Forkunnskapskrav

Opptakskravet til søkere på Naturfag 2 er generell studiekompetanse samt Naturfag 1 eller tilsvarende utdanning innen Naturfag med et omfang på mist 30 studiepoeng. For de som søker opptak til en årsenhet i Naturfag (Naturfag 1 og Naturfag 2) er opptakskravet generell studiekompetanse.

Se ellers programplan

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt relevant emne i grunnskolelærerutdanningen 5-10. Emnet kan tas som enkeltemne.

Innledning

I naturfag 2 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 5-10 i grunnskolen. Naturfag 2 gir dypere innføring i naturfagene og presenterer måter å arbeide på som hjelper elevene til å utvikle forståelse og motivasjon for naturfaglige emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• Har bred kunnskap om utforskende arbeidsmåter og videreutvikling av egen og elevenes kompetanse i å arbeide utforskende
• Har omfattende kunnskap om plante- og dyrearter i norsk natur, og om hvordan et økosystem forandrer seg gjennom året
• Har kunnskap om naturlige og menneskeskapte suksesjoner og forståelse for hvordan dette virker inn på det biologiske mangfoldet
• Har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak evolusjon og evolusjon som grunnlag for moderne biologi
• Har utdypende kunnskap om ulike celletypers struktur og funksjon (bl.a. celleånding) og grunnleggende genetikk og bioteknologi
• Har kunnskap om struktur og funksjon til nervesystemet, hormonsystemet og immunforsvaret i menneskekroppen
• Har kunnskap om menneskets utvikling fra unnfangelse til fødsel, og om puberteten
• Har kunnskap om planters struktur og fysiologi (bl.a. fotosyntesen)
• Har kunnskap om organiske stoffklasser og næringsstoff, og utdypende kunnskap om hovedtyper av kjemiske reaksjoner
• Har kunnskap om betydningen av organisk og uorganisk kjemi i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger
• Har kunnskap om Newtons lover i relasjon til legemets stabilitet og bevegelse med konstant akselerasjon i én og to dimensjoner
• Har grunnleggende kunnskap om radioaktiv stråling
• Har kunnskap om fenomen utenfor solsystemet og om hvordan universet har oppstått og utviklet seg, inkludert stjernenes livsløp
• Har inngående kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder, samt samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger knyttet til disse
• Har helhetlig kunnskap om bærekraftig utvikling og hvordan mennesker gjennom naturvitenskap og teknologi (inkludert bioteknologi) påvirker samfunn og miljø
• Har kunnskap om teknologi knyttet til andre naturfaglige tema og samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• Kan tilrettelegge praktisk og teoretisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn og ved ulike elevforutsetninger
• Kan veilede elevene i å utføre målinger og beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
• Kan utøve en helhetlig vurderingspraksis i naturfag og tilrettelegge undervisning med vekt på grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring
• Kan finne, vurdere og henvise til naturvitenskapelig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff som er skrevet på både norsk og engelsk, og anvende dette i undervisning og i samtale med kolleger  
• Kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• Kan gjennomføre en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i aktuelle tverr-/flerfaglige sammenhenger, inkludert teknologi, pubertet og seksualitet og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse

Studenten

• Kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• Kan drøfte relevante fagetiske problemstillinger

Innhold

Emnet gir en fordypning i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi, og i naturfagdidaktikk. Bærekraftig utvikling og teknologi inngår som tverrfaglige tema. I naturfagdidaktikk fokuseres det på refleksjon rundt elevaktiv læring av teoretisk og praktisk naturfag, læringsteori og bruk av modeller. Motivasjon, holdninger, etikk og verdispørsmål er også sentralt. Studentene skal gjennomføre et naturfagdidaktisk prosjekt som gir videre opplæring i naturvitenskapelig metode. Arbeid med vitenskapelige forskningsartikler gir også metodekunnskap. Emnene vektlegges slik det er relevant for undervisning og læring på 5.-10. trinn, og grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering er i fokus.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene er praktisk arbeid i laboratorium og felt, ekskursjon, prosjektarbeid, forelesninger og nettleksjoner, selvstudium, utarbeidelse av rapporter og bruk av digitale læremidler og ressurser.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca. 900 timer

Arbeidskrav

Følgende obligatoriske arbeidskrav må gjennomføres:

- Ekskursjon til ulike naturområder: inntil tre dager, med skriftlig rapport

- Årstidsregistrering: Feltobservasjoner gjennom fire årstider, med skriftlig rapport

- Praktiske øvinger i Kropp og helse: halv dag, med skriftlig rapport

- Praktisk arbeid i Teknologi: halv dag, med produktrapport

- Praktiske øvinger i Kjemi: én dag, med skriftlig rapport

- Praktiske øvinger i Fysikk: én dag, med skriftlig rapport

- Skriftlig oppgave om bærekraftig utvikling

- Presentasjon av fagdidaktisk litteratur: Skriftlig sammendrag og muntlig framføring

- Praksisprosjekt: Skriftlig rapport (og muntlig framføring).

Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Muntlig eksamen. Varighet: 30 minutter.

Eksamen er individuell med forberedelsestid.

Tillatte hjelpemidler

Periodesystemet, enkel kalkulator, formelsamling i fysikk, LK20

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Se praksisplan for MGLU5. Naturfaglig praksis.

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen

Andre bestemmelser

Studenter betaler for utgifter til ekskursjon og forbruksmateriell. Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på naturfagekskursjonen.

Litteratur og faglige ressurser

Med forbehold om endringer.

Bjerkely, Hans Jan (2018) Norske økosystemer - økologi og mangfold. Universitetsforlaget. 392 sider.  Sider: 191-230. (39s)

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 61-110 (49 sider).

Deslauriers, Louis. Schelew, Ellen. Wieman, Carl. 2011. Improved learning in a large-Enrollment Physics Class. Science (332): 862-864 (3 sider).

Folkvord, Kari og Mahan, Grethe (2015) Engasjerende Naturfag. Elevaktive og lærerstyrte arbeidsmåter i naturfag i videregående skole. Cappelen Damm. (178 sider.)

*Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III (2011) Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. Sider: 471-549, 691-714, (100s)

Frøyland, Merethe, Kari Beate Remmen og Gard Ove Søvik (2016). Name-dropping or understanding?: Teaching to observe geologically. Science Education (100:5): 923-951 (30s).

Grimenes, Arne Auen, Per Jerstad og Bjørn Sletbak (2011) Grunnleggende fysikk for universitet og høgskole. Cappelen Damm. 760 sider. Sider: 13-96, 149-216, 489-608, 679-685. (275s)

Grindeland, John Magne, Ragnhild Lyngved og Cato Tandberg (2012) Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk. 461 sider. Sider: 27-50, 161-330, 371-456. (278s)

Hannisdal, Merete og Vivi Ringnes (2013) Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk. 324 sider. Sider: 39-59, 103-312. (229s)

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 1 - 27 sider (NLA Høgskolen)

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Økologi og evolusjon del 2 - med fokus på virus og bakterier - 10 sider (NLA Høgskolen)

Ladstein, Sigve (2006) Nettleksjon: Genetikk og genteknologi - 19 sider (NLA Høgskolen)

Larsson, John Y. og Svein M. Søgnen (2003) Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. 256 sider. Sider: 9-49. (Resten av boka som ressurs ved vegetasjonsklassifisering) (40s)

Haug, Berit og Marianne Ødegaard (2014). From words to concepts. Focusing on word knowledge when teaching for conceptual understanding within an inquiry- based science setting. Res Sci Edu (44): s.777-800 (23s).

Heskestad, Per Audun (2007) Nettleksjon: Vurdering i naturfaget. 17 sider (NLA Høgskolen)

Myhre, Arne (2015) Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. 358 sider. Sider: 129-216, 249-308. (146s)

Nordvoll, Torbjørn (2006) Nettleksjon: Barne- og ungdomsseksualitet. 15 sider (NLA Høgskolen)

Saure, Heidi Iren (2008) Nettleksjon: Universet. 16 sider (NLA Høgskolen)

*Shumow, Lee og Schmidt, Jennifer A. 2014. Enhancing Adolescents’ Motivation for Science. CORWIN. A Joint Publication s. 55- 64 og s. 95- 108 (24s.)

Sinnes, Astrid T. (2015) Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Universitetsforlaget. s. 13-158 (146s).

Sjøberg, Svein (2009) Naturfag som allmenndannelse - en kritisk fagdidaktikk. Gyldendal Akademisk. 440 sider. Sider: 244-360 (117s)

Thorsheim, Frede. Kolstø, Stein Dankert og Andersen, Mari Ugland. 2016. Erfaringsbasert læring. Fagbokforlaget. 247 sider. Sider: 39-72, s. 111-168 og 199-231 (124 sider).

Van Marion, Peter og Alex Strømme (2015) Biologididaktikk. Høyskoleforlaget. 259 sider. Sider: 31-38, 65-101, 146-255. (151s)

Ødegaard, Marianne og Arnesen, Nina E. 2010. Hva skjer i naturfagklasserommet?-resultater fra en videobasert klasseromsstudie; PISA+. NorDiNa 6(1): 16-32 (17 sider).

Totalt 2059 sider