Forkunnskapskrav

Fullført og bestått emnet P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer (40stp), eller tilsvarende.

Begrenset antall plasser. Studenter på BAPEDSPIP vil tilbys plass så sant de kvalifiserer. Deretter prioriteres studenter på BAPED. Ved flere søkere enn plasser, vil rangeringen avgjøres av karakter på P101-104, deretter følger rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne studenter. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For resterende søkere gjelder rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen.

Relevans i studieprogrammet

• Valgfritt emne i bachelor i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Emnet er anbefalt som forkunnskap for:

• P263 Spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk i et systemperspektiv

Innledning

Emnet tar for seg pedagogikk med vekt på forholdet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk, spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske tiltak. Med dette som utgangspunkt gir emnet en grunnleggende innføring i noen utvalgte tema.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om utviklingen av en skole for alle.
• har kunnskap om tilpasset opplæring i historisk perspektiv og ideologiske og utdanningspolitiske begrunnelser for tilpasset opplæring.
• har kunnskap om juridiske rettigheter for barn og unge med særskilte behov / ulike funksjonsnedsettelser.
• har kunnskap om faglige og etiske spørsmål knyttet til spesialundervisning for barn og unge og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid.
• har kunnskap om og innsikt i det som kan fremme og hemme barn og unges læring.
• har innsikt i hvorfor forebyggende arbeid og tidlig innsats er viktig og hva som kan fremme et godt psykososialt miljø for barn og unge.
• har kunnskap om praktisk inkluderingsarbeid og tilrettelegging for mangfoldet i barnehage og skole.

Ferdigheter

Studenten:

• kan reflektere over og drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og inkludering.
• kan anvende faglig kunnskap og reflektere over utfordringer og dilemma i arbeid med barn og unge med ulike særskilte behov / funksjonsnedsettelser.
• kan vurdere tiltak for forebyggende arbeid for et godt psykososialt miljø for barn og unge i barnehage og skole.
• kan vurdere tiltak med sikte på utvikling og læring for hele mangfoldet i barnehage og skole.
• kan vurdere hvordan tilpasset opplæring kan praktiseres for å bidra til inkludering.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan drøfte dilemmaer, utfordringer og problemstillinger i tilknytning til spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning for barn og unge .
• kan uttrykke forståelse for og empati med barn og unge med ulike særskilte behov i sammenheng med oppdragelse, undervisning, sosiale relasjoner og deltakelse i samfunnet.
• kan reflektere over etiske spørsmål i tilknytning til forståelsen av funksjonsnedsettelser.
• har kjennskap til det inkluderingsarbeidet som foregår for å utvikle og realisere en inkluderende barnehage og skole for alle  

Innhold

Sentrale temaområder vil være:

• Historien fram mot en skole for alle med vekt på den ideologiske bakgrunnen.
• Tilpasset opplæring - ulike oppfatninger og begrunnelser og konsekvenser for praksis
• Den spesialpedagogiske tiltakskjeden
• Flerkulturelle perspektiv - forståelsen av normalisering, antisegregering og inkludering som mål og virkemiddel i spesialpedagogisk arbeid.
• Tidlig innsats og forebyggende arbeid.
• Tilrettelegging av utviklings- og læringsvilkår for mangfoldet i barnehage og skole.
• Tiltak i barnehage og skole med utgangspunkt i utvalgte spesialpedagogiske tema.
• Refleksjoner i forbindelse med migrasjonsrelaterte lærevansker, psykisk helse og foreldresamarbeid.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning tilbys som 7 forelesninger og 5 seminarer med gruppedrøftinger ut fra case. Seminarene er obligatoriske og krever aktiv deltakelse. Det er ellers lagt opp til selvstendig arbeid med pensum, og studentene oppfordres til å arbeide i kollokviegrupper.

