Forkunnskapskrav

Fullført og bestått P101-104, eller tilsvarende.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i bachelorgrad i pedagogikk

Innledning

Studiet belyser grunnlagstenkning og prinsipiell begrunnelse for familiepedagogikk som fag. Familiepedagogikken setter søkelyset på familiens betydning for barns oppdragelse og danning i et flerkulturelt samfunn. Fokus rettes mot de endringer som har skjedd i familiens indre funksjon, men også dens rolle og funksjon i samfunnet. Forholdet mellom foreldres primære oppdragelsesmandat, barns rettigheter og samfunnets ansvar for barns oppdragelse og danning drøftes. Familiepedagogikken tar opp utfordringer i samarbeidet mellom familie og profesjonelle oppdragelsesinstitusjoner. Studiet tar også opp utsatte familier og ulike tiltak for familier som trenger ekstra støtte eller hjelp.

Det som er formulert under overskriften "Læringsutbytte" i emneplanen griper ikke formålet for pedagogikkstudiet som helhet. Kompetansemålene sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper og ferdigheter, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten har

• Kunnskap om grunnlagstenkning og begrunnelse for familiepedagogikk
• Kunnskap om ulike familieformer og familiesituasjoner i et flerkulturelt samfunn
• Kunnskap om oppdragelsesmandat, barns rettigheter og utfordringer knyttet til foreldres og samfunnets ansvar og for barns oppdragelse og danning
• Kunnskap om forskning på familiens funksjon og oppfatninger om barneoppdragelse
• Kunnskap om utfordringer utsatte familier kan stå overfor
• Kunnskap om ulike former for omsorgssvikt
• Kunnskap om foreldrestøtte og ulike familiepedagogiske tiltak

Ferdigheter

Studenten

• Kan drøfte ulike familiers rolle og betydning for barns oppdragelse og danning.
• Kan analysere forholdet mellom familiens og det offentliges ansvar for barns oppdragelse og samfunnets barne- og familiepolitikk.
• Kan drøfte utfordringer samarbeid om oppdragelse kan innebære i et flerkulturelt samfunn
• Kan vurdere og drøfte problemstillinger knyttet til barn som opplever omsorgssvikt.
• Kan vurdere ulike former for familiestøtte og familiepedagogiske tiltak.

 Generell kompetanse

       Studenten

• Har innsikt i grunnleggende forutsetninger for oppdragelse av barn
• Har kunnskap om familiens rolle og betydning for barna og barneoppdragelse
• Har kunnskap om prinsipper for samarbeid om barnas oppdragelse mellom familien og andre oppdragelsesinstitusjoner i samfunnet.
• Har innsikt i og forståelse for de utfordringer familier i utsatte situasjoner kan stå overfor.
• Har kunnskap om foreldrestøtte og familiepedagogiske tiltak.

Innhold

• Grunnlagstenkning og begrunnelse for familiepedagogikken
• Ulike familieformer og familiesituasjoner, familiens indre funksjon.
• Teorier og modeller som belyser familiens rolle, betydning og funksjon i barneoppdragelsen i et flerkulturelt samfunn.
• Utfordringer i samspillet mellom foreldremandatet, barns rettigheter og samfunnsmandatet
• Aktuell forskning om familiens rolle og funksjon i oppdragelsen av barna
• Ulike oppdragelsesteorier og oppdragelsesstiler
• Barn og foreldre i utsatte familier
• Ulike perspektiv på samarbeid mellom hjemmet og andre oppdragelsesinstitusjoner

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning blir gitt gjennom forelesninger og det vil bli lagt vekt på dialog og engasjement fra studentene. Studiet krever evne til og øvelse i å kunne analysere og kritisk drøfte familiens rolle og betydning for barnas oppdragelse og danning. Undervisningen vil bygge på nyere forskning men også peke på dagsaktuelle hendelser som løftes fram i media. Undervisningen vil reise problemstillinger knyttet til utfordringer familien står overfor i et flerkulturelt samfunn der også andre oppdragelsesinstitusjoner har et ansvar for barnas oppdragelse og danning.

Arbeidsomfang

ca.450 timer

Arbeidskrav

Ingen obligatoriske arbeidskrav.

Avsluttende vurdering

• 6 timer skriftlig eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Progresjonskrav

Ingen

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

10 stp reduksjon mot P202 Familiepedagogikk

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Litteratur og faglige ressurser

Litteraturen er under revisjon, det vil bli enkelte endringer før studiestart.

Litteratur merket * foreligger som digitalt kompendium i Canvas. Totalt: 973 s.

Becher, Andreassen, A. (2006). Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre .  Bergen: Fagbokforlaget.  Kap. 1,3,4,5, 6. (102 s.)

Borge, A. I. H. (2018). Resiliens: Risiko og Sunn Utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.  (kap. 1, 4) (63 s)

* Brenna, L.R. (2008). Foreldre som barnas første og viktigste lærere. I: Glaser, V., og Bølstad, J. (red.): (2008). Moderne oppvekst: Nye tider, nye krav. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9. (14 s.)

Bø, B. P. og Olsen, B. R. (2008). Utfordrende foreldreskap. - Under ulike livsbetingelser og tradisjoner. Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 7, 8, (47 s).

Demri, A. S. og Gundersen, T. (2016). Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 7/2016, Del 1-4 (111 s) http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2016/Tjenestetilbudet-til-familier-som-har-barn-med-funksjonsnedsettelser

Dencik, L., Schultz Jørgensen. P., og Sommer, D. (2008). Familie og børn i en opbrudstid. København: Hans Reitzel. Kap. 5 (98 s.)

Drugli, M. B. og Nordahl, T. (2016). Samarbeidet mellom hjem og skole. En oppsummering av aktuell kunnskap om hva som skaper et godt samarbeid mellom hjem og skole. Oslo: Utdanningsdirektoratet. (34 s) https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/samarbeid/hjem-skole-samarbeid/samarbeidet-mellom-hjem-og-skole/

Ellingsæter, A. og Widerberg, K. (red.) (2012). Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 3-5, 7-9, 13-15 (Totalt, 164 s).

Engebrigtsen, A. (2012). Omsorg og barn utenfor barndom . i K. Eide (Ed.), Barn på Flukt- Psykososialt Arbeid med Enslige Mindreårige Flyktninger  (pp. 157-179) (22 s)

Evenshaug, O., og Hallen, D. (1997). Familiepedagogikk: Oppdragelsens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kap. 1, 2-5, 20. (55 s.)

Kalisha, W. (2020). Being an unaccompanied- a dilemma for policy? Representations of unaccompanied teenagers in Norwegian policy. Diaspora, Indigenous, and Minority Education, 14:3, 177-190, DOI: 10.1080/15595692.2020.1753695.

*Killén, K. (2008). Omsorgssvikt og barnemishandling. I: Ø. Kvello. (red.): Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 19. (25 s.)

* Kvello; Ø. (2008). De mest betydningsfulle sosialiseringsarenaer og agenter. I: Ø. Kvello. (red.): Oppvekst: Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6. (23 s.).

Nilsen; W; Skipstein, A; Gustavson, K. (2012). Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: Konsekvenser for barn og unge. Rapport 2012:2 Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. (40s). http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf

*Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre - en solidarisk kamp for barnets beste. I: R.I. Skoglund og I. Åmot. (red.): Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. (25 s.).

Sommer, D. (2014). Barndomspsykologi. Små barn i en ny tid. Bergen: Fagbokforlaget. 2. utg. , Kap. 2-5 (172 s)

Kalisha, W (2020).Being an unaccompanied- a dilemma for policy? Representations of unaccompanied teenagers in Norwegian policy.https://www.tandfonline.com/loi/hdim20