J. (2008) Gjenopprettelse - perspektiver på kristen frelsesforståelse, Kirke og kultur, 113 (3), 241-256. (17 s.)

Kvalbein, H. (1998). Fortolkning til Matteusevangeliet. Oslo: Luther forlag (s. 15-59 og s. 124-188).

Rise, S. (2017) Treenig teologi (s. 19-56, 107-118 og 219-232) Oslo: Cappelen Damm Akademisk (ca 80 s.)

Skarsaune, O. (2001) Og Ordet ble kjød. Studier i oldkirkelig teologi (s. 9-37) Oslo: Luther forlag (ca 28 s.)

Stærk, D. (2010). Kyrill av Jerusalem. Dåpskatekeser. Oslo: Luther (ca 100 sider)

Varhaug, J. (2008). Den formkritiske bibelforskning 100 år etter. Tidsskrift for Teologi og Kirke, 79 (3-4), 213-233 (21 s.)

Verdidebatt.no, utdrag fra debatt om oppstandelsen i kristen tro (til sammen ca 15 sider), gjøres tilgjengelig på nett

B. Islam og religionsvitenskap

Ammerman, N. T. (2016). Lived Religion as an Emerging Field: An Assessment of its Contours and Frontiers, Nordic Journal of Religion and Society, 29 (2), 83-99 (16 s.)

Ammerman, N. T. (red.) (2007). Everyday Religion: Observing Modern Religious Lives. Oxford: Oxford University Press (s. 3-36, 69-120, 219-238, totalt 100 s.)

Andreassen, B.-O. (2021). Education About Islam in Norwegian Religious Education. I: L. Franken & B. Gent (red.) Islamic Religious Education in Europe. A Comparative Study (s. 196-211). London: Routledge. (15 s.)

Bektovic, S. (2016). Betydningen af islamisk teologi historisk og aktuelt. Teologisk tidsskrift, 5 (3), 248-262. (14 s.)

Bøe, M. H. (2021). Postcolonial and Feminist Perspectives in Islamic Religious Education. I: L. Franken & B. Gent (red.) Islamic Religious Education in Europe. A Comparative Study (s. 272-275). London: Routledge. (4 s.)

Farstad, M. H. (2017). Fra Sami Yusuf til Harris J: Om islamske verdier og tematisering av muslimsk identitet gjennom halal-pop. Prismet (1-2), 115-131 (16 s.)

Flaskerud, I. (2010). Bildebruk og bildestrid i islam. DIN – Tidsskrift for religion og kultur (3-4), 117-140 (24 s.)

Hylén, T. (2012). Essentialism i religionsundervisningen, ett religionsdidaktisk problem, Nordidactica (2), 106-137 (21 s.)

Klingenberg, M. (2019) Youth and Religion in Sweden: Orientations to Religion Amongst "Believers", "Atheists" and "the Uninterested", Nordic Journal of Religion and Society, 32 (2), 148-167 (19 s.)

Panjwani, F. (2021). Teaching About Islam: Insights from Hermeneutics. I: L. Franken & B. Gent (red.) Islamic Religious Education in Europe. A Comparative Study (s. 268-271). London: Routledge. (4 s.)

Sandberg, S., Andersen, J. C., Gasser, T. L. U., Linge, M., Mohamed, I. A. A., Shockr, S. A., Tutenges, S. (2018). Unge muslimske stemmer. Om tro og ekstremisme. Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-76, 107-159, 191-252, totalt 173 s.)

Skeie, G. (2021). Teaching and Learning about Islam in Educational Terms. I: L. Franken & B. Gent (red.) Islamic Religious Education in Europe. A Comparative Study (s. 254-258). London: Routledge. (5 s.)

Toft, A (2018). Inescapable News Coverage: Media Influence on Lessons About Islam. I: K. Lundby (red.) Contesting Religion (s. 259-277). Berlin: Walter de Gruyter GmbH (18 s.)

Wheeler, B. (red.) (2003). Teaching Islam. Oxford: Oxford University Press (s. 3-60, 124-141, 191-215, totalt 100 s.)

Årsheim, H. (2014), Hvilken religion, hva slags vitenskap? En undersøkelse av religionskategorien i universitetsstudier i religionsvitenskap og teologi, Teologisk tidsskrift, 3(1), 50-72 (22 s.)

C. Etikk, livssyn og filosofi

Aas, P. A. (2011). Humanisme: «Først og fremst et menneske». Oslo: Pax forlag (s. 129-160) (31 s.)

Afdal, G., Røthing, Å og Schjetne, E. (red.) (2014) Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 11-51, 70-88, 109-140, 153-176, 200-224, totalt 136 sider)

Berdjajev, N. (1992). Om Dostojevskij. Skellefteå: Artos (s. 30-52) (22 s.)