Arbeidsomfang

450 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Obligatorisk deltakelse på 5 seminarer a ca. 3 timer. Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Studenter som på grunn av sykdom eller annet ikke har møtt på minimum 4 av 5 seminarer, gis alternative arbeidskrav.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk og skandinaviske språk. Engelsk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å kunne fortsette på:

• P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer.
• P262 Spesialpedagogisk arbeid - med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser.
• P291 Bacheloroppgave i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

7,5 studiepoeng mot P205, P206, P260 og P275.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Litteratur og faglige ressurser

Ca. 1000 sider.

Referanser merket med* i elektronisk kompendium.

*Bjørnsrud, H. & Nilsen, S. (2021). De uferdige utdanningsreformer og Fagfornyelsen (LK20). Gyldendal. (s. 28-66).

*Breilid, N. & Sørensen, P. M. (2012). Skole og læringsbetingelser for ungdom i risiko. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Cappelen (s. 627- 643).

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. (s.10-24, 189-219) https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/a-bli-utsatt-for-mobbing---en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf

Bunting, M. (2014). Lik utdanning for alle. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 201-216).

Drugli, M.B. (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Kap. 1,2, og 5.

*Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. Cappelen Damm Akademisk. (s. 99-121)

Festøy, A.R.F. & Haug. P. (2017). Sambandet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning i lys av inkludering. I: Haug, P. (red.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Samlaget. (s. 52-73).

*Fiskum, T.A. & Rosenlund, M.R. (2021). Lærerens arbeid med å forebygge utvikling av negative elevroller. I: T. Lekang & T. Moen (red.) Tilpasset opplæring og tidlig innsats i ordinær undervisning og spesialundervisning. Universitetsforlaget. (s.222-241).

*Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47)

Hagtvet, B.E. & Klem, M. (2019). Tidlig forebygging med vekt på barns språkutvikling. I: E. Befring, K-A. B. Næss og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. 6. utg. Cappelen Damm Akademisk (s.196 – 213).

*Haug, P. (2016). Ein likeverdig skule i framtida? Om dei som strevar i skulen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, (2), 64-77.

*Haug, P.  (2017).  Å møte mangfaldet i opplæringa. I: Haug. P. (red.). Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Samlaget. (s. 9-30).

Haug, P. (2021). Spesialundervisning. Ei innføring. Samlaget. (150 sider)

Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R.S. Hausstätter, (red.). Inkluderende spesialundervisning. Fagbokforlaget (181-196).

*Hesselberg, F. og von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Gyldendal akademisk. (s. 259-275).

Holck, G. (2009). "Paradigmer i det spesialpedagogiske fagfeltet." Specialpædagogik (2): 17- 29.

Håstein, H. & Werner, S. (2014 a). Tilpasset opplæring i fellesskapets skole. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 19-55).

Håstein, H. & Werner, S. (2014 b). Spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset opplæring i vanlige klasser. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 136-164).

Idsøe, E. C. og Skogen, K. (2019). Spesialpedagogikk for barn med stort læringspotensial. I: E. Befring, K-A. B. Næss og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. 6. utg. Cappelen Damm Akademisk (s.570- 586).

*Ingebrigtsen, T. (2021) God avslutning- god begynnelse. Tidlig innsats i overgang fra barnehage til skole. I: T. Lekang & T. Moen (red.) Tilpasset opplæring og tidlig innsats i ordinær undervisning og spesialundervisning. Universitetsforlaget. (s.111-129).

Jenssen, E. S., og Roald, K. (2014). Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfellesskap. Kap. 1-3,

*Karlsen, E. J og Gjevikhaug, A C. (2020) Flerspråklige barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser. Gyldendal. (s.24-45)

Kristiansen, C.W. & Eggen, A.B. (2014). Vurdering som skapende læring. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 81-102)

*Lund, A. B. (2017). Mangfold i skolen. En ressurs? I: A. B. Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Gyldendal akademisk (s. 28-47).

*Lyster, S.A.H. & Frost, J. (2012). Lese- og skriveopplæring på språklig grunnlag. Forebygging av vansker, og tiltak for elever med spesielle behov. I: E.Befring og R.Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Cappelen (s. 341-365).