Bringeland, H. (2009). Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv. Prismet, 60 (1), 5-20 (16 s.)

Bråten, O. M. H. (2021). Non-binary worldviews in education. British Journal of Religious Education, DOI: 10.1080/01416200.2021.1901653 (8 s.)

Bråten, O. M. H. (2018) Worldviews in Norwegian RE. I K. Sporre, G. Skeie & J. Risteniemi. Challenging Life: Existential Questions as a Resource for Education (s. 157-175). Münster, Waxmann. (18 s.)

Eriksen, T. B. (2000). Augustin: Det urolige hjerte. Oslo: Universitetsforlaget (s. 163-172) (10 s.)

Haram, A. (2005). Nikolaj Berdjajev - religionsfilosof mellom aust og vest. Kirke og Kultur, 110 (3), 459-467 (8 s.)

Jasper, K. (1969). Kierkegaard i dag. I: R. Maheu et al, Den levende Kierkegaard (s. 56-63). Oslo: Gyldendal (8 s.)

Schjelderup, A., Olsholt, Ø. & Børresen, B. (2000). Filosofi i skolen, (s. 13-84). Oslo: Aschehoug (70 s.)

Schjetne, E og Borchgrevink Hansen, O. H. (2019). Emplotting a priviliged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textsbooks. British Journal of Religious Education, DOI: 10.1080/01416200.2019.1652568 (11 s.)

Tollefsen, T., Syse, H. og Nicolaisen, R. F. (1999). Tenkere og ideer, s. 83-91 og 98-100. Oslo: Ad Notam Gyldendal (12 s.)

D. Danning og estetikk

*Bekkevold, J. K. & Kjørven, O. K. (2020) Om religion, identitet og SKAM. Kirke og kultur, Vol.124 (2), 166-178 DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2020-02-08 (13 s)

*Bryhn, A. og Gjærum, R. G. (2017). «Om demokratisk danning i ungdomsteater». I: Heggstad, Rasmussen og Gjærum, Drama, teater og demokrati: Antologi II : I kultur og samfunn (s. 231 – 238). Fagbokforlaget. (8 s.)

Bychkov, V. (1993). The Aesthetic Face of Being (s. 17-33). Crestwood, N.Y: St. Vladimir Press (16 s.)

*Carter, M. R. (2010). The Teacher Monologues: An A/r/tographical Exploration. Creative Approaches to Research, 3(1), 42–66. https://doi.org/10.3316/CAR0301042 (25 sider)

*Dahl. T. (2021). All læring er kroppslig læring. I Østern, Bjerke, Engelsrud, & Sørum (Red.), Kroppslig læring : perspektiver og praksiser (s.29 -43). Universitetsforlaget (15 s)

Dewey, J. (2008). Å gjøre en erfaring. I: K. Bale & A. Bø-Rygg, Estetisk teori - en antologi (s. 196-213), Oslo: Universitetsforlaget (18 s.)

Eco, U. (1986). Art and Beauty in the Middle Ages (s. 17-27). New Haven&London, Yale University Press (11 s.)

Grøtvedt, P. (2001). Vebjørn Sand (s. 117-175) Oslo: Forlaget Press (ca 50 s.)

*Jones, S. H, Adams, T. and Ellis, C. (2013). Introduction. Coming to Know Autoethnography as More than a Method. In: Jones, S. H, Adams, T. and Ellis, C. Handbook of Autoethnography. New York: Routledge. S.17- 47. (31 s.)

*Kandil, Y. (2016). Personal stories in applied theatre contexts: Redefining the blurred lines. Research in Drama Education: The Journal of Applied Theatre and Performance, 21(2), 201-213 (12 s.)

*Kristoffersen, A. M. (2020). Mulighetsrom i møte mellom inkludering og estetisk tilnærmining til læring i grunnskolen. Journal for Research in Arts and Sports Education. 4(1). 52–75 https://doi.org/10.23865/jased.v4.1956 (24 s)

* Lyngstad, M. B. og Thorkildsen, K. (2018) “Å forske med kunsten kollaborativt i en fortellerforestillingsproduksjon”. Journal for Research in Arts and Sports Education, Special Issue: «Å forske med kunsten» Vol. 2, 2018, 53–71. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v1.966 (19 s)

*Lyngstad, M. B. & Wang, Y. M. (2020). «Barndommen min har aldri forlatt meg» En undersøkelse av trosfortellinger og unges deltagelse i interreligiøs dialog. I J. V. Hugaas & Å. H. Kallestad (Red.), Oppvekst og livstolkning (s. 207-232). Cappelen Damm Akademisk.   10.23865/noasp.107.ch9 (26 s)

Maritain, J. (1953) Creative Intuition i Art and Poetry (s. 117-134) (18 s.)