*Moen, T. (2021) Tilpasset opplæring og tidlig innsats: et forebyggende perspektiv. I: T. Lekang & T. Moen (red.) Tilpasset opplæring og tidlig innsats i ordinær undervisning og spesialundervisning. Universitetsforlaget. (s.23-40).

*Mjøs, M. (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. Hausstätter & S. M. Reindal (red.), Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte. Cappelen Damm Akademisk. (s. 84-98).

*Morken, I. (2009). Mangfold, inkludering og minoritetshierarki i nasjonale læreplaner. I: E. L. Dale (red.), Læreplan i et forskningsperspektiv. Universitetsforlaget. (s. 154-186).

Morken, I. & Karlsen, J. (2019). Migrasjonsrelaterte lærevansker. I: E. Befring, K-A. B. Næss og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. 6. utg. Cappelen Damm Akademisk (s. 548 -566)

Mossige, M. & Bunting, M. (2014). Tilrettelegging for elevene som aktører i eget læringsarbeid. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 103-122).

Nilsen, S. (2019). Spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 615-642). Cappelen Damm Akademisk.

Nordahl, T. (2014) Eget barn som en del av fellesskapet. Om tilpasset opplæring og samarbeid mellom hjem og skole. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 123-135)

Nordahl, T. m.fl. (2018). Analyse av dagens system. I: Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (s. 215-230). https://nettsteder.regjeringen.no/inkludering-barn-unge/files/2018/04/INKLUDERENDE-FELLESSKAP-FOR-BARN-OG-UNGE-til-publisering-04.04.18.pdf

*Nygård, M. (2017). Språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Hva krever det av læreren? I: A. B. Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Gyldendal akademisk (s. 188-211).

Palm, K. (2014). Flerspråklige elever og tilpasset opplæring. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 183-200).

Reindal, S. M. (2019). Spesialpedagogikk: noen etiske problemstillinger og normative teorier. I: E. Befring, K-A. B. Næss og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. 6. utg. Cappelen Damm Akademisk (s. 74 -87).

*Sigstad, H.M.H. (2017 a). Utviklingshemming. Hva er utviklingshemming? Definisjoner og beskrivelser. I: A-L Rygvold og T. Ogden (red). Innføring i Spesialpedagogikk. (s.132-160)

*Sigstad, H.M.H. (2017 b). Vennskap på like fot – inkludering av elever med utviklingshemning. I: S. Nilsen (red.) Inkludering og mangfold – sett i spesialpedagogisk perspektiv. Universitetsforlaget. (s.199-219).

Stray, T. & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk (s. 56-80).

*Tangen, R. (2012). Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk- en introduksjon. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Cappelen (s. 17-22).

Tangen, R. (2019). Elevers skolelivskvalitet. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 680-701). Cappelen Damm Akademisk.

Åmot, I. & Ytterhus, B. (2019). Spesialpedagogiskarbeid i barnehagen. I E. Befring, K.-A. B. Næss & R. Tangen (Red.), Spesialpedagogikk (s. 589-614). Cappelen Damm Akademisk.

Det forutsettes videre at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage, deler av læreplanverket for skole, relevante lover og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Det vil bli vist til tilleggslitteratur i forbindelse med forelesningene.

Anbefalt lesning før studiestart:

Bunting, M. (red.) (2014). Tilpasset opplæring - i forskning og praksis. Cappelen Damm Akademisk.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Befring, E. (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Universitetsforlaget.

Buli-Holmberg, J., Nilsen, S., & Skogen, K. (red.). (2015). Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid. Cappelen Damm Akademisk.

Ellingsen K. E. (red.). (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Universitetsforlaget

Reegård, K., & Rogstad, J. (red.). (2016). De frafalne. Om frafall i videregående opplæring - hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? Gyldendal akademisk.

Røthing, Å. (2017). Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag. Cappelen Damm Akademisk.

Anbefalt skjønnlitteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Aschehoug.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Forlaget Oktober AS.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Kagge forlag