Meisner, G. B. (2018) The Golden Ratio: The Divine Beauty of Mathematics (s. 7-14 og 37-54) New York: Race Point Publishing (ca 20 s.)

*Moen, O.M. (2013). Åpenhet om eget livssyn overfor elever. Religion og livssyn 2/2013, s.68-72. (5 s.)

*Strøm, I. T. (2019). Tro, musikalske røtter og anerkjennelse i en krysskulturell kontekst. Nordic Journal of Art and Research, 8(1). https://doi.org/10.7577/information.v8i1.3439 (15 (15 s)

*Tosun, A. (2018). Teaching worldviews through creative drama for religious education in Turkey. International Journal of Children`s Spirituality, vol.23(2), 196-208. https://doi.org/10.1080/1364436X.2018.1448760 (13 s)

*Wall, Sarah. (2006). An Autoethnography on Learning About Autoethnography. International Journal of Qualitative Methods, 5(2), 146–160. https://doi.org/10.1177/160940690600500205 (15 s)

*Ørvik. A (2013). "Eg er jo her aleine, sant?" Danning gjennom tradisjon og nytenkning i et monologprosjekt. I: K. M. Heggstad, S. Eriksson & B. Rasmussen (Red.), Teater som danning. (s.54-68). Fagbokforlaget (15 s)

E. Religionsdidaktikk

Alberts, W. (2008). The Didactics of the Study of Religion. Numen 55, 300-334 (34 s.)

Andersland, I. (2020). Mangfoldskompetanse eller livsfilosofi? Ulike formål med religionsfag i Skandinavia: En idéanalytisk sammenligning av læreplantekster. DIN – Tidsskrift for religion og kultur (1-2), 93-120 (28 s.)

Andreassen, B.-O. (2014). A Reservoir of Symbols: On the Conceptualization of “Religion” in Introductory Books for RE in Teacher Education in Norway. I: B.-O. Andreassen & J. Lewis, Textbook Gods – Genre, Text and Teaching Religious Studies (s. 177-197). Sheffield: Equinox Publishing (21 s.)

Aukland, K. & Andersland, I. (red.) (2020). 10 Uløste problemer – KRLE & Religion og etikk 2020-2030 (s. 7-20). Lastes ned fra: https://www.krlepodden.com/tiprob (14 s.)

Aukland, K. (2021). Å lære hvordan: Forslag til et nytt mål utover å lære om og av religion. Nordidactica, 11 (1), 103-121 (19 s.)

Bråten, O. M. H. (2014). Fortolkende tilnærming til religions- og livssynsundervisning. Religion og livssyn, 26 (3), 18-22, (4 s.)

Bråten, O. M. H. (2014). Bruk av lærebøker i RLE. I: I: K. Fuglseth (red.), RLE i klemme: ein studie av det erfarte RLE-faget (s. 173-197). Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

Bråten, O. M. H. & Skeie, G. (2020). ‘Deep Learning’ in Studies of Religion and Worldviews in Norwegian Schools? The Implications of the National Curriculum Renewal in 2020. Religions 11, 579–595. doi:10.3390/rel11110579. (14 s.)

Domaas, O. E. (2014). «Jeg tror på Gud og Jesus, men ikke på Eva og Adam!»: hvordan forholder lærere og elever til sannhetsspørsmålet i RLE?. I: K. Fuglseth (red.), RLE i klemme: ein studie av det erfarte RLE-faget (s. 135-151). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Eidhamar, L. G. (2019). Innenfra eller utenfra, faglig eller personlig? Perspektiver i religions- og livssynsundervisningen belyst ut fra internasjonal debatt, Prismet, 70 (1), 27-46 (19 s.)

Freathy, G., Freathy, R., Doney, J., Walshe, K., Teece, G. (2015). The RE-searchers. A New Approach to Religious Education in Primary Schools. University of Exeter (s. 4-11, 100-124) (31 s.)

Hovdenak, S. S. og Leganger-Krogstad, H. (2018). Religion som fag - sett fra elevperspektiv. «RLE er egentlig et av de viktigste fagene», Prismet, 69 (1), 27-50 (23 s.)

Korsvoll, N. H. (2020). Kvifor KRLE? Forhandling og forståing av føremåla for det norske religions- og livssynsfaget i læreplan og lærebøker. Nordidactica (2), 26-47 (22 s.)

Lippe, M. v. d. og Undheim, S. (2017). Religion i skolen. Didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Oslo: Universitetsforlaget (s. 11-24, 35-69, 87-100, 117-164, totalt 111 s.)

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla